Tvinges til å gi fra seg undervisningstimer til kolleger

– Det er jo ikke heldig for elevene. Jeg skulle helst hatt de timene selv og hatt oversikt over hvordan undervisningen gikk, sier Kjersti Marie Heldaas. 

Hun er underviser flere klasser i samfunnsfag, geografi og norsk i videregående skole i Vestfold, men på grunn av timetallet i norskfaget endte hun opp med 104 prosent stilling. Det ville ikke skoleeier ha noe av, så hun må gi fra seg timer til en kollega. 

– Heldigvis får elevene fortsatt undervisning av en kvalifisert lærer, men både han og jeg får jo merarbeid ved at vi må orientere hverandre om av hva elevene har gjennomgått. Jeg hadde aller helst hatt disse timene selv, men jeg må nok gjøre det jeg blir bedt om, sier Heldaas. 

– En uheldig praksis

For rundt fem år siden ble det administrative systemet Visma InSchool gradvis innført i alle offentlige videregående skoler. Nå har Sintef, på oppdrag fra Utdanningsforbundet, gjennomført en undersøkelse blant lærere og skoleledere om hvordan det har gått.

De peker blant annet på at systemet fører til redusert metodeansvar, færre tverrfaglige aktiviteter og som i Heldaas' tilfelle: mer deling av fag mellom lærere. 

– En uheldig praksis er tilfeller der de velger å dele et fag mellom to eller flere lærere for at timene skal «gå opp» i VIS. Da er det systemet som styrer pedagogikken, og ikke omvendt, heter det i rapporten. 

Forskerne peker på et eksempel der en tillitsvalgt fortalte at en lærer måtte ha én time per uke mens en annen har de fire resterende timene i en klasse.

Tungvint å endre timeplanen

Heldaas mener dessuten Visma-systemet er tidkrevende. 

– Det er veldig mange klikk som må til for å føre fravær for eksempel, sier hun. 

– Og det er tungvint å bytte om på timeplanen. Jeg har for eksempel geografi og samfunnsfag i samme klasse i år, noe som i teorien gjør at man kan jobbe mer tverrfaglig og skape bedre læringsforhold for elevene. 

Iblant kan det være behov for å fortsette med geografi en ekstra økt, og heller ta samfunnskunnskap uka etter. 

– Men det er umulig å gjøre slike tilpasninger om det ikke meldes inn i forkant. Man må skjematisk forholde seg til Visma og hvilket fag som står på timeplanen den økta, sier hun.

I Sintef-rapporten opplyser lærere at de har droppet samarbeidsprosjekter fordi det ikke går an å føre timer i flere fag samtidig.

– Det har ikke vi gjort. Vi har et bærekraftprosjekt på våren, og da fører lærerne som er med timer som vanlig. Jeg er mest oppgitt over hvor tidkrevende systemet er når en skal gjøre noe, sier Kjersti Marie Heldaas.

Undertid

I Sintef-undersøkelsen er dette listet opp som funn:

• Økt deling av fag mellom lærere for å få timeplanen til å gå opp. Dette svekker kontinuitet og faglig oppfølging for elevene.
• Redusert metodeansvar: Lærere opplever at systemet styrer undervisningen mer enn pedagogiske vurderinger gjør.
• Yrkesfaglig fordypning (YFF): I noen fylker får lærere kun godskrevet to tredjedeler av timene til oppfølging av elever i praksis, noe som oppleves som urimelig.
• Økt arbeidsmengde: Lærere og skoleledere rapporterer om merarbeid knyttet til registrering, justeringer og kontroll av timeplaner og fravær.

Rapporten tar også for seg undertid og vikartimer. 

Undertid handler om hvor mange undervisningstimer den enkelte lærer har. Hver lærer i grunn- og videregående skole har et visst antall årsrammetimer med undervisning (for eksempel ca. 741 timer på barnetrinnet, 657 på ungdomstrinnet, 604 på videregående, avhengig av fag og trinn).

Dersom en lærer i en periode ikke får fylt opp denne plikten med undervisning, regnes dette som undertid. 

– Jevnt over sier de plasstillitsvalgte at de bruker betydelig mer tid nå enn tidligere, på å bistå medlemmer til å tolke egen lønnsslipp, registreringsverdien på egen ‘undertid’, hvilke vikartimer som godkjennes som overtid og ikke, heter det i rapporten. 

Et eksempel blir trukket frem der en faglærer ble bedt om å avspasere alle timene i faget de siste ukene av terminen, slik at en lærer med undertid kunne gå inn i klassen for å oppfylle timetallet sitt.

– Dette er jo helt klart praksiser som strider imot god opplæring og god arbeidspraksis, står det i rapporten. 

Utdanningsnytt har forsøkt å få kontakt med Vestfold fylkeskommune mandag. Vi har foreløpig ikke fått svar på våre spørsmål.