Små grep kan hjelpe barn med hørselsutfordringer i barnehagen

Som barnehagelærer og audiopedagog erfarer Therese Widerø at det er for lite kunnskap om hørselsutfordringer i barnehage og skole.

– Mange vet ikke hva som skal til for å legge til rette for barn med nedsatt hørsel, sier Therese, som bor i Kristiansand. Rundt 840 barnehagebarn i Norge har nedsatt hørsel, viser tall fra Hørselsforbundet.

Skjult handikap

– Ofte er det små grep som skal til, men det krever kontinuerlig oppfølging og påminnelse, siden vi fort glemmer hørselsutfordringen. Det er et skjult handikap, og mange tror at et høreapparat fikser hørselen, slik som briller, men det gjør det ikke, sier Therese, som har jobbet som audiopedagog i 20 år. 

Hun har skrevet boken Jeg vil også være med som handler om Mia som har høreapparat. Boken gir kunnskap om hørsel – og forteller hva som kan gjøre det lettere å oppfatte hva andre sier.

– Jeg har lenge ønsket å skrive en barnebok om et barn med en hørselsutfordring, sier Therese, som er barnehagelærer med hovedfag i spesialpedagogikk og fordypning i audiopedagogikk.

I boken skriver hun at Mia liker frilek i barnehagen best, for da kan hun velge hva hun vil leke. Til tross for at Mia har høreapparat, er det ikke alltid hun hører så godt likevel.

– Kunne Mia i boken vært deg?

– Nei. Jeg var heldig. Jeg gikk i en hørselsbarnehage og hadde mange rundt meg med samme utfordring – og voksne som kunne tilrettelegge og gi meg god oppfølgning, svarer Therese.

 Gode og dårlige minner

Therese har et moderat til alvorlig hørselstap og fikk høreapparater da hun var ett år gammel. 

– Foreldrene mine hadde mistanke lenge før det, men det tok tid å få det avklart, sier hun.

Thereses minner fra hørselsbarnehagen er gode. Hun fortsatte i en hørselsklasse da hun begynte på skolen, der mye av undervisningen var på tegnspråk. 

Fra fjerde klasse begynte hun på nærskolen og fikk tilrettelagt klasserom med teppe og mikrofoner. Slik hadde hun det ut videregående skole, men med årene ble det flaut å ha sitt eget rom.

– Jeg følte meg veldig alene og annerledes. Det førte til at jeg prøvde å passe inn ved å late som at jeg hørte normalt. Blant annet skjulte jeg høreapparatene, forteller hun.

Lære å stå opp for seg selv

Erfaringer fra egen barndom har motivert Therese til å hjelpe dagens barn.

– Jeg ble barnehagelærer for å kunne gå videre til å bli audiopedagog. Barnehagepedagogikken er gull verdt som audiopedagog, sier Therese, som ikke kan jobbe i barnehage fordi det er for mye støy.

Hun har jobbet i audiopedagogtjenesten i Kristiansand kommune og som seniorrådgiver i Statped. I dag driver hun sitt eget firma som audiopedagog. Hun jobber med ett barn eller en liten gruppe barn i eget rom.

Therese erfarer at det er en stor fordel for barn med hørselsutfordringer å ha tilgang på faglig kompetanse, gjerne en audiopedagog, dersom barnet går i nærbarnehage.

– Dessverre er det mange som ikke blir så godt fulgt opp. Derfor brenner jeg for å spre kunnskap om hørsel, sier hun.

Noe av det viktigste Therese gjør i jobben sin, er å lære barn og unge å stå opp for seg selv.

– Jeg gir dem begreper og uttrykk de kan bruke for at andre skal oppfatte dem bedre. For eksempel «kan vi ikke sette oss bort dit? Her er musikken fra høyttaleren for høy», eller «jeg trenger å se deg for å høre deg», forklarer Therese.

Lærer barna energibalanse

Å høre dårlig er slitsomt og energitappende. Derfor er Therese opptatt av å lære barn om energibalanse.

– Energibalanse handler om å finne ut både hva som både gir og hva som tar energi. Mange tenker at det å hvile eller å sitte med skjerm gir energi, men sånn er det ikke alltid. Ofte kan det å være på tur eller høre på musikk gi mer energi – mens støy, utydelig tale, skumring og mørke tar energi fra barn med nedsatt hørsel, sier Therese.

Som audiopedagog reflekterer hun sammen med barna over hva som skaper glede og påfyll av energi. De bruker illustrasjoner og snakker om enkle situasjoner. Både situasjoner der alt er tilrettelagt ved hjelp av lys, avstand, god lyd og lite støy – og også krevende situasjoner. Det kan være under måltidet, der det er støy og for mørkt og vanskelig å oppfatte stemmer, forteller audiopedagogen.

– Felles for alle barna er aha-følelsen de får når vi setter ord på hvilke situasjoner som tar energi – og hvorfor de blir så slitne. Noen ganger viser det seg i form av sinne eller hyperaktivitet, forklarer Therese.

En god rollemodell

Generalsekretær Inger Helene Venås i Hørselsforbundet mener en audiopedagog som selv har opplevd å være barn med nedsatt hørsel, kan ha en ekstra god forståelse av hvordan barn med hørselstap opplever utfordringer i hverdagen.

– For barnet kan det føles ekstra trygt, sier Venås. Hun sier gode rollemodeller som også har et hørselstap, kanskje kan få barnet til å føle seg mindre usikker på fremtiden, sier Venås. 

– Barnet vil se at det å ha nedsatt hørsel ikke nødvendigvis trenger å sette store begrensninger for hvordan man kan leve livet sitt.

Det finnes ikke tall på hvor mange hørselshemmede som blir audiopedagoger.

– Vi har mange dyktige audiopedagoger i Norge, både med og uten egne hørselsutfordringer, sier generalsekretæren.