DEBATT
MEST LEST
Korte videoer
Hør podkastene våre her
FUS vil ha i pose og sekk
Debatt: FUS skal ikke innlede en lang debatt, men vil gjerne få mene at pensjonsløsningen vi har foreslått er bedre både for bedriften, og de ansatte.
Jeg vil gjerne få takke Ann Mari Milo Lorentzen for sitt innlegg 12. november, hvor hun tydeliggjør at ingen av partene i tariffoppgjøret mellom NHO Geneo, Fagforbundet, Utdanningsforbundet og Delta snakker usant.
For å ta det siste først: Lorentzen vil legge polemikken i media bort til vi har gått til mekling. Det er greit, men siden vi ikke har skrevet noe eget ennå, håper vi det oppleves som ok at FUS også kommer på banen med dette innlegget!
Det er helt riktig som Lorentzen sier at vi vektlegger ulike hensyn.
Les også: Brudd i FUS-forhandlingene: – Jeg håper virkelig at de tenker seg godt om
Les også: FUS-ansatte må beholde livsvarig pensjon
Jeg er helt uenig i at vi «dynker ansatte med ensidig informasjon». Vi har fått en rekke spørsmål fra de ansatte i FUS, og vi har etter beste evne forsøkt å svare ut de.
Vi har vært tydelige på at innskudd ikke gir livsvarig pensjon på samme måte som Folketrygden eller hybridpensjon gjør. Men vi har også forklart at man kan velge hvor lenge man vil ha utbetalingen, og at lovens minimum er 10 år. Det er neppe noen som vil velge 130 år som utbetalingstid, men de fleste bør, og vil bli anbefalt, å velge en utbetalingstid som ikke er mindre enn 20 år hvis man går av som 67-åring.
Vi har ikke lagt skjul på dette, eller at vi ikke får lov til å spare mer for kvinner enn menn, eller at innskudd ikke har nullgaranti.
Og vi har vært tydelige på å si at en innskuddsordning er det eneste bærekraftige alternativet for bedriften, gitt et pensjonstilskudd på 11 prosent.
Men vi mener faktisk, fra skosåla og opp, at når vi ser alt under ett, så gir innskudd muligheten for en pensjonist-tilværelse med langt mer romslig økonomi for våre ansatte. Noen ganger er ikke verden et kynisk nullsumspill, man kan faktisk få i både pose og sekk.
Det er fordi vi har gjort beregninger av hva nullgarantien har vært verdt siden barnehageforliket, altså siden 2003 (vi har beregnet flere tidsperioder, for ordens skyld, og resultatet er gjennomgående det samme).
Og vi har lovet å justere arbeidsgivers sparesats, som i dag er fem for menn og seks for kvinner, til seks for alle, slik at ingen kommer dårligere ut.
Og vi har beregnet forskjell i avkastningen fra hybrid og innskudd, nettopp for å undersøke hvordan livet som pensjonist kan bli.
Det tallene viser, som vi baserer vurderingen vår på, er at innskuddspensjon ville gitt en ansatt som fyller 67 og går av med pensjon i år en mer romslig økonomi gjennom en pensjonstilværelse som kan vare i mange gode år. Ikke bare til 78. Ikke bare til 87, som er forventet levealder for en 67-åring i dag. Men selv over 33 år, til man blir 100 år, ville man fortsatt hver måned fått utbetalt mer med innskudd enn hybridordning.
For å kunne bruke tall fra den virkelige verden, er eksempelet over for en som fyller 67 i år. Unge arbeidstakere kan spare lenger og får derfor større «renters rente»-effekt, som Einstein kalte universets sterkeste kraft. Da blir den positive forskjellen enda større.
Det kan selvsagt gå helt på trynet i aksjemarkedet. Men beregningen som jeg viser til overfor omfatter faktisk finanskrisen, oljeprisfallet i 2013, Trump, Covid og Trump igjen, ikke akkurat en dans på roser.
Det er vårt perspektiv i forhandlingene: En ordning som gjør at FUS ikke taper penger på pensjon (det gjør vi i dag), og som kan gi våre ansatte mer romslig økonomi når de går av med pensjon etter et liv i verdens viktigste yrke.
Det syns jeg man må få mene, uten å bli anklaget for å undergrave fagforeningens arbeid.
Avslutningsvis vil jeg få takke Lorentzen for at hun er så tydelige på at dette ikke er en kamp om sannheten, men at vi rett og slett mener ulike ting. Det tåler vi fint. Vi støtter hennes oppfordring til å være ryddige, pålitelige og troverdige. Og vi er motivert til å finne enighet når det blir mekling.
