Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun.
Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun.

PISA-fallet i matte utgjør et helt skoleår:

– Det kan ikke fortsette sånn som dette

Kunnskapsministeren er bekymret etter nedslående resultater for norske elever i den internasjonale PISA-undersøkelsen. – Pilene peker i feil retning, sier Kari Nessa Nordtun.

Publisert Sist oppdatert

Norske 15-åringer presterer lavere i matematikk, lesing og naturfag sammenlignet med forrige undersøkelse i 2018. Og flere enn før er på det laveste nivået.

Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) er bekymret.

– Dette er ett av flere resultater de siste årene hvor pilene peker i feil retning. Denne utviklingen er vi nødt til å snu. Alle politiske partier må bidra inn her, og alle organisasjoner som brenner for norsk skole er nødt til å bidra, sier Nordtun.

Hun sier hun nå skal snakke med alle som har en fot i skolesektoren i landet for å diskutere hva som kan gjøres.

– Hva skal du snakke med lærerne om?

– Jeg snakker godt med lærerne allerede. Men jeg vil spørre dem om hva de tenker om at vi aldri før har gjort det dårligere i matematikk, og hvordan vi kan snu den utviklingen. Der er jeg interessert i å få deres innspill.

– Det kan hende de vil svare deg noe som handler om bedre bemanning i skolene?

– Jeg er opptatt av å få flere yrkesgrupper inn i skolen i tillegg til lærerne. Å ha gode arbeidsvilkår for lærerne er viktig for at folk skal velge å bli lærere og å ville stå i jobben, sier Nordtun.

PISA-undersøkelsen gjennomføres i regi av OECD (Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling). 

Resultatene for 15-åringene i 2022 viser at:

  • Norske elever har aldri før prestert lavere i matematikk. I lesing og naturfag er de på samme nivå som i 2006, som også er det laveste nivået som er målt.
  • Norge er på samme nivå som OECD-snittet i lesing og matematikk, men under i naturfag.
  • Tilbakegangen for norske elever er stor i matematikk (33 poeng) og lesing (23 poeng), og noe mindre i naturfag (12 poeng). Ifølge forskerne regner man at en nedgang på 20-30 poeng grovt sett utgjør et helt skoleår med læring.
  • Samtidig viser PISA-undersøkelsen at det ikke bare er i Norge resultatene går nedover. Snittet for alle OECD-landene som deltar går ned, men nedgangen for norske elever er noe større enn de fleste av de andre landene.

En av tre på laveste nivå

En av forskerne bak den norske delen av undersøkelsen, Fredrik Jensen fra Universitetet i Oslo, sier at noe av det som bekymrer mest er den store økningen i elever som presterer på laveste mestringsnivå.

– Det er 31 prosent lavtpresterende elever i matematikk, mens andelen var på 19 prosent ved forrige undersøkelse. Vi vet at elevene i denne gruppa har større risiko for å få utfordringer senere i utdanningsløpet og på veien videre, sier Jensen.

– Samtidig er det nedgang i resultatene for nesten alle land, ikke bare Norge, er det i stor grad en pandemieffekt som slår inn?

– Vi antar at pandemien har hatt betydning. Elevene som deltok nå gikk på 8. trinn da pandemien startet, og gikk 10. trinn da de gjennomførte undersøkelsen i 2022. Så de har gått hele ungdomsskolen mens det var pandemi. Vi antar at det har betydning for resultatene. Samtidig kan vi ikke si sikkert hvor mye som handler om pandemi, og hvor mye som handler om andre faktorer, sier Jensen.

Peker på digitale forstyrrelser

Kunnskapsministeren peker også på at noe av bakgrunnen for nedgangen kan handle om pandemien, samtidig som hun understreker at norske skoler var stengt i langt mindre grad enn i mange andre land som er med i undersøkelsen.

– Så pandemien kan ikke forklare hele tilbakegangen. Vi er nødt til å sette inn tiltak for å snu denne utviklingen, sier Kari Nessa Nordtun.

Hun peker på at elevene også rapporterer at de i stor grad blir forstyrret i undervisningen av både egne og andre elevers digitale enheter.

– Elevene skal konsentrere seg om faget sitt når de sitter på skolen, ikke bli forstyrret av digitale enheter. Det skal de få slippe. Vi må derfor få gode rammer for det digitale i skolen, sier Nordtun.

Hun peker på at de jobber med en rekrutteringsstrategi og satser på etter- og videreutdanning.

– Men det er også viktig å løfte blikket. Vi blir ikke mange flere folk i Norge framover, sier hun og viser til at det også er bemanningsproblemer i en rekke andre sektorer, som helse, barnehage og forsvar.

– Vi går tom for folk framfor å gå tom for penger i dette landet. Derfor handler dette også om hvordan vi skal bruke ressursene våre best mulig, sier Nordtun.

– 8 av 20 i en klasse

Direktør i Utdanningsdirektoratet, Morten Rosenkvist, mener også årets PISA-resultater er alvorlige.

– Én ting er at nivået går ned i alle tre fagområder. Så synes vi det er særlig alvorlig at flere elever presterer på det laveste nivået. Det er grensen PISA og OECD har satt for at du begynner å få problemer med å komme deg videre i skole og arbeidsliv, sier han.

Morten Rosenkvist.
Morten Rosenkvist.

Han peker på at 40 prosent av elevene presterer på det laveste nivået i ett eller flere av de tre fagområdene.

– Det er en veldig stor gruppe. I en skoleklasse på 20 er det åtte elever. Vi er bekymret for den gruppen, sier Rosenkvist.

– Undersøkelsen viser et fall i resultater for alle land – hvor mye skal man rope krise når trenden er lik i de fleste andre land også?

– Det er viktig å si at det er veldig mye som er bra i norsk skole. Stort sett alle elever trives. De får støtte fra lærerne sine. Vi har velutdannede lærere og rektorer. Samtidig, når vi får denne type resultater, er det grunn til å gå i seg selv og se om det er noe vi kan snu.

Han peker på at de blant annet ønsker å se om det trengs mer oppfølging og støtte til hvordan de nye læreplanene blir implementert.

– Vi må se på om de har blitt godt nok gjennomført, og om det er ting vi kan forbedre, sier Rosenkvist.

I tillegg mener han systematisk leseopplæring blir en nøkkel i tiden framover.

– Systematisk leseopplæring er grunnleggende for alt. Det må vi bare lykkes med.

Powered by Labrador CMS