Barns trygghet må inn i lærerutdanningen 

For første gang får vi én felles rammeplan for lærerutdanningene i Norge. Den vil legge føringer for hva som vektlegges i utdanningen for lærere i barnehager og skoler, og dermed hvilken kompetanse framtidige lærere får. Vi i Stine Sofies Stiftelse, Lærerstudentene og Redd Barna mener det er helt nødvendig at planen inneholder tydelige krav om handlingskompetanse på forebygging og håndtering av bekymring for vold og seksuelle overgrep mot barn. Dette kan ikke være opp til hver enkelt institusjon.

Det handler om barns grunnleggende rettigheter og om samfunnets evne til å ta vare på de som trenger det mest. Det handler om å sikre lik rett til utdanning. Barn som utsettes for vold og overgrep og ikke får hjelp, mister tillit til voksne og til samfunnet. Det kan få alvorlige konsekvenser for barns rett til å lære og være trygge.

Ansatte i barnehager og skoler er klar over at de har et ansvar, men vi vet at mange er utrygge på hvordan de skal håndtere bekymringer i praksis. Mange studier har vist at høyt sykefravær og turnover i skoler og barnehager i stor grad skyldes manglende støtte og kompetanse på sosiale forhold.

Handlingskompetanse – ikke bare kunnskap

Vi støtter Nasjonal institusjon for menneskerettigheter (NIM) i at det trengs mer kunnskap om vold og overgrep i barnehage og skole[1]. Men kunnskap alene er ikke nok. Det trengs handlingskompetanse – ferdigheter som bygges gjennom øvelse, refleksjon og praksis.

Redd Barna har i årevis jobbet for bedre og mer helhetlig seksualitetsundervisning i skolen, noe elevene selv også etterspør. Lærerstudentene ønsker mer om temaet inn i sine utdanninger[2]. Gjennom Stine Sofie Barnehagepakke er erfaringene at det er avgjørende at ansatte øver på å snakke med barn og hverandre om kropp, følelser og grenser. Da blir det lettere å forebygge og avdekke vold og overgrep. Barrierene som ofte hindrer voksne i å handle, blir færre[3].

Hvorfor lærerne?

Noen hevder at dette ikke er lærernes ansvar. Det er vi helt uenige i. Barn må være trygge for å kunne lære. Trygge relasjoner til lærere er avgjørende for læring og utvikling. Vold og overgrep truer denne tryggheten, og mange barn sliter med å stole på voksne, særlig autoriteter.

Barn som utsettes for vold og overgrep strever ofte med konsentrasjon, søvn og helse[4]. De gjør det ofte dårligere på skolen, har høyere fravær og kan vise utfordrende atferd som kan være vanskelig å forstå[5]. Dessuten kan vold og overgrep mellom elevene foregå i en klasse, ettersom mange overgrep skjer mellom jevnaldrende. Dette må lærere kunne både forebygge og håndtere.

Lærere og ledere som har fått kunnskap og trening i å identifisere både personlige og systemiske barrierer, står bedre rustet til å møte disse barna – og vinne deres tillit.

Barnehager og skoler kan utgjøre en stor forskjell for barn som mangler trygge relasjoner i livet. Mange barn hadde fått hjelp tidligere hvis de hadde lært om vold og overgrep i barnehagen og skolen, og hvis voksne rundt dem turte å snakke høyt om det. Barna er der, og de venter på at noen skal se dem.

Et stort og reelt problem

Noen mener dette ikke er vanlig nok til at det bør prioriteres. Det er feil. I 2019 viste den første nasjonale representative omfangsundersøkelsen (UEVO) hvor barn selv ble spurt, at 20 prosent av ungdom i alderen 12–16 år har opplevd psykisk vold fra foreldre. Halvparten av disse hadde også vært utsatt for fysisk vold[6].

Under pandemien i 2020 rapporterte nesten en tredjedel av ungdom med funksjonsnedsettelser om vold og overgrep – dobbelt så mange som ungdom uten slike utfordringer[7]. I 2023 kom det fram at 1 av 4 ungdommer har vært utsatt for seksuell vold, jenter var sterkt overrepresentert[8].

UEVO-studien til NKVTS viser at 4 av 5 barn som har vært utsatt for vold og overgrep, aldri har fortalt det til noen i det offentlige. 1 av 6 hadde ingen å snakke med om vanskelige ting.

Dette er et alvorlig folkehelseproblem!

Nå har vi sjansen

Vi er derfor tydelige: Framtidas lærere må få den kompetansen som trengs for å se, forstå og handle. Vold og overgrep mot barn er vanligere enn mange tror, og det har stor negativ påvirkning på barns helse, utvikling og læring.

Vi har sett forslag til endringer i andre utdanninger som går i feil retning – som forslaget om at sykepleierstudenter ikke lenger skal lære å snakke med barn om vold og overgrep[9]. Det må ikke skje med lærerutdanningen.

Tvert imot, nå har vi muligheten til å sikre at alle framtidige lærere får nødvendig handlingskompetanse ved å stille tydeligere krav enn i dag. Det skylder vi barna, og det skylder vi også lærerne.

[1] https://www.utdanningsnytt.no/barnehagelaerer-laererrollen-omsorgssvikt/ansatte-i-barnehage-og-skole-ma-ha-kunnskap-for-a-beskytte-mot-overgrep/457293

[2] https://www.reddbarna.no/content/uploads/2021/01/Redd-Barna-Laererstudenters-perspektiver-pa-seksualitetsundervisning.pdf

[3] Evaluering av Stine Sofie Barnehagepakke

[4] Sleep and childhood maltreatment: A matched‐control study of sleep characteristics in Norwegian 16–19‐year‐olds - Schønning - 2024 - Scandinavian Journal of Psychology - Wiley Online Library

[5] School Functioning Among Norwegian Children With a History of Maltreatment - Sofie Øvstebø Næss, Børge Siversten, Mari Hysing, Anders Dovran, Stian Tobiassen, Gertrud Sofie Hafstad, Kaia Kjørstad, 2025

[6] https://www.nkvts.no/content/uploads/2019/10/Rapport_4_19_UEVO.pdf

[7] https://www.nkvts.no/content/uploads/2020/12/Rapport_2-20.pdf

[8] https://www.oslomet.no/forskning/forskningsnyheter/mange-unge-rapporterer-om-seksuell-vold

[9] https://www.nkvts.no/aktuelt/a-fjerne-kunnskap-om-vold-og-overgrep-fra-sykepleierutdanningen-er-et-feilgrep/