Fagarbeideren som beredskapsressurs
Debatt: Når kritiske samfunnsfunksjoner svikter, er Norge avhengig av fagarbeidere som kan få dem i gang igjen.
Publisert
Når strømmen går, vannforsyningen svikter eller transporten stopper, er det ikke bare beredskapsplaner som avgjør hvor raskt samfunnet kommer på beina igjen. Det må også finnes mennesker som faktisk kan reparere, drifte, transportere, produsere og yte omsorg. I en mer urolig tid blir fagarbeiderkompetanse derfor også et spørsmål om nasjonal beredskap.
Beredskap var et tydelig tema under Arendalsuka 2026. Et interessant trekk var at diskusjonen ikke bare handlet om forsvaret, politiet, sivilforsvaret eller offentlige beredskapsplaner. Flere arrangementer rettet oppmerksomheten mot kompetansen og arbeidskraften som trengs for å holde kritiske samfunnsfunksjoner i gang.
NHO Elektro stilte dette på spissen i arrangementet Går strømmen, stopper Norge. Her ble elektrikere, installatører og driftsteknikere omtalt som den reelle frontlinjen i den sivile beredskapen. Poenget var enkelt: Det er fagfolk som må reparere strømnettet, koble opp nødstrøm og gjenopprette tekniske systemer når infrastrukturen svikter. Et annet arrangement, Kompetanse for krise, tok opp hvilken rolle fagskolene og høyere yrkesfaglig utdanning kan få innen forsvar, beredskap og samfunnssikkerhet.
Kompetanse er også beredskap
Beredskap kan defineres som planlagte og forberedte tiltak som gjør oss i stand til å håndtere uønskede hendelser slik at konsekvensene blir minst mulig. Men denne definisjonen rommer mer enn planer, lagerbeholdninger og organisering. En beredskapsplan har begrenset verdi dersom det ikke finnes mennesker med kompetansen som kreves for å gjennomføre den.
Begrepet beredskapsressurs kan derfor også brukes om personer og yrkesgrupper som har kompetanse nødvendig for å opprettholde eller gjenopprette viktige samfunnsfunksjoner. Det er ikke en egen yrkeskategori, men en måte å forstå betydningen av eksisterende yrkeskompetanse på.
En energimontør er først og fremst energimontør. Men når strømnettet rammes av ekstremvær eller sabotasje, blir kompetansen samtidig en beredskapsressurs. Det samme gjelder elektrikeren som sørger for nødstrøm, industrimekanikeren som reparerer produksjonsutstyr, helsefagarbeideren som opprettholder omsorgstjenester og fagarbeidere innen matproduksjon og matforsyning som bidrar til at befolkningen får tilgang til mat også under kriser. Matforsyning er i seg selv en kritisk beredskapsfunksjon som er avhengig av at hele kjeden fra produksjon og foredling til transport, lager, distribusjon og tilberedning fungerer.
Dette perspektivet ligger tydelig i Totalberedskapsmeldingen fra 2025. Regjeringen understreker at privat næringsliv eier, drifter og utvikler store deler av den kritiske infrastrukturen, og at næringslivet sitter på både personell, utstyr og kunnskap som er avgjørende når hendelser skal håndteres.
Fra arbeidskraftbehov til beredskapsbehov
Koblingen mellom yrkeskompetanse og beredskap blir særlig interessant fordi Norge samtidig mangler mange av fagarbeiderne som trengs i kritiske samfunnsfunksjoner.
Totalberedskapskommisjonen pekte allerede i 2023 på at alle kompetanseområder, «fra fagutdanninger til høyere utdanninger», har viktige roller i beredskapen. Kommisjonen viste samtidig til forventet mangel på arbeidskraft med yrkesfaglig bakgrunn innen blant annet industri, bygg og anlegg og helse.
NAVs bedriftsundersøkelse for 2026 bekrefter utfordringen. Norske virksomheter mangler anslagsvis 34 000 arbeidstakere. Mangelen er særlig stor blant helsefagarbeidere og innen industri og bygg og anlegg. NAV anslår blant annet en mangel på 3 650 helsefagarbeidere, 1 150 tømrere og snekkere og 1 110 elektrikere. Også energimontører, anleggsmaskin- og industrimekanikere og sveisere er blant yrkene det er vanskelig å rekruttere til.
Dermed kan mangel på fagarbeidere betraktes på to måter. Den representerer et problem for produksjon, verdiskaping og tjenesteyting i normalsituasjonen, men kan samtidig innebære redusert beredskapskapasitet når samfunnet utsettes for ekstraordinære belastninger.
Et nytt perspektiv for fag- og yrkesopplæringen?
2026 er utpekt som Totalforsvarsåret. Målet er blant annet å styrke motstandsdyktigheten i kritiske samfunnsfunksjoner og det sivile samfunnets evne til å understøtte militære operasjoner. Samtidig har regjeringen prioritert fagskoleutdanninger som gir kompetanse relevant for forsvar og sivil beredskap. Dette aktualiserer også noen spørsmål for den videregående fag- og yrkesopplæringen.
Bør beredskap i større grad inngå når framtidige kompetansebehov diskuteres? Bør elever og lærlinger bli mer bevisste på hvilken rolle egen yrkeskompetanse kan ha når kritiske samfunnsfunksjoner settes under press? Og bør kompetanse som feilsøking, reparasjon, improvisasjon, sikker arbeidsutførelse og samarbeid på tvers av fag få større oppmerksomhet nettopp fordi denne kompetansen kan være avgjørende under kriser?
Poenget er ikke å gjøre fag- og yrkesopplæringen til beredskapsutdanning. Det handler snarere om å få øye på at mye av den kompetansen samfunnet trenger når noe går galt, allerede finnes i de yrkene fag- og yrkesopplæringen utdanner til. Det blir ofte snakker om fagarbeidere som nødvendige for arbeidslivet. I årene framover kan det bli like relevant å snakke om dem som nødvendige for samfunnets motstandsdyktighet og beredskap.
