Høgskolen må investere i studentfellesskapet
Debatt: Vi vil skape faglige og sosiale møteplasser, men trenger støtte fra høgskolen.
Jeg går femte året på lærerutdanningen ved HVL og har lenge jobbet for å få til en felles avslutning for avgangsstudentene. Så langt har det vist seg å være nærmest umulig. Lærerstudentene får sjelden anledning til å møtes på tvers av de mange fagene og klassene.
Da jeg ba Fakultet for lærerutdanning, kultur og idrett om økonomisk støtte til en felles avslutning, sendte jeg også med resultatene fra spørreundersøkelsen min. Av de 209 femteårsstudentene som svarte, vurderte 77 prosent interessen for en felles avslutning på 5 eller 6 på en skala fra 1 til 6. Fakultetet mente vi hadde gjort «et solid forarbeid», men svarte at det ikke hadde midler til å bidra. De viste til presset økonomi og hensynet til å behandle studenter fra alle studieprogrammene likt.
Da jeg spurte linjeforeningen vår om vi kunne samarbeide om den felles avslutningen, takket de nei. De forteller at de har begrenset med penger og kapasitet, og de vurderte den økonomiske risikoen som for stor. En volleyballturnering i gymsalen for 20 studenter er én ting. Å samle et helt kull på tvers av fag og klasser krever mer.
Likevel ser vi at linjeforeninger innen blant annet økonomi, bygg og landmåling samarbeider med bedrifter som ønsker kontakt med framtidige ansatte. Samarbeidet med næringslivet kan eksempelvis tilby bedriftspresentasjoner, fagkvelder og workshops. Vi som skal ut i den offentlige skolen, får ikke det samme tilbudet.
Et studentfellesskap bygger ikke seg selv
Å stifte en egen forening ble siste utvei. Den 4. november stiftet jeg og flere medstudenter Grunnskolelærerutdanningens Gradueringsgalla (GLUGG). Vi vil samle avgangsstudentene og skape faglige og sosiale møteplasser på vei inn i yrket. Det er fortsatt svært usikkert om vi i det hele tatt får inn nok penger til å gjennomføre avslutningen.
Etter fem år fordelt på ulike fag og klasser fortjener også vi å samles og markere det vi har fått til. Jeg mener HVL bør sette av en pott som lærerstudenter kan søke på når de selv tar initiativ til faglige og sosiale møteplasser.
Lærerutdanningen må oppleves som verdifull
Læreryrket er selve kjernen i samfunnet. Alt kan knyttes til skolen og utdanning. Likevel opplever mange lærere at samfunnet verdsetter profesjonen deres for lite. I TALIS-undersøkelsen fra 2024, publisert i 2025, mente bare to av ti lærere som svarte, at lærerprofesjonen er verdsatt i samfunnet.
Regjeringen har lagt fram flere tiltak for å styrke lærerutdanningen. Den vil gjøre studiet mer fleksibelt og praksisnært, sikre et bredt fagtilbud og gi studentene innflytelse på utviklingen av studiet. Likevel gikk søkningen til grunnskolelærerutdanningene svakt ned fra 2025 til 2026. I tillegg har Høgskulen på Vestlandet nylig vedtatt å flytte 360 studieplasser fra Fakultet for lærerutdanning, kultur og idrett til Fakultetet helse- og sosialvitenskap på bakgrunn av de fallende studenttallene.
Fellesskap gjør studiet mer attraktivt
Skal vi klare å motivere studenter til å ta en femårig utdanning som i den offentlige debatten blir kritisert for å være for lang og lite fleksibel, må vi se på hva studentene møter underveis. Vi trenger faglige utfordringer og støtte til å skape møteplasser der vi kan bygge et fellesskap og utvikle oss som framtidige lærere. Når det er vanskelig å få den støtten, kjenner jeg igjen noe av den manglende anerkjennelsen mange lærere opplever i yrket.
Studiebarometeret viser at det faglige og sosiale miljøet er blant forholdene som har sterkest sammenheng med hvor fornøyde studentene er med studiet. Derfor må vi prioritere fellesskapet i lærerutdanningen, og åpne opp for engasjement fra studentene.
Det brukes store ressurser på å utdanne lærere, blant annet til å kompensere praksisskoler og praksislærere for oppfølgingen av studentene. Når studiemiljøet henger så tett sammen med hvor fornøyde studentene er, bør støtte til fellesskapet være en del av investeringen i framtidens lærere.
Studentengasjement må derfor bli et tydeligere satsingsområde i arbeidet med å gjøre lærerutdanningen mer attraktiv.
Fra gode intensjoner til konkrete tiltak
HVL bør gjøre det lettere for oss å gå fra idé til gjennomføring. Når regjeringen vil gi studentene innflytelse på hvordan lærerutdanningen utvikles, bør HVL også gi oss mulighet til å forme studiemiljøet. Studentenes eget engasjement bør få en sentral plass i utviklingen av studiemiljøet.
På en fagkveld vi arrangerer selv, kan vi diskutere spørsmål vi er opptatt av som framtidige lærere. En sosial samling på tvers av kull gir oss anledning til å bli kjent med studenter vi ellers sjelden møter.
Høgskolen må tørre å investere i oss som faktisk valgte lærerutdanningen – utdanningen til «verdens viktigste yrke». Når det allerede investeres i vår faglige utvikling, bør det også være rom for å støtte fellesskapet som skal bære oss gjennom studiet.