Kunstig intelligens er det viktigste som har skjedd i skolen på svært lenge
Debatt: Mange er bekymret for hva teknologien gjør med elevenes læring, og det med god grunn.
Samtidig mener jeg inntoget av KI også har tvunget skolen til å ta noen nødvendige diskusjoner om hva læring egentlig er. På mange måter kan dette være noe av det viktigste som har skjedd norsk skole på lenge.
Fra et pedagogisk perspektiv er det lett å la seg begeistre av mulighetene KI gir. Tekster kan tilpasses, begreper kan forklares enkelt, og fremgangsmåter kan modelleres på en måte som treffer den enkelte elev. I tillegg kan de vurdere tekster elever har skrevet og gi umiddelbart tilpassede tilbakemeldinger. Det er oppriktig veldig interessant for opplæring i skolen.
Men teknologien ble denne gangen dratt så langt at alle kan enes om at dette også bærer i seg en uheldig kraft som «læringsverktøy». Selv karakterfokuserte elever forstår innerst inne at det ikke er heldig på lang sikt å benytte dette verktøyet til å skape en perfekt novelle eller mattelekse på få sekunder. Og det er nettopp her KI har gitt oss en meget viktig påminnelse - nemlig hva læring egentlig er.
Dette er en påminnelse vi trengte, for raske løsninger og snarveier er ikke noe nytt. I flere tiår har elever hatt tilgang til Internett og digitale hjelpemidler. Presentasjoner og tekster har ofte fremstått feilfrie, satt sammen av informasjon kopiert fra ulike kilder. Gjerne med noen etymologiske forklaringer av hva ordet «demokrati» eller «filosofi» betyr på latinsk. Sluttproduktene har i denne tiden beveget seg lenger unna elevenes egentlige forståelsesnivå, og mer i retning en polert faktaorientert tilnærming.
Det har gjort det vanskelig å vite hva elevene faktisk kan og forstår, men vi lærere kunne jo ikke anklage elevene for juks og gå i konflikt? Det var lettere å lene seg tilbake og nyte en komfortabel situasjon, både for lærere og elever. Det begynte virkelig å skinne av prestasjonene i skolen. Men med KI blir denne fasaden umulig å opprettholde, nå må skolen tenke nytt om opplæring og vurdering. Det ble for åpenlyst med KI at læring ikke handler om et skinnende sluttprodukt, men om elevenes innsats og konsentrasjon som blir lagt ned i arbeidet. Vi ser det så tydelig nå, den raske kunnskapen var kunstig.
Men kan ikke KI noen ganger også være en del av en anstrengende læringsprosess? Jo, selvsagt. Og det gjør fremtiden interessant. Det krever riktignok at lærer er tett på og styrer elevenes KI-bruk som en del av læringsprosessen. At man dyrker innsats og arbeid over tid, og ser på teknologien som et hjelpemiddel og motiverende faktor i en større sammenheng. På denne måten kan elevene våre både lære, skape kreative produkter og bli utholdende.
Bare vi ikke nok en gang glemmer hvordan læring faktisk ser ut. Læring ser ikke perfekt ut, men består av skrivefeil, mangelfulle resonnementer og selvstendige tanker. Og vi må ha en kultur for å verdsette dette i større grad enn rask tilgjengelig informasjon - både gjennom opplæring, veiledning og vurderingssituasjoner.
