Skolen kan ikke stå på sidelinjen når barn utøver vold og overgrep mot andre barn
Debatt: – Vi kan ikke overlate ansvaret til helse- og hjelpetjenestene alene.
Mange seksuelle krenkelser og overgrep mot barn og unge utføres av andre barn og unge. Skal vi lykkes med forebygging, kan vi ikke overlate ansvaret til helse- og hjelpetjenestene alene. Skolen er en av våre viktigste arenaer for å bygge trygghet, forebygge vold og gi barn kunnskap om grenser, respekt og relasjoner.
Vold og overgrep mot barn og unge er blant våre største samfunnsutfordringer og et alvorlig folkehelseproblem. Det som får langt mindre oppmerksomhet, er at en betydelig del av krenkelsene og overgrepene utføres av andre barn og unge. Konsekvensene kan være alvorlige og langvarige, både for den som utsettes, den som utsetter andre, og for lokalmiljøet som helhet.
Når dette skjer, er skolen ofte den arenaen som har størst mulighet til å forebygge, oppdage og handle. Derfor må vi stille et viktig spørsmål: Har skolen fått kompetansen, verktøyene og samarbeidsstrukturene som trengs for å ivareta dette ansvaret?
Skolen som forebyggingsarena
For mange barn er skolen den viktigste arenaen utenfor hjemmet. Den er ikke bare et sted for læring, men også for sosial utvikling, relasjoner, demokratisk deltakelse og tilhørighet. Den ferske NOU-en «Fellesskolen. Bærebjelken i framtidens samfunn» beskriver en skole som står overfor økende utenforskap, svakere fellesskap og større ulikhet. Samtidig understrekes skolens sentrale rolle i å bygge trygge fellesskap og legge grunnlaget for barns mestring og livskvalitet.
Dette gjør skolen til en av våre viktigste forebyggingsarenaer.
Men forebygging skjer ikke av seg selv. Skal skolen lykkes, må ansatte ha kunnskap om vold, overgrep, grensesetting, seksualitet og barns utvikling. Forebygging handler ikke om at lærere skal bli terapeuter eller etterforskere. Det handler om å gi dem kompetanse til å skape trygge relasjoner, snakke om grenser og respekt, identifisere bekymringer og vite hvordan de skal handle når noe skjer.
Lærerne trenger kompetanse
Under Arendalsuka ble disse spørsmålene løftet fram i flere debatter. I arrangementet «TikTok, porno og moralsk panikk», arrangert av Stiftelsen Pilar, ble det diskutert hvordan voksne kan møte unges spørsmål om kropp, seksualitet, grenser og digitale arenaer med kunnskap framfor frykt. Debatten synliggjorde sammenhengen mellom psykisk helse, seksualitetsundervisning og forebygging av vold og overgrep.
I et annet arrangement under Arendalsuka stilte Stine Sofies Stiftelse spørsmålet om skoleansatte trenger kompetanse om vold og overgrep mot barn. Svaret var et tydelig JA! Lederen for Lærerstudentene, Joanna Melby Myhre, har derfor etterlyst en tydeligere plass for vold, overgrep og barns trygghet i lærerutdanningene. Som Myhre selv har påpekt: Fellesskolen begynner i lærerutdanningen.
Dette er også bakteppet for den nasjonale dialogkonferansen «Implementering av helhetlig seksualitetsundervisning og forebygging av vold» ved OsloMet 4. september, 2026. Målet er å styrke seksualitetsundervisning, traumeinformert pedagogikk og forebygging i lærerutdanningene, slik at framtidens lærere får nødvendig handlingskompetanse.
Samarbeid på tvers
Likevel er kompetanse alene ikke nok. Kunnskap må omsettes til praksis gjennom samarbeid mellom skoler, kommuner, forskningsmiljøer og hjelpetjenester. Barns utfordringer følger ikke sektorgrensene, og forebygging kan derfor ikke være skolens ansvar alene.
Innovasjonsprosjektet «Bedre beskyttelse av barn og unge», utviklet av Tønsberg kommune og Universitetet i Sørøst-Norge med støtte fra Forskningsrådet (2024-2028), viser hvordan dette kan gjøres i praksis. Gjennom samarbeid mellom forskere, lærere, ledere og kommunale tjenester utvikles ny kunnskap om skolens beskyttende rolle. Samtidig utforskes hvordan kommunens satsing «Alt i meg» kan styrke arbeidet med seksuell helse, grensesetting og forebygging av overgrep.
Erfaringer fra Sex og samfunn viser at seksualitetsundervisning ikke bare handler om kunnskap, men også kan være en drivkraft for tverrfaglig samarbeid. Effekten ser ut til å være størst når undervisningen integreres i flere fag, og når lærere og helsesykepleiere samarbeider tett, slik også Spør Først! legger opp til.
Elevene må få en stemme
En av de viktigste erfaringene fra «Bedre beskyttelse» er betydningen av barn og unges medvirkning. Altfor ofte utvikler vi tiltak for barn og unge uten å involvere dem som kjenner skolehverdagen best. Derfor har elevrådet ved Kongseik ungdomsskole vært en sentral samarbeidspartner gjennom hele prosjektet og på den kommende dagskonferansen «Skolen som forebyggingsarena» 17. september, 2026 på universitetet i Sørøst-Norge. Elevene er både konferansierer og paneldeltakere når konferansen utforsker hva som skaper trygghet, tilhørighet, gode skolemiljøer og relevant seksualitetsundervisning.
Dette handler ikke bare om forebygging. Det handler også om demokrati. Når elever får reell innflytelse på beslutninger som angår dem, styrkes både eierskap, tillit og engasjement. Slik utvikler vi ikke bare bedre tiltak, men også aktive medborgere som opplever at stemmen deres har verdi.
Hvis fellesskolen fortsatt skal være den bærebjelken samfunnet trenger, må trygghet og forebygging ses som en del av skolens kjerneoppdrag. Barn og unge trenger mer enn faglig læring. De trenger voksne med kompetanse til å beskytte, forebygge og handle når det er nødvendig.
Ansvaret kan ikke ligge hos helsevesenet eller barnevernet alene. Skal vi lykkes med å forebygge vold og overgrep mot barn og unge, må skolen være en del av løsningen. Det er ikke hele svaret, men det er et godt sted å begynne.
Skrevet av:
Kjersti Draugedalen, prosjektleder «Bedre beskyttelse», seniorrådgiver, ph.d., Tønsberg kommune
Marthe Opsal, psykologspesialist Familiehuset, leder av Alt i meg, Tønsberg kommune
Anne Marte Feen, helsesykepleier og psykiatrisk sykepleier, Familiehuset, utvikler av Alt i meg, Tønsberg kommune
Lars Theting, rektor ved Kongseik ungdomsskole, Tønsberg kommune
Elisabeth Skjæveland Paulsen, seniorrådgiver, prosjektleder «Ung medvirkning», Tønsberg kommune
Marta Stachurska-Kounta, førsteamanuensis ved Universitetet i Sørøst-Norge
Stine Cathrine Hasle, universitetslektor ved Universitetet i Sørøst-Norge
Beate Goldschmidt-Gjerløw, førsteamanuensis ved OsloMet
Inger Sønderland, Klinikksjef, Sex og samfunn
Mari Eide, sykepleier, Sex og samfunn
Tone Bjørnson Aanderaa, helsesykepleier og utvikler av Spør Først
