Uenige om en tredje vei i videregående skole
– Vi må skape en videregående skole som faktisk er videregående, sier nestleder i Utdanningsforbundet, Thom Jambak. Nå diskuterer forbundsledelsen hva dette faktisk betyr.
Publisert
Sist oppdatert
Landets elever har nettopp lagt den første uka i et nytt skoleår bak seg den dagen Utdanning møter Jambak og forbundsleder Geir Røsvoll. De har vært på Arendalsuka der framtidens skole har vært diskutert på kryss og tvers.
Ett spørsmål ligger under mange av diskusjonene: Hva skal videregående skole egentlig være?
Før sommeren varslet kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) og direktør i Utdanningsdirektoratet Morten Rosenkvist de største endringene i videregående opplæring på over 30 år. Fagstruktur, timefordeling, fordypning og valgfrihet i studieforberedende opplæring kan bli endret, samt alle fellesfagene på yrkesfag. Planen er å starte innføringen i 2030.
– Et alternativ til flikking
Midt i reformarbeidet har UDF-nestleder Thom Jambak lansert sitt eget forslag:
Videregående bør deles inn i et studieforberedende løp, et yrkesfaglig løp og «en tredje vei», skrev han i en kronikk i Aftenposten før sommeren.
Jambak mener en tredje vei kan være et alternativ til å flikke videre på dagens fagstruktur.
– Den tredje vei skal være et selvstendig løp mot et vitnemål. Tanken er å nå elever som trenger mer modningstid, sier han.
Løpet skal kombinere allmenndanning, praktisk opplæring og estetiske fag. Elevene skal dessuten få prøve både yrkesfaglige og studieforberedende fag. Opplæringen skal hovedsakelig skje i skolen, men med gradvis sterkere tilknytning til arbeidslivet.
– Det er nærliggende å se for seg et to- eller treårig løp, men med mulighet for overgang til yrkesfag eller studieforberedende etter hvert fullførte år, sier Jambak.
Han mener dagens videregående ikke gir et godt nok tilbud til hele elevgruppen. Samtidig etterlyser både universitets- og høgskolesektoren og arbeidslivet elever med bedre faglige forutsetninger.
– Høyest mulig fullføringsgrad har over flere år vært et dominerende resultatmål for politikerne. Men næringslivet mener elevene ikke er godt nok yrkesforberedt, og for få yrkesfagelever ender med fagbrev. Samtidig sier akademia at mange studenter ikke er godt nok studieforberedt. Vi trenger en debatt om hva elevene faktisk skal lære, sier Jambak.
Frykter færre valgmuligheter
Utdanningsforbundets leder Geir Røsvoll deler ikke uten videre nestlederens syn og understreker at dette ikke er vedtatt politikk i forbundet.
– Dette er et forslag Thom har kommet opp med for å initiere en diskusjon. Det han foreslår, kan være en vei å gå, men jeg ser også potensielle ulemper ved en slik løsning, sier han.
– Det er viktig å understreke at sentralstyret ikke har diskutert dette ennå. Det vi er enige om, er at vi må ha endringer i videregående fordi dagens modell ikke treffer godt nok.
På spørsmål om hva han ser som ulempene med å innføre «en tredje vei», sier Røsvoll at den i verste fall kan begrense elevenes muligheter.
– På en måte har jeg sansen for forslaget, men samtidig er jeg er redd det kan bli en blindvei, sier Røsvoll.
Han advarer om at forslaget kan føre til en innstramming i påbyggsordningen.
– Retten til å ta påbygg er omdiskutert, men jeg er skeptisk til å lukke dører, sier Røsvoll.
– Samtidig er det slik at dagens elever i videregående opplæring ikke blir godt nok studieforberedt, og yrkesfag ikke treffer arbeidslivet godt nok. Kanskje er en av løsningene å styrke påbyggingsløpet og stille strengere krav.
Les også: Forsker peker på flere dilemmaer i videregående
Vil begrense påbygg
Unio-leder og tidligere leder i Utdanningsforbundet, Steffen Handal, er enig med Jambak i at adgangen til påbygg bør vurderes. Han mener det haster å gjøre endringer i videregående.
«Altfor mange studenter mangler grunnleggende akademiske ferdigheter. Derfor haster det med å gjøre noe med situasjonen», skriver Handal i et innlegg i Khrono.
Påbygg til generell studiekompetanse er nå den nest vanligste veien til studiekompetanse på Vg3. Handal viser til at disse elevene har færre fellesfag og akademiske disiplinfag enn elever på studieforberedende.
Han vil hente fram igjen Liedutvalgets forslag om å fjerne eller endre retten til påbygg etter Vg2. Det kan ifølge Handal hindre «lekkasje fra yrkesfag» og gi studentene bedre faglig ballast. Alternativt foreslår han å utvide påbygg til to år, med flere fellesfag og mer fordypning.
Sentralstyremedlem Maja Jensvoll i Utdanningsforbundet avviser at løsningen er å fjerne påbygg.
«Målet om at framtidens studenter skal være studieforberedt, er det ikke vanskelig å være enig i. Men alle elever som går ut av videregående, mangler ikke grunnleggende akademiske ferdigheter. Noen gjør det», skriver hun i et svar til Handal.
For Jensvoll handler saken først og fremst om hvilke muligheter elevene skal ha.
«Vi skal ikke sette folk i bås når de er 16 år. Det må være mulig å utvikle seg og gjøre valg for videre utdanning etter hvert,» skriver Jensvoll.
Hun reagerer også på Handals omtale av elever som går fra yrkesfag til høyere utdanning som en «lekkasje». Mange velger yrkesfag som en praktisk vei mot blant annet ingeniør-, sykepleier- eller læreryrket, påpeker hun.
«Er det ikke positivt at noen av ingeniørene vi utdanner, har en mer praktisk bakgrunn? Mener Handal at denne døren skal lukkes?»
Jensvoll synes studieforberedthet bør vurderes ut fra elevenes arbeidsinnsats og resultater, ikke hvilken vei de har valgt gjennom videregående.
Kritiserer tempoet
Men selv om det er ulike meninger om et nytt utdanningsløp og retten til påbygg, er imidlertid forbundsledelsen samstemte i kritikken av tempoet i Utdanningsdirektoratets arbeid.
Direktoratet har startet arbeidet med ny struktur og nytt innhold i studieforberedende opplæring. Men Røsvoll er ikke like utålmodig som Handal, fordi han mener viktige avklaringer mangler.
– Vi risikerer å måtte ta avgjørende veivalg før kunnskapsgrunnlaget som Udir har bestilt, foreligger. For oss i Utdanningsforbundet er det avgjørende å involvere ledere og lærere i bred diskusjon om hva videregående opplæring skal være, før vi gir innspill til hvordan den konkrete fag- og timefordelingen bør se ut, sier han.
Jambak mener diskusjonen også må handle om hva som skal skille videregående fra grunnskolen.
– Noen sier at ungdomsskolen ligner for mye på videregående. Andre at videregående er blitt for lik ungdomsskolen. Vi må skape en videregående skole som faktisk er videregående, der elevene møter noe annet – ikke bare mer av det samme.
