SPALTIST Ingeborg Lovise Tyse

Flere velger yrkesfag – men færre vil bli lærlinger

Rekordmange søker yrkesfag. Samtidig søker stadig flere påbygg etter vg2. Det bør få oss til å spørre hva vi egentlig vil med yrkesfagene.

Publisert 19.08.2026 - 11:43 Sist oppdatert 19.08.2026 - 12:19

Bedriftene rapporterer om at kompetansemangelen bidrar til mindre vekst og aktivitet, og understreker behovet for å rekruttere flere til yrkesfagene. For selv om markedet svinger, er behovet for fagarbeidere konstant.

Da er det jo gledelige nyheter at andelen elever som søker seg til et yrkesfaglig utdanningsprogram på vg1, øker. 55 prosent av søkerne har yrkesfag som sitt førsteønske. Dette lover vel godt for framtidig rekruttering av fagarbeidere? Eller?

Statistikken viser imidlertid også at andelen elever som søker påbygning til generell studiekompetanse, populært kalt påbygg, øker. 700 flere elever enn i fjor har nå søkt seg til påbygg etter vg2. På landsbasis er antallet søkere til påbygg 9350 elever. Som en konsekvens av dette er det 420 færre søkere til læreplass i år enn det var i fjor.

Arbeidslivet skriker etter fagarbeidere

I 2025 begynte hele 25 prosent av yrkesfagelevene på påbygg etter vg2 istedenfor å gå ut i lære. Andelen er størst blant elevene på helse- og oppvekstfag, der nesten halvparten begynte på påbygg.

Ingeborg Lovise Tyse

er fra Randaberg i Rogaland og har undervist på videregående siden 2004. Hun er sentralstyremedlem i Utdanningsforbundet og leder yrkesfaglig forum. Hun er også fast spaltist i Yrke.

Samtidig som arbeidslivet skriker etter fagarbeidere, ser vi altså at en stor andel av yrkesfagelevene velger å skaffe seg studiekompetanse istedenfor fagbrev.

Det kan selvsagt være mange årsaker til dette. Men som samfunn har vi et problem dersom vi ikke klarer å utdanne den kompetansen vi har behov for framover. Da må vi se nærmere på disse årsakene og gjøre noe for å snu utviklingen.

Har studieplaner, men velger yrkesfag

Vi vet at en del elever søker seg til et yrkesfaglig utdanningsprogram selv om de allerede har bestemt seg for at de skal studere på høgskole eller universitet etter at de er ferdige på videregående skole. Dette gjelder kanskje spesielt innen helse- og oppvekstfag, noe også søkertallene bekrefter. Elevene begrunner det med at de får en mer praktisk opplæring som er tett knyttet til det de skal jobbe med senere, og at helsefag er minst like relevant for de som vil studere sykepleie, som det de studieforberedende utdanningsprogrammene er.

Dette skjer også på andre yrkesfaglige utdanningsprogram, som kan oppleves relevante for elever som planlegger å ta høyere utdanning. Det å søke teknologi- og industrifag dersom man planlegger å ta ingeniørutdanning, er et eksempel på dette.

Unngå at påbygg blir en snarvei

Ved å velge et yrkesfaglig utdanningsprogram får elevene en mer praktisk skolehverdag. De får gå i mindre grupper, og ikke minst slipper de noen fag, som de måtte hatt dersom de hadde valgt et studieforberedende løp. De har riktignok flere uketimer, og påbyggsåret er intenst, men de opplever likevel at dette er en mer attraktiv vei til studiekompetanse enn et studieforberedende utdanningsprogram. Hvorfor er det slik? Og hvordan kan man gjøre de studieforberedende løpene mer attraktive for disse elevene?

Så har vi selvsagt også mange elever som i løpet av de to første årene på yrkesfag finner ut at dette ikke er noe for dem. Da er det viktig at det finnes «overgangsordninger» som påbygg, slik at de slipper å begynne helt på ny. Denne muligheten er det utrolig viktig å beholde.

Samtidig må vi unngå at påbygg blir en «snarvei» til studiekompetanse for elever som har planlagt studier på universitet og høgskole. I et system med karakterbasert inntak til videregående skole er det også sånn at disse elevene, som ofte har et høyt karaktersnitt fra ungdomsskolen, går
foran elever som faktisk planlegger å bli fagarbeidere. Mange av disse kommer kanskje ikke inn på det yrkesfaglige utdanningsprogrammet de ønsker, og ender opp på et studieforberedende utdanningsprogram, fordi «det var der det var plass».

En mulighet for elever som ombestemmer seg

Da sitter man igjen med yrkesfagelever som planlegger å studere istedenfor å ta fagbrev, samtidig som man har en betydelig andel demotiverte elever på studieforberedende utdanningsprogram som egentlig ønsket å ta fagbrev og bli fagarbeidere. Og det er nettopp dette som er «påbyggsparadokset».

Her er det behov for noen endringer. Målet må være at påbygg skal være en mulighet for de elevene som ombestemmer seg underveis, samtidig som det ikke må være en snarvei til studiekompetanse for de elevene som vet at de uansett skal studere.

Dette innlegget har også vært publisert i Yrke nr. 2/2026

Les også: Yrkesfag bør fullføres som yrkesfag