– Må ikke glemme oss i videregående

– Vi i Elevorganisasjonen har vært flinke til å kritisere mye av det regjeringen har gjort, men nå mener vi at de endelig har hørt på elevene og tatt til seg tilbakemeldingene vi har gitt, innleder Ahmmad til Utdanningsnytt.

Slik kommenterer han overordnet regjeringens nye grep for å snu utviklingen i norsk skole.

– Samtidig håper vi at dette blir fulgt opp. Vi ser at det settes av penger til tiltakene, men nå må de også faktisk innføres i norsk skole. Det har vært snakket om dette lenge. Vi håper også at erfaringene fra det man får til på 1. og 2. trinn, tas med videre opp til ungdomsskolen.

Blant tiltakene er mer smågruppeundervisning for elever på 1. og 2. trinn og en ny skolehverdag som skal inneholde mer fysisk aktivitet og lek for de minste elevene.

Ap-regjeringen vurderer også å gjeninnføre den statlige godkjenningsordningen for læremidler som ble fjernet i 2000. Det foreslås også nye læreplaner i norsk, der skriving og lesing blir prioritert.

Det foreslås også endringer i lærerutdanningene med nye rammeplaner og tydeligere krav.

Stortingspartiene har reagert ulikt på forslagene.

– Det eneste vi egentlig reagerer på, er at så mange andre partier stiller seg negative til det regjeringen foreslår, sier Ahmmad og fortsetter:

– Ingenting ser ut til å ha fungert særlig godt i norsk skole de siste årene. Det er i hvert fall inntrykket man får gjennom debatten. Resultatene er svake, elevene trives dårligere, og mange sliter med grunnleggende ferdigheter som lesing, skriving og regning.

Lederen peker på det han mener er mangel på en felles retning.

– Når man først forsøker å endre metodene og gjøre undervisningen mer i tråd med det elevene ønsker, møter det også motstand. Det har manglet en felles retning i norsk skole. Elevene sitter igjen og lurer på hvor mye av skolehverdagen som skal endres fra år til år for at de skal lykkes.

Les også: Etterlyser tiltak overfor eldre elever: – Det bekymrer meg

– Trenger at skolen utvikler seg

Overfor Utdanningsnytt etterlyste Venstre-leder Guri Melby tiltak rettet mot eldre elever i regjeringens plan. 

– Vi er enige med Venstre i at det er bra å begynne ved roten og forsøke å løse problemene fra starten av skoleløpet. Samtidig er det utfordringer blant elever i videregående opplæring som også må adresseres, sier Ahmmad.

Også Elevorganisasjonen savner tydeligere tiltak mot videregående.

– Det virker som om man har ignorert at mange elever i videregående skole heller ikke er godt nok forberedt på videre studier. Utdanningsdirektoratet ser nå på hvordan elever kan bli bedre studieforberedt, men i den siste skoledebatten har de eldste elevene i stor grad blitt oversett.

Ahmmad påpeker at planene i liten grad berører den studieforberedende delen av videregående opplæring.

– Det ser heller ikke ut til å finnes konkrete planer på kort sikt for hvordan eldre elever skal styrkes og forberedes bedre på studier og arbeidsliv. Det er bra at man tar vare på de yngste, men man må ikke glemme oss som også trenger oppmerksomhet. Vi som går på videregående, trenger også at skolen utvikler seg i takt med tiden.

Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) påpeker at regjeringen og Utdanningsdirektoratet har startet arbeidet med en omfattende reform av studieforberedende videregående.

– Akkurat nå har det vært skrevet mye om arbeidet vårt med grunnskolen i media, men vi jobber med hele skoleløpet. Vi har et stort arbeid på gang for fremtidens videregående skole, der et viktig mål er nettopp at elevene skal bli bedre studieforberedt. Utdanningsdirektoratet har også fått et større oppdrag om å utrede en sikrere og forbedret eksamensordning i videregående opplæring, skriver statsråden i en uttalelse til Utdanningsnytt.

Les også: Foreslår nye krav for dem som skal undervise på 1.–4. trinn

– Framstilt som elevenes ansvar

Nordtun legger vekt på at reformen krever mye arbeid.

– Når vi skal gjøre store endringer må vi gjøre det grundig, og i tett i dialog med lærere, ansatte i skolen, skoleeiere og elever. Som et ledd i dette arbeidet jobber Utdanningsdirektoratet med et forsøk med akademisk lesing og skriving i fordypningsoppgave på videregående. Det skal forberede elevene på videre utdanning ved å fordype seg i tekster og akademisk skriving.

Et annet poeng Elevorganisasjonen kommer med, er at de hevder elever ofte får skylden for de svake resultatene i skolen.

– Når det kommer dårlige tall, blir det framstilt som elevenes ansvar. Når undervisningen ikke treffer elevene godt nok, blir også det lagt på elevene.

Ahmmad savner at politikerne selv tar ansvar og kommunikasjon med beslutningstakerne.

– Vi håper politikerne snart erkjenner at resultatene i skolen også er et resultat av politikken som føres. Det kommer stadig nye forslag til endringer i skolen, men de er ikke alltid godt nok forankret hos elevene selv.

Han fortsetter:

– Mange elever opplever at de blir spurt om hva de mener, men at svarene deres i liten grad påvirker beslutningene som tas. Vi sier ikke at politikerne må gjøre akkurat det elevene ønsker, men vi savner en reell dialog mellom elevene og dem som bestemmer.

Kunnskapsminister Nordtun sier hun er opptatt av å kommunisere med elevene.

– Det er viktig for oss med dialog med elevene, deres stemme er viktig i utviklingen av fremtidens videregående opplæring. Derfor er vi veldig glad for at Elevorganisasjonen er en aktiv deltaker i Råd for studieforberedende utdanningsprogram, hvor dette jevnlig diskuteres. I tillegg er det flere innspillsrunder i arbeidet med ny videregående, og jeg vet at Utdanningsdirektoratet er opptatt av å ha en ekstra tett dialog Elevorganisasjonen i disse rundene.

– Utfordrende dersom alt skal følge én statlig modell

Støre skal redegjøre for Stortinget om Pisa-resultatene