MEST LEST
Debatt
Korte videoer
Hør podkastene våre her
La barnets stemme styre samtalen
Debatt: God ASK-praksis krever at barnets initiativ, interesser og uttrykksformer får styre samspillet.
Publisert
Barn som ikke uttrykker seg gjennom tale, har ikke mindre å si. Men hva skjer når verktøyene som skal gi barnet en stemme, samtidig begynner å styre hva barnet får anledning til å snakke om?
Alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK) er utbredt i arbeid med barn og unge som trenger støtte til å uttrykke seg når talespråk er vanskelig. I vårt arbeid med spesialpedagogikk og kommunikasjonsutvikling er vi opptatt av hvordan barns kommunikasjon kan fremmes gjennom et bredt repertoar av uttrykksmåter.
Målet er at alle barn skal kunne uttrykke seg og bli forstått. Det krever kunnskap om hvordan ulike kommunikasjonsformer kan anerkjennes og utvikles, for eksempel bruk av bilder, peking, tegn, konkrete gjenstander og tekniske hjelpemidler. Tilpasset det enkelte barnet kan ulike språklige symboler og uttrykksformer tas i bruk. ASK er i dag en del av hverdagen for mange familier, barnehager og skoler.
Kommunikasjon er mer enn ord
Når vi underviser om ASK, handler det derfor ikke først og fremst om å lære bestemte teknikker eller systemer. Det handler om å finne fram til hvordan hvert enkelt barn kan uttrykke seg, bli forstått og få reell innflytelse i kommunikasjon med andre.
Teknikkene som brukes ved ASK er mangfoldige og tilpasses det enkelte barn gjennom utprøving og bruk. ASK kan for noen barn være en støtte i en overgangsperiode fram til barnet utvikler talespråk, mens det for andre blir en varig kommunikasjonsform som videreutvikles gjennom oppveksten. I likhet med retten til norsk tegnspråk er også ASK forankret i barnehage- og opplæringsloven. Barn som ikke enkelt utvikler talespråk, skal ha mulighet til å uttrykke seg og bli hørt. ASK styrker dermed barns rett til tilgjengelig kommunikasjon og fremmer samtidig deltakelse og inkludering.
ASK kan være nyttig for flere. Kompetanse i ASK har vist seg å være nyttig for mange barn: barn med spesifikke språkvansker, barn som ennå ikke har lært majoritetens talespråk og de stille og forsiktige barna. ASK gir oss alle et større repertoar for å forstå og svare på mangfoldige måter å uttrykke seg på.
Når hjelpemiddelet styrer samtalen
En utfordring med ASK er at teknikker og hjelpemidler tas i bruk uten at man samtidig har et bredt og åpent blikk på barnets kommunikasjon og situasjon. Et hjelpemiddel som skal utvide barnets muligheter, kan få motsatt effekt dersom det blir for styrende. Vi vil peke på dilemmaer med bruk av ASK og problematisere følgende:
Hvordan kan ASK støtte åpne samtaler og ikke bli voksenstyrte instrukser? Hvordan fremme ASK på måter som løfter fram samtaler rundt barns synspunkt og interesse?
Barnets initiativ må komme først
Samtaler skapes i samspill. Vi lytter, uttrykker oss og responderer på hverandres uttrykk ut fra situasjon, interesse og motivasjon. For at en samtale skal utvikle seg, må barnet oppleve at egne initiativ og uttrykk blir sett, forstått og får påvirke det som skjer.
Barn med kommunikasjonsutfordringer kan få færre erfaringer med åpne og utforskende samtaler. For barn som bruker ASK, kan kommunikasjonen lett bli styrt av voksnes spørsmål, instruksjoner og valg av symboler i så stor grad at det blir den voksne som definerer både temaet og barnets muligheter for å delta. ASK skal åpne for dialog, valg og medvirkning – ikke begrense samtalesituasjoner.
Derfor må den voksne være oppmerksom på barnets interesser, signaler og initiativ, også når et nytt hjelpemiddel krever mye oppmerksomhet. Oppmerksomheten må først og fremst være rettet mot barnet og samspillet – ikke mot ASK-verktøyet.
I en pågående studie beskriver pedagoger i barnehage dette som en utfordring: «en ulempe med bruk av ASK er at selve dialogen står i fare for å falle bort», «man kan lettere gi instrukser og mindre gjensidig kommunikasjon» og «en ulempe er at kommunikasjonen blir mer ensidig enn gjensidig».
Vi deler pedagogenes bekymring. Bruk av ASK kan gjøre kommunikasjonen mer voksenstyrt, preget av instrukser og mindre gjensidig dialog. Valg av begreper og materiell kan også begrense barnets mulighet til å påvirke kommunikasjonen. ASK er en rettighet og skal bidra til deltakelse og fellesskap. Derfor må bruken vurderes og utvikles i takt med barnets behov – både her og nå, og med tanke på framtidige kommunikasjonsmuligheter.
Se barnet før du ser hjelpemiddelet
ASK skal tilpasses barnet og utvide mulighetene for kommunikasjon. Oppmerksomheten må derfor være rettet mot barnets initiativ, interesser og intensjoner – ikke mot hjelpemiddelet i seg selv. For møter med barn som har språkvansker og som har behov for ASK i sin hverdag i barnehage og skole, har vi noen klare oppfordringer:
Anerkjenne barnets uttrykk. Vær nysgjerrig på hva barnet er opptatt av og ønsker å formidle.
Se mulighetene i samspillet. Skap rom for deltakelse, utvikling, glede og fellesskap.
Lytte til alle uttrykksformer. Tale, kropp, blikk, peking og tegn er alle måter å kommunisere på.
Vurdere og tilpasse underveis. Prøv ut løsninger og juster dem i takt med barnets behov og utvikling.
God ASK-praksis handler ikke om å mestre et hjelpemiddel, men om å kunne kommunisere og delta i ulike situasjoner. Møt barnets uttrykk som meningsfulle, og del kunnskapen med andre.
Barn som ikke bruker ord, har like mye på hjertet som andre. Derfor må ASK brukes på måter som åpner samtalen, følger barnets initiativ og gir reell mulighet til å bli hørt.
Hvert år gir det mange barn en ny start til å finne sin stemme og uttrykksform. Vi heier på alle åpne språklige møter og dager der kommunikasjon deles, felleskap utvikles og der det skapes rom for utvikling. Lykke til for alle som er rundt barn som utvikles i kontakt og samtaler via ASK!
