Debatt
MEST LEST
Korte videoer
Hør podkastene våre her
Stortinget har lovet at AFP-regningen skal dekkes – nå må politikerne levere
Debatt: PBL har en helt klar ambisjon om å sikre AFP til alle årskull. Men skal vi få det til, må vi ha politikere som holder det de faktisk har lovet. Om få dager får vi svaret.
Publisert
De ansatte er barnehagenes viktigste ressurs. De som jobber med barn i barnehager fortjener ordnede og likeverdige lønns- og pensjonsvilkår – uavhengig av hvilken arbeidsgiver de har.
Men ordningene koster. Særlig når de også skal omfatte ansatte som egentlig ikke kan få nok opptjeningstid til å bli kvalifisert for AFP.
I fjor sommer – like etter at et flertall på Stortinget hadde blitt enige om å sikre finansiering av dokumenterte pensjonsutgifter i private barnehager – ble partene i PBLs tariffområde enige om å innføre ny AFP. Ordningen som ble avtalt ligner på den som få måneder tidligere var innført i offentlig sektor.
Både stortingsflertallet og tariffpartnerne har hele tiden vært fullstendig klar over at det gjelder andre spilleregler for AFP enn vanlig tjenestepensjon.
AFP fungerer annerledes enn ordinær tjenestepensjon. Enten oppfyller du vilkårene og får en livsvarig ytelse, eller så får du ingenting.
I Fellesordningen for AFP må du blant annet stå i jobb i minst syv av de siste ni årene før du fyller 62 år for å være kvalifisert for uttak.
Årskullene 1968-1970 vil ikke kunne innfri dette kravet etter at de ble innmeldt i ordningen ved inngangen til 2026. Skal disse ansatte få livsvarig AFP – og dermed like god pensjon som ansatte som er født i 1971 eller senere – må barnehagene kjøpe ekstraordinære rettigheter gjennom å betale et engangsbeløp.
For en del private barnehager vil regningen komme på flere millioner av kroner. Dette er penger barnehagene ikke har.
Stortinget har allerede pekt på løsningen
I en kommentar i Utdanningsnytt 1. oktober skriver redaksjonssjef Harald F. Wollebæk at det er «tydeligvis fortsatt uklart» om det offentlige skal ta regningen.
Det burde det ikke være. Temaet var sentralt i forhandlingene om det nye barnehageforliket våren 2025. Og et flertall på Stortinget – som inkluderer Arbeiderpartiet – skrev følgende:
«Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet og Venstre, mener at en ny søknadsordning også vil kunne bidra til å kompensere barnehager for midlertidige høye utgifter i enkeltår, eksempelvis i forbindelse med innføring av AFP. Flertallet mener at kompensasjon for midlertidig forhøyede kostnader skal tre i kraft fra 2027.»
Dette resulterte i følgende stortingsvedtak:
«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til hvordan søknadsordningen for pensjonstilskudd for private barnehager kan bidra til å kompensere barnehager for midlertidige høye utgifter i enkeltår, eksempelvis i forbindelse med innføring av AFP.»
Engangskostnaden vi snakker om, vil i PBLs tariffområde beløpe seg til en milliard kroner – i beste fall. Antallet ansatte i de omtalte årskullene er i tillegg skjevt fordelt. Noen barnehager har ingen. Andre har fem-seks. Stykkprisen er anslått til om lag 800.000 kroner.
Altså er det mange barnehager som kan bli presentert for ekstraregninger på 3-5 millioner kroner for å sikre alle sine ansatte likeverdige pensjoner.
En slik ekstraregning vil føre til et ras av nedleggelser av gode barnehagetilbud.
Nå må regjeringen følge opp
Da barnehageforliket var på plass i mai i fjor, skrev Arbeiderpartiets Elise Waagen: «Gjennom den nye barnehageloven skal ikke lengre systemet stå i veien, og heller legge til rette for at ansatte i private barnehager skal få likeverdige pensjonsvilkår.»
Om få dager legger Ap-regjeringen frem sitt forslag til statsbudsjett. Da handler det om å levere på det Ap og stortingsflertallet har lovet.
Noe annet vil være et stort svik.
