Vil løfte kompetansen om elever med funksjonsnedsettelser:
– Frykt for å gjøre feil
Et nytt etterutdanningsemne får langt flere søkere enn ventet og skal gi lærere strategier for å inkludere elever med funksjonsnedsettelser i kroppsøving.
– Dette er et svært sammensatt problem. For det første handler det om fordommer og holdninger som sitter dypt i samfunnet. I tillegg finnes det strukturer som ikke nødvendigvis legger til rette for deltakelse, sier NIH-førsteamanuensis Niels Boysen Feddersen.
Han reagerer på en FFO-rapport som Utdanningsnytt omtalte i august. Den viser at mange elever med funksjonsnedsettelser ikke får den hjelpen de trenger i skolen, selv om lærerne gjør så godt de kan.
Et viktig funn i rapporten er at 87 prosent av skoleansatte mener lærerne tilpasser undervisningen til elevenes behov, mens nesten halvparten av de foresatte er uenige i at undervisningen er tilpasset.
Tallene peker på et gap mellom hvordan skolen og foresatte oppfatter situasjonen. Det er nettopp dette spriket Feddersen og Erikstad mener viser hvor krevende inkludering i praksis kan være.
– Vi befinner oss i et viktig kulturelt øyeblikk med økt oppmerksomhet rundt funksjonsnedsettelser.
Feddersen viser både til NRK-programmene «Tabu» og «Team Pølsa» og filmen «Min første kjærlighet»
– Vi har aldri hatt en opplæringslov som er så tydelig som nå, og heller aldri en læreplan som i så stor grad tar utgangspunkt i den enkeltes forutsetninger. Vi har også CRPD innarbeidet som menneskerettigheter i norsk lov. Likevel møter vi fortsatt fordommer, holdninger og strukturelle barrierer i hverdagen. Det er noe av kjernen i problemet.
Les også: Manglende tilrettelegging: – Tiltak finnes på papiret, men ikke i praksis
– Frykt for å gjøre feil
Feddersen er førsteamanuensis ved institutt for lærerutdanning og friluftslivsstudier på NIH. Han og Bjørnar Erikstad i Stiftelsen VI har utviklet et nettbasert etterutdanningsemne for kroppsøvingslærere.
Bakgrunnen er erfaringer med at mange lærere ønsker mer kunnskap om hvordan de kan tilrettelegge kroppsøving for elever med funksjonsnedsettelser.
– Tilbudet vårt springer ut av et paradoks. Vi har et tydelig lovverk, læreplaner og internasjonale forpliktelser, men samtidig har innholdet om inkludering fått mindre plass i lærerutdanningen relativt sett etter at utdanningen ble femårig, mener Feddersen.
Emnet «Inkluderende kroppsøving: Mestring og deltakelse for elever med funksjonshindringer» (FAF100) er i undervisning for første gang dette høstsemesteret.
Målet med FAF100 er å gi lærere konkrete verktøy og økt trygghet i arbeidet med å inkludere elever med funksjonsnedsettelser i kroppsøving og andre bevegelsesaktiviteter.
– Fra skolens side tror jeg også det kan handle om en frykt for å gjøre feil. Lærere og ansatte kan være usikre på hvordan de skal involvere eller tilrettelegge, og ender derfor med å bli mer passive, sier Erikstad.
Bjørnar Erikstad er tidligere seiler parautøver og har representert Norge i fire paralympiske sommerleker. I 2016 var han flaggbærer for Norge under Paralympics i Rio de Janeiro. Han har TAR-syndrom og er i dag daglig leder i stiftelsen VI.
– En annen barriere kan være at eleven eller familien ikke kjenner systemene godt nok. Det krever ofte både kunnskap og ressurser å navigere i dem. Jeg skulle gjerne sett at dette ikke var nødvendig, men i praksis må noen familier kjempe hardere enn andre for å få det de har krav på, sier han.
– Samtidig ser vi helt konkrete utfordringer, som manglende universell utforming av bygg. Slike forhold kan være starten på en rekke andre hindringer.
Les også: Hver tredje elev med synshemming får fritak fra ett eller flere fag
Etterlyser bedre kommunikasjon
Erikstad sier det ikke finnes én enkel årsak for utfordringene.
– Hadde det gjort det, ville problemet vært enklere å løse. Det er summen av mange faktorer som skaper barrierene.
– Derfor er det viktig både å snakke om utfordringene og bygge kompetanse og trygghet blant lærere, skoleledere og andre som jobber rundt elevene. Vi må tørre å ha forventninger til elever med funksjonsnedsettelser. Det er også en form for omsorg.
Feddersen skyter inn:
– Det starter ofte med at læreren tør å spørre. Mange utfordringer oppstår fordi kommunikasjonen mellom skole, elev og familie ikke fungerer godt nok.
– Familiene og elevene er eksperter på sine egne liv. De vet ofte svært godt hva som skal til for å få ting til å fungere. Mange har erfaring fra paraidrett eller ulike rehabiliterings- og aktivitetstilbud, og sitter på verdifull kunnskap legger han til.
Vi må tørre å ha forventninger til elever med funksjonsnedsettelser. Det er også en form for omsorg.
Hvis skolen ikke klarer å bruke familien som en ressurs, kan det fort oppstå konflikter, mener Feddersen.
– Samtidig må vi erkjenne at skolene opererer innenfor rammer som kan være utfordrende. Det kan handle om bygg, organisering eller tid. 45 minutter er ikke lenge dersom en elev må bruke mye tid på å komme seg til og fra gymsalen, påpeker han.
Han forklarer videre at FAF100 blant annet handler om å gi lærere faktiske teknikker og strategier for å inkludere alle.
– I utdanningen vår arbeider vi med holdninger, fordommer og praktiske strategier. Målet er ikke spesialpedagogikk, men godt pedagogisk skjønn. Vi viser hvordan lærere kan legge til rette for meningsfull deltakelse for flere elever.
– Undervisningen er svært praksisnær og handler om konkrete strategier lærere kan bruke i møte med elevene.
Debatt: Elever med funksjonsnedsettelse må ikke ende på benken
Langt flere deltakere enn forventet
Etterspørselen og påmeldingene har vært over all forventning.
– Da vi startet, ville vi vært svært fornøyde med 60 deltakere. Nå har vi 130 deltakere på det første kullet. Deltakerne kommer fra hele landet, fra Kristiansand til Finnmark. Den yngste deltakeren er 22 år, mens den eldste er 62.
Det gir en bekreftelse, mener Feddersen.
– Det forteller oss at dette er et behov mange lærere kjenner på, uavhengig av alder, utdanning og erfaring.
Erikstad vil også at lærerne ikke skal stå alene i inkluderingen, og vil ha med seg både skoleledelse og kommuner. Han ser det hele fra et større bilde.
– Mange ønsker argumenter, eksempler og faglig støtte som gjør det lettere å prioritere inkludering i en travel skolehverdag. Samtidig må vi huske at skolen bare er én del av livet til barn og unge. Erfaringene fra skolen påvirker også deltakelse i fritidsaktiviteter, bursdager og sosiale arenaer.
– Når elever opplever inkludering i kroppsøving og andre aktiviteter på skolen, kan det også bidra til større deltakelse utenfor skolen. Her kan lærere være viktige rollemodeller og vise hvordan inkludering kan fungere i praksis, fortsetter Erikstad.
Han mener derfor at god inkludering i kroppsøvingen kan få betydning også utenfor skolen.
– Forskning viser at personer med funksjonsnedsettelser ofte rapporterer om svakere sosial tilhørighet. Noe av forklaringen kan være erfaringer med å bli tatt ut av aktiviteter eller gjort til noe annerledes. Derfor handler dette like mye om muligheter som barrierer.
Les også: Svaksynte Cathrine fikk jobb i barnehagen
Små grep
For Erikstad er temaet mer enn et faglig spørsmål. Han viser til egne erfaringer fra skolen:
– Jeg hadde lærere som kanskje ikke hadde den største faglige kunnskapen om funksjonsnedsettelser, men som hadde en grunnleggende holdning om at vi skulle vi få det til sammen.
– De prøvde seg fram. Noe fungerte, og noe fungerte ikke. Men de turte å forsøke, og det betydde mye.
Han har ikke ett enkelt eksempel som skiller seg ut, men forteller at han husker mange små tilrettelegginger i hverdagen.
– Da jeg begynte på ungdomsskolen, hadde hele trinnet fast klasserom. Det gjorde det enklere å delta på lik linje med de andre elevene. Jeg fikk også et ekstra sett skolebøker hjemme. Det gjorde det mulig å sykle til og fra skolen sammen med klassekameratene mine uten å måtte frakte bøker fram og tilbake.
– Det er nettopp slike praktiske løsninger vi ønsker å løfte fram. Dette gjelder ikke bare kroppsøving, men hele skolehverdagen, peker han på.
