Lite boltreplass
for de minste

En ny studie viser at det er store forskjeller på hvor mye plass barn har til utelek i barnehagen. Utearealet per barn i barnehagene i Oslo varierer fra kun 5,3 til hele 203,4 kvadratmeter per barn. Førsteamanuensis ved Institutt for barnehagelærerutdanning ved OsloMet, Unni Vik, har målt opp uteområdene til alle de 463 ordinære barnehagene i Oslo. Hun har analysert hvordan størrelsen på utearealene henger sammen med befolkningstetthet – og med antall barn i barnehagen. Vik mener tallene er urovekkende. 

– Blir ikke tatt nok hensyn til

Unni Vik er bekymret for det som ser ut til å være en trend: Nemlig at barn får langt mindre plass til utelek og utforsking på uteområdene i barnehagene der folk bor tett. Det er også i de tettest befolkede bydelene vi finner de fleste store barnehagene som rommer flest barn. 

Resultatene fra studien viser at barnehager med mange barn har mindre uteplass per barn enn barnehager med færre barn. At barnehager med mange barn har mindre uteplass, kan ha konsekvenser for organiseringen av barnehagehverdagen, ifølge Vik.

– Der det er mange barn, må de kanskje organisere utetiden på en annen måte, fordi det ikke er plass til at alle avdelinger kan være ute samtidig. Dette kan potensielt påvirke hvor mye utetid barna får, sier hun. 

Forskeren er bekymret for at nye barnehager, som bygges for å romme flere barn i tett befolkede bydeler, får for lite uteareal. 

– Barna blir ikke nok tatt hensyn til i byplanleggingen, sier hun. 

Vik understreker at barnehagene kan kompensere ved å bruke areal som ligger utenfor gjerdet, men at det ikke er gitt at det finnes egnede og tilgjengelige områder i tettbygde strøk. 

– Dessuten har ikke alle barnehager alltid nok bemanning til å ta barna med ut på tur, sier hun.

Det som overrasket forskeren mest, var at variasjonene mellom barnehagene er så store. 

– Noe annet som overrasket meg, var hvor begrenset kunnskap vi har om de rammene som utgjør hverdagen til barn i barnehagen, sier Vik. 

Frem til 2006 fantes det en lovfestet norm for utearealene i norske barnehager. Den var på 33 kvadratmeter for barn mellom 0 og 3 år, og 24 kvadratmeter for barn mellom 3 og 6 år. I dag er kravene til utearealets størrelse med som en anbefaling i Kunnskapsdepartementets veileder for utforming av barnehagens utearealer. Det viser seg at 64 prosent av barnehagene i den nye studien hadde et uteområde som var mindre enn normen for de yngste, og at 33 prosent hadde et uteområde som var mindre enn normen for de eldste barna. 

– Dette viser at utearealene for barn er under press, og særlig i tett befolkede bydeler, der færre har et område som er stort nok i forhold til normen. 

Unni Vik håper at det blir gjeninnført et krav til utendørsareal i de barnehagene som bygges fremover. 

– Arealet er under press når byer fortettes. Derfor er det viktigere enn noen gang å sikre at barn får den plassen de trenger, fastslår hun. 

Forskeren er opptatt av at barn trenger plass til å kunne leke, skape sosiale bånd og utforske. 

– Utelekeplassen støtter en annen type lek enn det som lekes innendørs. Å være ute gir barna erfaringer med blant annet vær og årstider, som ikke kan erstattes ved å stå og se ut av vinduet. Utetid i barnehagen har sammenheng med utviklingen av blant annet sosiale og kognitive ferdigheter, sier Vik. 

– Hvordan er situasjonen andre steder i landet?

– Tidligere studier på nasjonalt nivå indikerer det samme. Uteområdene er mindre i tett befolkede områder. Disse studiene begynner å bli noen år gamle, så det hadde vært interessant å se den siste utviklingen her også.

I 2021 gikk SV til valg på å øke arealnormene for uteområdene. Sunniva Holmås Eidsvoll, utdanningspolitisk talsperson i SV, sier at de fortsatt mener gode, grønne uteareal i barnehager bør lovfestes – og at det bør være arealnormer for barnehager som gir barna nok plass.

– Barn trenger nok rom og gode grøntområder for å kunne leke og utfolde seg. Mange barn i dag har altfor lite av begge deler, sier Eidsvoll. 

Hun mener at det er altfor store variasjoner og synes det er leit at det går utover barna.

– Utelek i grønne omgivelser er viktig å verne om, med tanke på barnas helse, utvikling og trivsel, fastslår Eidsvoll. 

Mangler tomter

Byråd for utdanning i Oslo, Julie Remen Midtgarden (H), sier variasjonen i størrelse, beliggenhet og utforming blant annet skyldes tilgang på ledige og egnede tomter. Samtidig er behovet for barnehageplasser stort, understreker hun. Byråden er ikke enig i at det bør være lovfestede krav til utendørsareal i barnehagene. 

– En streng, lovfestet nasjonal norm kan gjøre det nærmest umulig å etablere barnehageplasser der behovet er størst, sier hun.

Midtgarden mener det viktigste er at barna har tilgang til gode og varierte uteområder. 

– Det handler ikke bare om antall kvadratmeter, men også om kvaliteten på arealene, hvordan de er utformet – og hvilke muligheter barnehagen har til å ta i bruk parker, naturområder og andre utearenaer i nærmiljøet.

    – Hva tenker du om at de fleste av barnehagene i studien hadde et uteområde som var mindre enn normen for de yngste barna?

– Selv om barnehagene i utgangspunktet bør følge den veiledende normen for uteareal, er det ikke avgjørende hvor mange kvadratmeter uteområdet i barnehagen består av. Det viktigste er at barna har gode steder å leke og utforske, at uteområdet gir rom for lek og variasjon – og at det er trygge rammer. Det betyr at barnehagene med lite eget uteområde skal legge til rette for at barna får gode uteopplevelser på andre måter i tillegg, som for eksempel gjennom jevnlige turer til parker, skog eller andre grønne områder.

Eikenøtten barnehage har størst uteareal per barn i Oslo. – Noen foreldre velger oss på grunn av uteområdet, sier styrer Monika Mikesova.

Eikenøtten barnehage er foreldredrevet og har 15 barn i alderen ett til seks år.  Her har de hele 203,4 kvadratmeter uteareal per barn. 

– Det er små forhold her, og foreldrene er sammensveisede. Barnehagen passer ikke så godt for foreldre som ønsker å være anonyme, sier styrer Monika Mikesova. 

    Om vinteren lager foreldrene skøytebane når det er mulig å få til. Barna går opp sine egne skiløyper, og store snøhauger blir til perfekte akebakker. 

– Vi er ute året rundt. De eldste er ute hver dag. Også på de kaldeste dagene er de ute minst en halvtime. De yngste barna har rundt ti dager der de ikke er ute fordi det er for kaldt eller for glatt, sier pedagogisk leder Andreas Opsahl Furuset. 

Om våren og sommeren er barna ofte ute hele dagen. Det er god plass til å sykle, løpe, turne, spille fotball og lage hinderløyper. 

– Barna har trær å klatre i, trestubber de kan plukke på – og gode muligheter for å studere maur og insekter, sier Furuseth.

    Flere foreldre velger denne barnehagen nettopp på grunn av det store og fine uteområdet, ifølge Mikesova og Furuseth. Magnus Øksnes, pappaen til Mons (2), er én av dem.  

– Da vi nylig flyttet, fikk vi anbefalt denne barnehagen. En venninne av meg, som selv har hatt barn her, kalte barnehagen for en gammeldags drøm, sier han. 

– En gammeldags drøm?

– Ja, jeg skal sjekke hva hun skrev, sier pappa Øksnes og fisker opp telefonen fra lomma. 

 Venninnen beskrev barnehagen som en gammeldags drøm med små forhold og barn i alle aldre. 

– Før gikk Mons i en barnehage med 100 andre barn. Her er det færre barn, blandet alder, mange voksne per barn og et uteområde med mye natur.