Undervisning om vold og overgrep virker – men altfor få får den
Debatt: Fafo har dokumentert at undervisning om vold og overgrep gir barn økt kunnskap og lærere større trygghet. Nå må flere skoler sørge for at alle elever får denne undervisningen.
Barn som utsettes for vold eller overgrep, møter ofte voksne i barnehage, skole og helsevesen som aldri oppdager tegnene. Tidlig kunnskap om hva som er greit og ikke greit, kan være avgjørende for at barn skal forstå sine egne opplevelser og tørre å fortelle.
Norske skoler har ansvar for å utvikle elevenes kompetanse til å ta vare på egen psykisk og fysisk helse, sette grenser, og håndtere relasjoner og andre livsutfordringer. Fafo har for første gang undersøkt om et undervisningstiltak i norske skoler styrker denne typen kunnskap (Flatø m.fl. 2026).
Vi fant at det å bruke læringsverktøyet «Jeg vet» i skolen økte barneskoleelevers kunnskap om vold og overgrep. Likevel er det fortsatt ikke en selvfølge at elever får slik undervisning.
«Jeg vet» er et læringsverktøy som skal bidra til å oppfylle barns rett til og behov for tydelig, alderstilpasset og forskningsbasert kunnskap om vold, overgrep, grenser, rettigheter og hvor man kan få hjelp. Verktøyet er utviklet av Salaby på oppdrag fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir), og er gratis tilgjengelig på www.jegvet.no.
Gjennom filmer, oppgaver, refleksjonsspørsmål og samtalekort arbeider barn og unge med temaer som ellers kan være vanskelige å snakke om. Lærerne får samtidig tilgang til veiledning og støttemateriell.
Hvordan gjennomførte vi studien?
Øker bruk av verktøyet barns kunnskap om vold og overgrep? Dette har Fafo undersøkt på oppdrag fra Bufdir. Vi gjennomførte en randomisert, kontrollert studie (RCT) der klasser ved 23 skoler ble tilfeldig fordelt til enten å bruke «Jeg Vet» i undervisningen eller å fortsette med vanlig undervisning. Studien omfatter over 5000 elever fra 2. til 7. trinn og rundt 300 lærere, ved 23 skoler. Vi målte elevenes kunnskap om vold i hjemmet og seksuelle overgrep før og etter undervisningen. Studien ble gjennomført i skoleåret 2024–25. I tillegg har vi gjennomført kvalitative intervju med lærere og skoleledere i tre kommuner for å forstå hvordan verktøyet oppleves og brukes i praksis.
Resultatene viser at elever som brukte «Jeg vet» sammen med klassen to ganger i løpet av et skoleår, hadde større økning i kunnskap om vold i hjemmet og seksuelle overgrep, enn elever som ikke brukte verktøyet. Samtidig ser vi en reduksjon i elevenes frykt for barnevernet. Virkningene var sterkest blant elever på barnetrinnet. Lærere som bruker Jeg Vet, rapporterer økt trygghet i undervisningen og at de i større grad melder bekymring videre.
Hvorfor virker det?
Funnene våre tyder på at undervisning om vold og overgrep i en kjent situasjon med lærere barna kjenner godt kan redusere berøringsangst, og øke bevissthet for viktigheten av temaet. Dette skaper arenaer der lærere kan observere og dermed be/avkrefte bekymringer de allerede har, eller gi anledning til å oppdage ting som må meldes videre.
Måten «Jeg vet» er satt opp, med både filmer, gruppeoppgaver og diskusjoner i plenum, gir lærerne anledning til å observere elevene sine og følge opp de som trenger det. De kan følge med på elevenes reaksjoner og følge opp de som trenger det i etterkant. Jeg Vet gir barn et språk for vold og overgrep, og en anledning til å reflektere sammen med trygge voksne om temaet.
Hvorfor brukes ikke verktøyet mer?
Vår forskning viste at få kommuner har tatt verktøyet i bruk på en systematisk måte, selv om de fleste brukere er fornøyd (Weiss og Strand 2024). Små kommuner med tette relasjoner og tydelig lederforankring lyktes bedre enn store kommuner. Vi fant også at implementeringen i førstelinja – hos virksomhetsledere og ansatte i barnehager og skoler – var særlig krevende. Når undervisning om vold og overgrep ikke er tydelig pålagt, og når lærere opplever liten autonomi og svak lederforankring, blir det vanskelig å få til varig bruk.
Ett læringsverktøy kan ikke alene løse et komplekst samfunnsfenomen. Det er derfor viktig at Jeg Vet inngår i en større tiltaksvifte, og at implementeringen bevisst legger til rette for at alle barn nås.
Hva betyr dette for praksis?
Våre funn peker på flere anbefalinger for praksis:
Styrke førstelinja: Virksomhetsledere og ansatte i barnehager og skoler trenger støtte og kompetanse for å ta verktøyet i bruk.
Nå ungdom: Implementeringen har sviktet for aldersgruppen 13–18 år. Det trengs målrettede tiltak for videregående skoler.
Sikre universell utforming: Verktøyet må tilpasses og implementeres slik at det når alle barn, inkludert de med funksjonsnedsettelser eller andre barrierer for deltakelse.
Lederforankring: Tydelig forankring i kommuneledelsen og hos rektorer/barnehageledere er avgjørende for systematisk bruk.
Veien videre
Diskusjoner om forskningen vår peker på flere tiltak som kan hjelpe (Sjøvoll og Skybak 2026, Hjemdal 2026). Ansvaret er i dag for uklart. Kommunene er skoleeiere og har ansvar for arbeidet med vold og overgrep. Men mange har ikke handlingsplaner for vold og overgrep. Det bør alle kommuner ha, og ansvaret for å tilrettelegge for læring om vold og overgrep i skolene bør innlemmes i disse. I tillegg er det problematisk at kompetanse om forebygging av vold og overgrep er tatt ut av forslaget til reviderte rammeplaner for lærerutdanningene. Denne kompetansen bør beholdes og styrkes.
Studien har flere begrensninger, blant annet har vi ikke sammenlignet effekten av «Jeg vet» med andre læringstiltak – det er ikke usannsynlig at det finnes andre tiltak som også er virkningsfulle. Men når vi nå vet om ett verktøy som virker på barns kunnskap om vold og overgrep og læreres evne til å bidra til slik kunnskap, må neste steg være å sørge for at virkningsfulle tiltak tas i bruk. For å få til dette er det viktig å fjerne strukturelle barrierer, tydeliggjøre skolers og skoleeiers ansvar for å sikre at barn får lære om vold og overgrep, og sette lærere i stand til å gjennomføre slik undervisning på en god måte.
Litteraturliste
Flatø, Hedda, Zhang, Huafeng, Strand, Anne Hege og Weiss, Nerina (2026). Effekter av et digitalt læringsverktøy på elevers kunnskap om vold, overgrep og barnevernet. En randomisert kontrollstudie ved norske barneskoler. Fafo-rapport 2026:05. Fafo, Oslo.
Hjemdal, Silje (2026). Skriftlig spørsmål nr. 2651 (2025–2026) til barne- og familieministeren, besvart av statsråd Lene Vågslid. Stortinget (stortinget.no), innlevert 06.05.2026, besvart 15.05.2026.
Sjøvoll, Tirill og Skybak, Thale (2026). Undervisning kan stoppe vold og overgrep. Dagsavisen, 20.04.2026.
Weiss, Nerina og Strand, Anne Hege (2024). Implementering av Jeg Vet og Snakkemedbarn.no i kommunen. Delrapport 4. Fafo-rapport 2024:01. Fafo, Oslo.
