Regjeringen vil øke pensjonsalderen fra 2029
Er du født i 1967 eller senere, må du regne med høyere aldersgrenser for pensjon. Samtidig foreslår regjeringen et livsvarig tillegg til dem som har jobbet lenge og går av tidlig.
Regjeringen sender tirsdag forslag til nye pensjonsregler på høring. Dagens faste 67-årsgrense skal etter forslaget erstattes med en «normert pensjonsalder», som øker i takt med forventet levealder.
Også grensen for når det tidligst er mulig å ta ut alderspensjon, skal øke. Etter dagens regler er denne 62 år, forutsatt at opptjeningen er høy nok.
Endringene følger opp pensjonsforliket som sju partier på Stortinget inngikk i februar 2024.
– Vi lever lenger, og de fleste av oss er friske lenger. Derfor må vi også jobbe litt lenger hvis pensjonssystemet skal holde for barna og barnebarna våre, sier arbeids- og inkluderingsminister Kjersti Stenseng (Ap) i en pressemelding.
Første endring for 1967-kullet
Personer født i 1966 eller tidligere skal etter forslaget beholde dagens aldersgrenser. For dem som er født i 1967, vil grensene øke med omtrent tre måneder.
Deretter anslår regjeringen at aldersgrensene vil øke med rundt ett år per tiår. For personer født i 1976 kan det bety tidligste uttak ved rundt 63 år og normert pensjonsalder på 68 år.
For dem som er født på slutten av 1990-tallet, er anslaget henholdsvis 65 og 70 år.
Tallene bygger på dagens prognoser for levealder og kan endre seg.
– Ingen skal få en overraskelse når de nærmer seg pensjonsalderen. Jo tidligere du vet at du må jobbe litt lenger, jo bedre kan du planlegge, sier Stenseng i pressemeldingen.
Vil innføre slitertillegg
Regjeringen foreslår samtidig et nytt, livsvarig slitertillegg i folketrygden for personer med lang yrkeskarriere som går av tidlig.
– Mange av oss kan og vil jobbe lenger. Men noen har stått i jobb i over 35 år og kjenner at kroppen ikke orker mer. De skal ikke sitte igjen med en dårlig pensjon. Det er dem slitertillegget er for, sier Stenseng.
Fullt tillegg skal utgjøre 0,25 ganger folketrygdens grunnbeløp, om lag 34.000 kroner i året. Det skal gis til dem som tar ut hel alderspensjon fem år før normert pensjonsalder og oppfyller vilkårene. Ved senere uttak blir tillegget gradvis mindre.
Et av kravene er minst 35 år med pensjonsgivende inntekt på minst 2,5 ganger grunnbeløpet. Omsorgsopptjening skal telle med. Det stilles også krav til inntekten i årene før uttak.
Ordningen skal være uavhengig av AFP. Arbeidsinntekt over 0,25 ganger grunnbeløpet i et kalenderår etter uttak vil etter forslaget føre til at slitertillegget faller bort for godt.
Bedre pensjon for uføre
Forslaget omfatter også endringer for uføre, som ikke kan kompensere for levealdersjusteringen ved å stå lenger i jobb.
Regjeringen vil øke den øvre aldersgrensen for uføretrygd i takt med levealderen og gi uføre tre års lengre opptjening til alderspensjon enn i dag.
Satsene for garantipensjon og minste pensjonsnivå før uttak skal dessuten følge lønnsveksten. Aldersgrensene for blant annet sykepenger, dagpenger og arbeidsavklaringspenger skal øke i takt med pensjonsalderen.
Etter høringen tar regjeringen sikte på å legge fram et lovforslag for Stortinget våren 2027. Målet er at de nye reglene skal gjelde fra 2029.