Skolebøker-lov får gjennomgå: «Papirtiger» og «skinnforslag»

– Dessverre er dette en trend for kunnskapsministeren, der man er mer opptatt av å iscenesette seg selv som handlekraftig, fremfor å gjøre noe med rotårsaken, sier Ola Svenneby til NTB.

Det han reagerer på, er at kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) før sommeren foreslo en ny lov som skal gi flere fysiske bøker i skolen.

Men selve forslaget sier ikke noe mer enn at skolene skal ha tilgang til «visse trykte ressurser» og inneholder ikke krav om fysiske bøker i alle fag.

– Du mener regjeringen har kommet med en bokbløff?

– Absolutt! Det er i hvert fall bevisst villedende markedsføring. Jeg tror alle som så pressekonferansen før sommeren, fikk et inntrykk av at nå skal man virkelig ta et krafttak for å få tilbake de fysiske lærebøkene i skolen. Og så ender vi med dette her, sier Svenneby.

Både ros og ris

22. september gikk høringsfristen for lovforslaget ut. Responsen må sies å være god og blandet.

KS kaller lovforslaget en papirtiger som ikke bør vedtas: «Forslaget er egnet til å svekke tilliten til myndigheten ved at avstanden mellom hva som formidles fra regjeringen og hva som faktisk gjøres, er for stor», skriver de.

I fagmiljøene roper heller ikke alle hurra: «En lovendring som ikke avklarer hva elevene har krav på, kan få liten betydning for tilgangen til læremidler», skriver Skolelederforbundet i sitt høringssvar.

Flere er imidlertid positive til lovforslaget, blant dem Høyre-styrte kommuner som Bergen , Trondheim , Sarpsborg og Grimstad.

Også Landslaget for norskundervisning og Tekna roser og støtter forslaget.

– Kunne forvente mer

Høyres nestleder sitter i bilen på vei til skolebesøk i Innlandet da NTB ringer. Med seg har han rødpennen, men retting av elevenes tekster blir det ikke. I stedet får regjeringens lovforslag gjennomgå:

– Når man har lesekrise, syns jeg vi kunne forvente mer av regjeringen. At de kommer med forslag som faktisk tok på alvor utviklingen. Da er det støy å sende ut et skinnforslag på høring, sier han.

Selv om skoleresultatene har beveget seg i feil retning lenge, gikk alarmklokkene for alvor da Pisa-tallene ble lagt fram i starten av september. De viste kraftig nedgang i lese- og regneferdighetene til norske elever fra 2021 til 2025.

– Hva mener du må gjøres?

– Det handler om at man får til en god kommuneøkonomi og gjør folk i stand til å gjøre de investeringene som trengs i skolen, sier Svenneby.

I stedet for lovendringer han mener er avsporinger, krever Høyre-toppen en helhetlig gjennomgang av undervisningen, noe partiet har foreslått gjennom en lesereform og god, gammeldags penn og papir i klasserommene.

Nordtun: – Første steg

Forrige uke la regjeringen fram et forslag om å bruke 465 millioner kroner for blant annet mer undervisning i små grupper og tydeligere læreplaner.

Nordtun kaller lovforslaget et historisk signal om en ny analog retning for norsk skole. Hun er også tydelig på at dette er en høring.

– Jeg utelukker på ingen måte at vi kan velge å stramme til lovverket ytterligere senere. Denne høringen er et første steg, sier hun til NTB.

– Dette forslaget står uansett ikke alene, selv om Høyre forsøker å skape inntrykk av det. Regjeringen har blant annet også startet arbeidet med en nasjonal kvalitetssikringsordning for fysiske bøker.

– Digitaliseringspartiet Høyre

Kunnskapsministeren lar seg ikke affisere nevneverdig av kritikken fra Høyre.

– Svenneby må gjerne kjøre rundt i landet sammen med journalister og vise fram bruk av rød penn på dokumentet, men jeg ser svært lite ny konkret skolepolitikk fra partiet.

Hun sier det er ingenting som gleder henne mer enn at «digitaliseringspartiet Høyre» nå vil ha flere fysiske lærebøker.

– Vi har i denne perioden kommet med ekstraordinære midler på til sammen en halv milliard kroner for å få flere fysiske lærebøker inn i skolen igjen som forsvant ut da skolen ble digitalisert.

– Jeg gir litt blanke

Svenneby ikke redd for å innrømme feil om skjermens inntog i skolen.

– Vi har tatt selvkritikk ved at man hadde et naivt forhold til skjerm, at den fikk for stor plass. Men jeg gir litt blanke i hvem som gjorde hva og når. Diskusjonen handler først og fremst om hvor vi skal ta det herfra.

– Høyre har fått mye kritikk for at dere i sin tid innførte skjerm i skolen. Har dere vært mye bedre til å skaffe bøker?

– Favorittaktiviteten til Kari Nessa Nordtun er å drive med pekeleken om hvem som gjorde hva for ti år siden. Arbeiderpartiet gikk til valg i 2017 på at alle elever skulle få en iPad, sier Svenneby

Ny skoleplan fra regjeringen – skal snu Pisa-tallene

(©NTB)