Hvis Oslo mener alvor med målet om landets beste barnehager, må kommunen investere i det som faktisk skaper kvalitet
Debatt: MUV kreativt gjenbrukssenter skal avvikles – er Oslo kommune på ville veier?
Oslo kommune har satt seg et ambisiøst mål: Innen 2030 skal hovedstaden ha landets beste kommunale barnehager. Ambisjonen er god. Spørsmålet er om kommunen satser på det som faktisk utvikler kvalitet.
Rammeplanen for barnehagen gir allerede et tydelig mandat. Den beskriver både samfunnsoppdraget og innholdet i barnehagen, og slår fast at barnehagen skal være en lærende organisasjon der personalet reflekterer og vurderer egen praksis. Utfordringen er derfor ikke mangel på mål og intensjoner, men å skape rammer som gjør det mulig å realisere dem.
Kommunens forslag om å avvikle MUV – Kreativt gjenbrukssenter – og nettverket Rommets kraft er derfor vanskelig å forstå. Samtidig som en ny kvalitetsstrategi lanseres, legges virkningsfulle arenaer for profesjonsutvikling ned.
Odegards (medforfatter) erfaring viser at slike miljøer ikke kan trylles fram på kort tid. Som tidligere prosjektleder ved Kreativt gjenbrukssenter i Grenland vet hun hvor lang tid det tar å bygge opp kompetanse, nettverk og tillit. Over 10 år etter at senteret i Grenland forsvant, snakker barnehagefolk, kunstnere, forskere, bedrifter med flere om savnet etter noe som var helt unikt for regionen. Oslos MUV har brukt tilsvarende tid på å bygge en sterk faglig plattform – dit kommer barn, barnehagelærere, medarbeidere, forskere fra Norge og internasjonalt for å lære, utveksle og samarbeide.
Kompetanse som forsvinner
Vi som jobber ved universitetene, ser også en tendens som kanskje er mindre synlig for de fra Rådhuset. Det mangler kompetanse om hvordan man skaper gode pedagogiske og bærekraftige lekemiljøer. Mange års satsing på standardiserte kvalitets- og atferdsprogrammer har flyttet fokus fra det som er aller viktigst i barnehagebarns hverdag, leken.
Lek krever forutsetninger – gode rom, bevisst innredning, tilgjengelighet og rike og mangfoldig materialer. Når materialene er åpne inviterer de til en annen utforskning og lek som inkluderer alle barn, uavhengig av kjønn, alder og funksjonsvariasjoner. Dette er langt mer enn «temaet gjenbruk». Dette er forskningsbasert og faglig begrunnet arbeid, utviklet gjennom mange tiår. MUV er blant annet inspirert av Nord-Italias Reggio Emilias pedagogiske filosofi og deres Remida senter, der materialer er en stor del av pedagogisk praksis.
Tillit fremfor nye planer
Kvalitet utvikles ikke først og fremst gjennom nye planer. Den utvikles når kompetente ansatte får tid og rom til refleksjon, faglige diskusjoner og systematisk utviklingsarbeid. Den utvikles når ansatte får prøve ut, evaluere og videreutvikle praksis i profesjonelle felleskap – og når profesjonen gis tillit til å bruke sitt faglige skjønn.
Oslo har over 300 kommunale barnehager, og alle med ulike barnegrupper, utfordringer og forutsetninger. Det er verken realistisk eller ønskelig at alle skal arbeide med de samme tiltakene. Styrere og barnehagelærere kjenner sine barn, familier og lokalmiljøer best. De må få handlingsrom – og de trenger arenaer (steder) som MUV og Rommets kraft for å dele, lære og utvikle.
Unikt fagmiljø
Gjennom mange år har senteret utviklet seg til et unikt kompetansemiljø for Oslos barnehager. Her møtes ansatte og styrere på tvers av bydeler for å dele erfaringer, utvikle kunnskap og reflektere over egen praksis. Nettverket bygger på forskning, refleksjon og erfaringsdeling – nettopp de elementene kommunens kvalitetsstrategi løfter fram som sentrale. Når kommunen samtidig etterspør flere lærende nettverk, mer kunnskapsdeling og sterkere profesjonsfellesskap, er det vanskelig å se logikken i å avvikle et av de mest etablerte og etterspurte tiltakene.
Dette handler om mer enn MUV. Det handler om synet vi på kvalitet i barnehagen. Skal kvalitet utvikles gjennom stadig flere planer, standarder og kartleggingsverktøy? Eller skal vi utvikle kvalitet ved å investere i mennesker, kompetanse og tillit?
Kvalitet krever folk
Barnehagesektoren står i dag i en alvorlig rekrutteringskrise. Fersk forskning viser at bare halvparten av de utdannede barnehagelærerne arbeider i barnehage – det laveste nivået på over 20 år. Flere planer vil ikke løse denne utfordringen. Tvert imot risikerer vi å skremme flere bort. Det som kan gjøre en forskjell, er gode rammevilkår, faglige utviklingsmuligheter og tillit til profesjonsutøverne.
Hvis Oslo mener alvor med målet om landets beste barnehager, må kommunen investere i det som faktisk skaper kvalitet. Vi trenger ikke flere dokumenter som beskriver hva kvalitet er – vi trenger flere arenaer som gjør det mulig å utvikle den.
MUV og Rommets kraft er slike arenaer. De bør videreføres – ikke avvikles.
