Gi 6-åringene en førskole

I dag har statsministeren lovet alle de yngste skolebarna en ny og bedre skolehverdag. Han har gitt Utdanningsdirektoratet i oppdrag å finne ut hvordan man får et bedre tilbud for de minste barna.

Utdanningsforbundet er svært glad for at regjeringen tar initiativ til å skape en bedre skolestart. Evalueringen av seksårsreformen har vist at 5- og 6-åringene trenger mer lek og læring på egne premisser. Utdanningsforbundet har klare tanker om hvordan et nytt første år bør se ut, og mener statsministeren bør lytte til lærerne.

Et overgangsår

Utdanningsforbundet mener at det er behov for et tydeligere «overgangsår» mellom barnehage og skole. Et førskoleår som kan gi alle barn et godt møte med skolen. Dette året kan regnes inn i den obligatoriske 10–årige grunnskolen, men være noe annet enn 1. klassen, slik vi kjenner den i dag. Barn skal ha rett og plikt til å starte på førskolen i august det året de fyller 6 år, og starte i førsteklasse året etter.

En slik ordning har både Danmark og Sverige, dette er altså et velprøvd tilbud. Med en slik skolestart vil norske barn få opplæring som likner mer på den som andre nordiske barn får.

Etter vår vurdering er det mange gode argumenter for et slikt år: Skolen vil få tid og mulighet til å bli godt kjent med elevene og deres familier, og barna får tid til å bli kjent med hverandre og med forventningene som ligger til elevrollen. Og så vil lærerne få god tid til å bygge trygge og gode klassemiljø, observere, bli kjent med og følge utviklingen til den enkelte, og tilpasse innhold og arbeidsmåter. Vi mener behovet for utsatt skolestart for elevene vil bli mindre, fordi skolen vil kunne møte elevene som individer og bygge fellesskap. 

Et slikt førskoleår vil også bidra til at barnehagen kan innfri sitt formål, som er å gi barna en god barndom, og mulighet for lek og opplevelse av mening og fellesskap. Forventningen om «skoleforberedelse» i barnehagen fører mange steder til mer stillesitting – og mindre selvvalgt lek og medvirkning for barna.

Eget formål og innhold

Førskoleåret bør ha et eget formål, og dette må beskrives i lovverket. Det tror vi vil gi stabilitet og forutsigbarhet.

Førskoleåret skal møte et mangfold av elever, på ulike utviklingstrinn. Mange barn gleder seg til å lære, og forbinder skolestart med lesing, skriving og regning. Førskoleåret bør derfor gi undervisning gjennom fag og fagområder, med mål om å legge til rette for utvikling og læring gjennom tverrfaglighet, utforsking og skapende aktiviteter.

Samtidig skal førskoleåret møte og romme barn som trenger mer tid til å leke, løpe, hoppe og danse. En stor del av undervisningstimene bør derfor brukes til lek og fysisk aktivitet, noe som allerede er gjort flere steder med gode erfaringer. Bruk av naturen og barnas nærmiljø vil kunne være et alternativ til klasserommet. Men også innearealene i den nye førskolen bør preges av variert utstyr og gode muligheter for aktivitet.

Bemanning og kompetanse

Hvem skal jobbe med 6-åringene? Det er i dag knapphet på både barnehagelærere og lærere i grunnskolen. Vektlegging av barns egeninitierte lek kan peke mot barnehagelærere, som kan mye om pedagogisk arbeid med barns medvirkning og selvvalgte lek. Men dette er også en del av kompetansen til lærere i de første trinnene.

Førskoleåret skal være en mulighet for å vokse inn i elevrollen. Derfor er det gode argumenter for at skolens lærere møter førskolebarna, og har mulighet til å følge dem videre inn i 1. klasse. Det er viktig å presisere at et førskoleår er skole, hvor barna er elever, fellesskapet er en klasse, og lærerrollen like kompleks som i resten av opplæringsløpet. Det vil være behov for god lærertetthet, og god lærerkompetanse i et slikt opplæringstilbud.

Gjennom å lytte til lærerne kan vi sammen gjøre skolehverdagen bedre for 5- og 6-åringene, og bidra til å dempe frustrasjonen som noen elever opplever i møte med elevrollen. Hvis vi starter planleggingen av en førskole nå, så kan kanskje de første elevene starte i 2030. Det ville være en strålende nyhet for norske barn.