Språket i matematikkoppgaver kan villede guttene Språket i en matematikkoppgave kan føre til at det er leseferdigheten som måles, og ikke matematikkferdig-hetene, mener forsker Frithjof Theens ved Umeå universitet.
Tøffere tider, tøffere krav Demografiutviklingen i min kommune er slik at i 2040 vil det kun stå fire i yrkesaktiv alder bak hver person over åtti år. Og, det er slett ikke sikkert at mer enn 2-3 av dem faktisk er i jobb. Alle forstår at dette ikke er bærekraftig.
Løsningen er ikke å kun trekke seg ut av PISA, men å erstatte den med nasjonale studier Norge trenger ikke internasjonale relative kåringer for å utforme sin utdanningspolitikk.
Fiasko for den målstyrte skolen Det mangler en grunnleggende debatt om hva vi vil med norsk skole når alle kan se at vi er på feil spor.
PISA – verdens største elevtest Senterpartiet skulle heller ønske oppmerksomheten nå var på elevenes og lærernes utbytte, og muligheten for læringsstøttende prøver, heller enn PISA-resultater. Senterpartiet vil avvikle norsk deltakelse i PISA.
Kyllinghelse, PISA og lesekondis Debatt: Gutar har alltid lese annleis enn jenter. Kan hende tek ikkje PISA-tekstane nok omsyn til dette.
– Stabile PISA-resultat er bra – At norsk skole har klart å holde PISA -resultata på samme nivå i 18 år kan faktisk tas som et tegn på at skolen har gjort mye bra, mener seniorforsker Astrid Roe.
Professor: – Vi vet for lite om skjermbruk og leseferdigheter – Skjermbruk kan muligens redusere leseferdigheter ved at det fortrenger andre aktiviteter, som lesing av bøker. Men vi trenger mer forskning, sier Kjersti Lundetræ, senterleder for Lesesentret.
PISA-resultater på stedet hvil i 18 år Norske skoleelever får samme resultat på PISA-testene i 2018 som i 2000. Kunnskapsminister Jan Tore Sanner innrømmer at han ikke er fornøyd.
Senterpartiet og SV vil ikke at norske elever skal delta i PISA – Vi ønsker å avvikle den norske deltakelsen i PISA. Vi er kritisk til prøvene og mener de gir et skjevt bilde, sier Marit Knutsdatter Strand i Senterpartiet.
Tilbakegang på PISA i lesing og naturfag PISA-resultatene ble i dag lagt frem. Norske 15-åringer har blitt testet, og har en tilbakegang i lesing og naturfag.
«Kunnskapsløftet er ein fiasko og eit dyrt eksperiment» Det PISA 2015 syner oss er at Kunnskapsløftet har vore ein fiasko, eit dyrt eksperiment som ikkje kan visa til målbar læringseffekt, ikkje eingong i satsingsfaga.
Sosiale forskjeller i kunnskap er blitt mindre Andelen tyske barn som gjør det godt på skolen trass i at de kommer fra hjem med lite utdanning, den har økt.
PISA-undersøkelsen viser framgang Vi mener det er riktig å tolke resultatene fra PISA 2015 som positive. De norske PISA-resultatene var fallende fra 2000 til 2006 og hadde en klar oppgang etter dette.
«Antakelig scorer norske 15-åringer dårligere på PISA enn de gjorde i 2000, 2003 og 2006» Det er en gåte hvordan politikerne kan få vridd det til at PISA – undersøkelsene som måler 15-åringers kunnskaper og kompetanser i lesning, matematikk og naturfag innebærer at «… vi er på rett vei».
Professor om norske elevprestasjoner: - Et stort paradoks Norske elever gjorde det bedre enn noen gang tidligere i TIMMS- og PISA-undersøkelsene. Samtidig fikk 42 prosent av de samme elevene bare 1 eller 2 i matematikk. Professor emeritus og skoleforsker Svein Sjøberg kaller det et stort paradoks.
«Det nytter ikke å ønske seg verdens beste skole hvis vi ikke har gode nok læremidler» Uansett hva man måtte mene om PISA-undersøkelsen gir den en viss pekepinn om hvordan det står til i det norske skoleverket.
PISA: Norske 15-åringer i toppsjiktet i lesing Norske elever gjør det for første gang bedre enn OECD-gjennomsnittet i alle fagområdene PISA måler - lesing, matematikk og naturfag.
PISA: «Gjennom en totimers test klarer man altså å besvare helt grunnleggende spørsmål om elevens og landets framtid» PISA er historien om hvordan internasjonale sammenlikninger har globalisert utdanningspolitikken, noe vi tidlige har oppfattet som landenes eget anliggende.
Hva skal vi med både PISA og TIMSS? Vi får i snitt en ny rapport fra en av dem hvert annet år. Trenger vi begge? Så ofte? Og til hva?
- Misbruket av PISA må stoppes Tenk hvis politikerne hadde brukt PISA konstruktivt! Da ville de naturligvis legge til grunn at skolesystemene som klarer seg best i PISA, bokstavelig talt skulle danne skole. Men de gjør det stikk motsatte.
Målstyrt oppvekst – hva blir konsekvensene? Ønsket om en ny kurs bort fra målstyringa som har herjet utdanningssektoren siden PISA-sjokket i 2001, ser ut til å være rådende blant både ansatte i utdanningssektoren og forskere på feltet.
Isaksen: En fryktelig dårlig idé å melde Norge ut av PISA Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) kaller det «en fryktelig dårlig idé» å melde norsk skole ut av PISA-forskningen.
Sp vil kaste PISA ut av skolen Senterpartiet vil ha de omstridte PISA-testene ut av norske skoler. – Vi har ikke oppnådd noe som helst, sier skoletalsperson Anne Tingelstad Wøien.
Innvandring gir dårligere Pisa-resultater i Sverige Flere elever med utenlandsk bakgrunn er noe av årsaken til dårligere Pisa-resultater i Sverige. Det viser en ny svensk undersøkelse fra Skolverket.
To av ti 15-åringer mangler grunnleggende mattekunnskaper Over 22 prosent av norske 15-åringer lå under grunnleggende nivå i matematikk i 2012, viser en OECD-rapport.
Ekspert på forskningsetikk: Pearsons inntog i PISA innebærer en interessekonflikt Verdens største kommersielle selskap innen utdanning jobber nå med PISA-undersøkelsene. Professor Jan Helge Solbakk mener man skal være ekstremt naiv for ikke å se at det kan dukke opp klare interessekonflikter.
Milliardselskapet Pearsons vei mot PISA Verdens største private utdanningsselskap tjener store penger på stadig mer testing i skolen. Nå jobber det med PISA-undersøkelsen. Uproblematisk, mener OECD. Det er ikke alle som er enige i det.
Dydene som danningsmål i skolen? De nedslående elevresultatene etter siste Pisa-undersøkelse med stryk i både lesing, regning og naturfag, har fått mange til å kaste seg inn i debatten om hva som må til for å snu den uheldige trenden.
