Ap sier nei til lovgrep om ytringsfrihet – advokat mener ansvaret skyves nedover

– Vi mener, på lik linje med KrF, at det Utdanningsnytt har vist med sin undersøkelse blant lærere om ytringsfrihet er svært bekymringsverdig, sier Malin Bye Sørensen (Ap). 

– Det er ikke bra at et flertall av lærerne opplever at de ikke har reell ytringsfrihet og ikke kan uttale seg om hverken jobben sin eller andre samfunnsspørsmål. (Se faktaboks)

Men trass i det forteller Sørensen, som er medlem i  kommunal- og forvaltningskomiteen, at Arbeiderpartiet i utgangspunktet ikke kommer til å støtte Krfs forslag om å endre kommuneloven for å sikre ytringsfriheten for lærere og andre kommunalt ansatte.

Ap er ikke enige i KrFs forslag til løsning, sier Sørensen. 

– Vi mener først og fremst at lærerne allerede har den samme ytringsfriheten gjennom dagens regelverk. Derfor tror vi ikke at endringer i regelverket er den riktige måten å møte dette på. Men det er helt klart en utfordring her.

Samtidig understreker hun at behandlingen av saken ikke har kommet langt.

Det er kommunal- og forvaltningskomiteen som skal behandle lovforslaget (se faktaboks). Målet, sier KrF, er å sikre at lærere kan delta i den offentlige debatten og varsle om kritikkverdige forhold i skolen uten å frykte sanksjoner fra arbeidsgiver.

Les også: Rødt støtter lovgrep om ytringsfrihet

Ap: – Lojalitetsplikten er viktig

Kommunal- og forvaltningskomiteens leder Hanne Stenvaag (R) har allerede uttrykt at Rødt kommer til å stemme for forslaget.

– Vi synes forslagene fra KrF er gode. Det er også positivt at de ikke bare handler om lærere, men om alle ansatte i kommuner og fylkeskommuner, sa Stenvaag til Utdanningsnytt. 

– Slik jeg ser det, handler forslagene om en ytringsfrihet som de ansatte allerede har. Oppslagene som har vært, viser likevel at det er behov for å konkretisere denne retten, sa hun også.

I og med at behandlingen av saken er på et tidlig stadie, kan ikke Malin Bye Sørensen si om Ap eventuelt vil fremme noen andre formuleringer til KrFs forslag.

– Vi må se hva som skjer i behandlingen, men vi er også er opptatt av å gjøre noe med denne utfordringen. Det er tydelig at det mangler både bevissthet og kunnskap i kommunene, og eventuelt fylkeskommunene, om hvordan lovverket er,  sier hun.

Og der Rødt og Stenvaag mener at lojalitetsplikten og tankegangen rundt den kanskje har blitt for dominerende, peker Sørensen på at lojalitetsplikten er viktig.

– Rødt viser til at ytringer er særlig viktige fordi dette handler om ansatte i offentlig sektor. Men vi vil også vise til at lojalitetsplikten nettopp er viktig fordi dette er offentlige tjenester, sier Sørensen. 

– Lojalitetsplikten er med på å verne samfunnets tillit til at offentlige oppgaver blir utført på en forsvarlig måte. Man skal ikke som ansatt kunne si eller gjøre ting som fører til at folk ikke lenger har tillit til at de blir behandlet objektivt, enten det gjelder skolen eller andre offentlige tjenester. 

Les også: – Uakseptabel ansvarsfraskrivelse

– Kommunene må få veiledning

Hun sier at lojalitetsplikten derfor har en funksjon også i kommunale ansettelsesforhold.

– Samtidig mener vi at det skal svært mye til før en kritisk, faglig fundert ytring som fremsettes på egne vegne, blir rammet av lojalitetsplikten. Lovlige ytringer er ikke i strid med lojalitetsplikten.

Hun understreker viktigheten av at arbeidsgiverne er innforstått med lovverket som gjelder.

– Vi må likevel sørge for at kommuneledelsen og arbeidsgiverne har tilstrekkelig kunnskap om dette, og ta tak i kommuner som eventuelt har retningslinjer som er i strid med regelverket. Kommunene må få veiledning.

Utdanningsnytt har gått gjennom retningslinjene og bestemmelsene for ytringsfrihet i alle landets kommuner. Jurister har gått over utdragene og konkluderte med at 120 av landets kommuner har en ordlyd eller bestemmelser som er problematiske. Enkelte mener de er et direkte brudd på Grunnloven. 

– Hvem skal ta tak i kommuner som har retningslinjer i strid med regelverket?

– Kommunene har jo selv ansvar for å følge lover og regler og om de bryter disse er det ulike statlige tilsyn som har i oppgave å ta tak i det, i dette tilfellet vil det vel være Arbeidstilsynet eller muligens Sivilombudet, sier Sørensen. 

– Jeg mener også at ansatte som opplever slike problemer, må bruke fagforeningene sine aktivt til å påpeke dersom noe er i strid med Grunnloven.

– Er det de tillitsvalgtes ansvar å ta tak i det som er i strid med loven?

– Det er ikke tillitsvalgtes ansvar å forhindre at andre handler i strid med loven. Men det hjelper ikke å vedta all verdens lover og regler, dersom ingen sier ifra når de brytes. Lokale tillitsvalgte og fagforeningene spiller i realiteten en avgjørende rolle ved å være de som kan si ifra og ta tak når man ser at arbeidsgiver bryter reglene, svarer Sørensen.

– Men mener dere at dette i større grad handler om kultur enn om lovverket?

– Det kan man si. I enkelte virksomheter tror man at man kan begrense de ansattes ytringer mer enn man faktisk kan. Det gjelder kanskje ikke bare kommunene og heller ikke bare lærerne.

Les også: Reagerer på punkt om «lojalitetsplikt»

Wessel-Aas: – Upresis beskrivelse

Jon Wessel-Aas er en av Norges fremste advokater innen blant annet ytringsfrihet og medierett, og har uttalt seg i flere av Utdanningsnytts saker om ytringsfrihet i skolen.

Wessel-Aas mener i korte trekk at Sørensen og Ap gir lojalitetsplikten for stor plass og ytringsfriheten for liten plass.

– Malin Bye Sørensens beskrivelse av hva lojalitetsplikten går ut på i denne sammenhengen, er upresis og lite treffende, innleder han overfor Utdanningsnytt.

Wessel-Aas peker på lojalitetsplikten og beskriver at man som arbeidstaker skal unngå å opptre på måter som undergraver eller motarbeider virksomhetens interesser.

– Tilliten til offentlige myndigheter og deres omdømme dreier seg først og fremst om at myndighetene utfører sine lovpålagte oppgaver på vegne av demokratiet på en korrekt måte, og at de legger til rette for en åpen og opplyst offentlig debatt om sin egen virksomhet.

Han påpeker at lojalitetsplikten, i motsetning til ytringsfriheten, ikke er grunnlovsfestet. Det er derfor arbeidsgiveren som må begrunne hvorfor en ytring eventuelt er illojal.

– Det kreves da at arbeidsgiver kan påvise at ytringen innebærer en åpenbar risiko for skade på arbeidsgiverens legitime og saklige interesser. 

Derfor mener advokaten at uønskede eller kritiske utsagn vanligvis ikke kan møtes med reaksjoner fra arbeidsgiver.

– Det grunnleggende problemet er at det stadig vedtas lokale regler og retningslinjer som er i strid med Grunnloven. De begrenser ytringsfriheten som loven skal beskytte, og ingenting av det Sørensen foreslår vil løse dette problemet.

Han er kritisk til Aps uttalelser.

– Retorikken om «all verdens lover og regler» svikter. Sørensen og hennes kolleger i regjeringen og på Stortinget kan ved et ganske enkelt lovvedtak sørge for at de grunnlovsstridige lokale reglene blir historie, i stedet for å overlate kampen til de ansatte og fagforeningene.

Les også: – Arbeidsgiver kan ikke slå ned på uønskede ytringer

Frp: – Uakseptabelt

Utdanningsnytt har også vært i kontakt med Helge André Njåstad (Frp), en av Fremskrittspartiets representanter i kommunal- og forvaltningskomiteen.

Han presiserer at Frp ikke har diskutert forslaget i stortingsgruppa ennå, og vil ikke si om Frp støtter forslaget eller ikke.

– På generelt grunnlag er ytringsfrihet en grunnleggende rettighet for Frp, samtidig som det er viktig at lærere ikke blander politiske og religiøse meninger inn i undervisningen, skriver han i en epost til Utdanningsnytt.

– Alle som bor i Norge har rett til å ytre sine meninger, likevel er det viktig å klargjøre at lærere har en rolle som kan bidra til å definere barns fremtid, derfor er det viktig for Frp at ytringsfriheten i en undervisningssammenheng ikke må gå på bekostning av hva elevene skal lære, mener Njåstad.

Han skriver videre at Frp ofte blir kontaktet av foreldre som opplever at barna blir utsatt for ytringer, politiske meninger og religiøse holdninger som ikke har grunnlag i lærerplaner.

– Det er problematisk.

– Det som likevel er viktig, er at lærere skal ha den samme retten til å delta i politiske diskusjoner om skolestrukturer og skolepolitikk på lik linje med andre i samfunnet. Det er uakseptabelt at lærere utsettes for represalier og andre konsekvenser for å bruke sin rett til å ytre meninger om politiske retninger, skriver Njåstad.

«Jeg har jobbet 25 år i skolen, og de kritiske røstene er blitt færre»

Kommunen ba rektorer være tilbakeholdne i media: – Dette går på ytringsfriheten løs