Jobber i barnehage og har nedsatt hørsel: – Åpenhet er helt avgjørende

– Å få vite at man har et betydelig hørselstap, er et sjokk, spesielt når man er 38 år. Men jeg velger å gjøre det beste ut av det, forteller Jannicke Skorstad.

Hun lukker døren bak seg inn til pauserommet i Eidanger barnehage i Porsgrunn. 

– Det var deilig med en lydpause nå, smiler hun.

Siden 2008 har hun jobbet som barne- og ungdoms- arbeider i barnehagen, og trives godt med både barna og kollegaene. Men for to år siden fikk hun en diagnose som gjorde at hun måtte gjøre noen endringer.

– Jeg er bevisst på at jeg ikke skal være en belastning for andre, så jeg har mye selvironi.

Samtidig er det viktig å være åpen om utfordringene, sier hun.

Medfødt diagnose

Under koronatiden begynte Jannicke å merke at enkelte lyder forsvant. Lyden av bølgeskvulp og blader som raslet i trærne ble borte. Ikke lenge etter fikk hun en vedvarende «dott» i øret. Beskjeden fra audiologen kom uventet.

Jannicke hadde et betydelig hørselstap – og mest sannsynlig hadde hun vært hørselshemmet hele livet. Det var først nå, etter en forverring, at hun oppdaget det.

– Det var en tøff beskjed å få, men jeg visste at jeg måtte samle inn så mye informasjon som mulig, forteller Jannicke.

Hun fant fellesskap i kurs og grupper for yrkesaktive med hørselstap. Etter hvert fikk hun høreapparat – og med det åpnet det seg en helt ny verden. Lyden av fottrinn, bilstøy og andre smålyder hun aldri tidligere hadde lagt merke til, ble plutselig tydelige.

Men det førte også til nye utfordringer. Lydene ble riktignok klarere, men også mer påtrengende. Særlig i en barnehage full av liv og små barn.

Les også: I Kornhaug barnehage barnehage har Eva gjort de ansatte mer bevisste på hva støy i barnehagen er.

En god arbeidsdag

Jannicke vet godt hvilke tiltak som gir henne en bedre arbeidshverdag. Ett av dem er å velge oppgaver som gir avbrekk fra høye lyder. Som å rydde etter måltider eller legge et barn til å sove. Hun er også bevisst på å samle barna i mindre grupper for å dempe lydnivået. Og alltid: lukke dørene.

– Når jeg er sammen med barna på et rom og dørene står åpne, kan lyder utenfra, som bestikk som klirrer, eller prat fra kjøkkenet, drukne ordene. Da får jeg ikke med meg alt som blir sagt, forklarer hun.

Den samme utfordringen oppstår i store grupper:

– Dette er jeg åpen om, både overfor kolleger og foreldre. Kanskje vi heller kan stå én til én, og ikke midt i en gruppe med mange barn. Om vi går til siden, er det ikke noe problem å få med beskjeder. Den åpenheten er kjempeviktig.

I fjor viste Jannicke en informasjonsfilm til kollegene sine som illustrerte hvordan lyder høres ut med hennes type hørselstap, et bassengtap.

– Jeg fikk gode tilbakemeldinger. De sa det ble lettere å forstå hva jeg faktisk hører og ikke hører.

Daglig leder Marianne Ostrøm i Eidanger barnehage forteller at de tilrettelegger så langt det lar seg gjøre i barnehagen.

Les også: Ansatte vurderer å bytte jobb på grunn av støy i barnehagen, viser studie.

– Vi forsøker å imøtekomme de behovene de ansatte selv melder inn. For Jannicke har det blant annet handlet om å dele opp i mindre grupper for å redusere støynivået, sier hun. 

– Det er også andre ansatte i barnehagen som har signalisert et behov for lyddemping, så vi jobber med dette og har lyddemping i nesten alle rom.

Ulike grader av hørselstap

– Mange tror at et høreapparat gjør at man hører som normalt. Men sånn er det ikke. Det finnes mange nyanser av hørselstap, sier Jannicke.

– Personer med hørselsutfordringer kan ha ulike behov. For eksempel kan tinnitus oppleves veldig forskjellig fra det jeg selv strever mest med.

For Jannicke er åpenhet og tydelighet avgjørende, og hun har et klart mål:

– Jeg skal få til dette. Jeg bruker de hjelpemidlene og mulighetene som finnes, og prøver å få det beste ut av situasjonen. Og så er det viktig med humor – både for en selv og for dem rundt.

Trenger gode lyttemiljøer

– Å jobbe i barnehage innebærer mye støy, så god tilrettelegging kreves, forteller Patrick Kermit, professor i helsevitenskap og forsker ved NTNU.

Han forklarer at øret samarbeider med hjernen på en måte som høreapparater ikke gjør:

– Den som hører vanlig, kan rette oppmerksomheten mot én samtale, selv med støy rundt.

Høreapparater forsterker derimot alle lyder likt, noe som gjør det vanskeligere å oppfatte én bestemt lydinformasjon i situasjoner med mange lyder.

Derfor må lyttemiljøet tilpasses.

– Høreapparater er et fantastisk hjelpemiddel, men de krever at lytteforholdene tilrettelegges slik at ikke for mange lydinntrykk kommer samtidig. Den som har høreapparater, kan ikke selv ta hele ansvaret for slik tilrettelegging. Det krever også innsats fra andre i omgivelsene, for eksempel ledere og kolleger, sier Kermit.