Elevorganisasjonen om Frps ROBEK-forslag:
– Utfordrende dersom alt skal følge én statlig modell

Forrige uke lanserte Simen Velles (Frp) ideen om en ROBEK-liste for skoler.

– Vi tenker at det er positivt at Frp ønsker at staten skal ta ansvar, men de må være bevisste på hvor de tar det ansvaret. Når det gjelder finansieringen, er det bra om staten ønsker å følge opp. Vi hører hver dag om elever som ikke har de ressursene de trenger, og derfor synes vi det er positivt, sier Oline Kaalaas til Utdanningsnytt.

Hun er fylkesleder i Elevorganisasjonen Vestland. 

Overfor Utdanningsnytt argumenterte Frps utdanningspolitiske talsperson for at staten skal kunne overta ansvaret dersom skoler over tid leverer svake resultater.

– Hvis ytre faktorer ikke kan forklare hvorfor en skole leverer dårlig over tid, og hvorfor man ikke klarer å oppnå det andre skoler klarer når det gjelder læringsresultater, må noen gripe inn og sørge for at elevene får den opplæringen og kunnskapen de trenger for å klare seg som voksne, sa Velle.

Elevorganisasjonen advarer mot denne delen av Frps utspill.

– Det blir mer problematisk når det handler om svake resultater. Hver skole er forskjellig, og staten kan ikke styre læringsmetodene i klasserommene, sier Kaalaas.

Les også: ROBEK-liste for skoler: – Poenget er ikke å straffe skoleeiere

– Kan ikke lage én modell

Hun peker på de individuelle behovene skoler og elever.

– Elever er ulike og lærer på forskjellige måter. Skoler er også forskjellige, og man må kunne møte ulike behov. Derfor blir det utfordrende dersom alt skal følge én statlig modell.

Elevorganisasjonen understreker at de gjerne ser staten ta over den økonomiske styringen dersom skoler over tid leverer underskudd.

– Vi er positive til den økonomiske delen av forslaget, men ikke til delen som handler om faglige resultater. Jeg oppfatter at forslaget er knyttet til PISA-resultatene og at staten skal gripe inn på skoler med svake resultater. Det støtter vi ikke fullt ut, fordi staten ikke kan lage én modell som passer alle elever i Norge.

Kaalaas advarer mot å utvikle undervisningsplaner som skal fungere i alle skoler.

– Alle elever er forskjellige, og både klasserom og skoler har ulike forutsetninger. Vi kan ikke utforme en skole for elever som ikke finnes, svarer Kaalaas.

Ifølge Kaalaas bør det tilpasses tiltak til den enkelte skoles utfordringer.

– Det handler om å finne løsninger som fungerer for den enkelte skolen. Samtidig er det viktig at skolen utvikler seg i takt med samfunnet. Kunstig intelligens har for eksempel fått en stor plass de siste årene, og da må også skolen utvikles i samme tempo.

Les også: KrF vil gi lærere 100.000 kroner ekstra i lønn

– Finn løsninger, ikke syndebukker

Hun frykter samtidig at statlige undervisningsmetoder og læremidler vil gi mindre frihet og handlingsrom for lokale tilpasninger.

– Da kan man ende opp med et opplegg som fungerer godt for noen få elever, men ikke for flertallet. Ingen elever er like, og skolene er vant til å jobbe på ulike måter. Dersom alle må følge den samme planen, frykter vi at resultatene kan bli dårligere enn de er i dag.

Kaalaas peker på at det i etterkant av PISA-resultatene har kommet en rekke politiske forslag og utspill. Elevorganisasjonen oppfordrer til å finne løsninger på problemene, heller enn å finne årsaken til dem.

Hun hevder mye av debatten etter PISA-undersøkelsen har handlet om å plassere skyld.

– Det har kommet mange ulike forklaringer og forslag. Vi er opptatt av at man ikke hele tiden skal lete etter en syndebukk. Først var det fraværsgrensen, så kunstig intelligens, læremidler og andre forhold. I stedet for å bruke tid på å finne hvem som har skylden, bør man bruke mer tid på å finne løsninger på problemene.

Hun mener også at skolen må utvikles i en ny retning parallelt med elevenes behov.

– Ja, blant annet ved å videreutvikle læreplanene. Det viktigste er at man ser på hva elevene trenger i dag, ikke bare hva de trengte for flere år siden, sier hun.

Pisa-undersøkelsen kuttes til hvert fjerde år

Diskuterte mulighetene for et skoleforlik på Stortinget