Støtter barnehage i å skille samiske og norske barn: – Helt nødvendig

– Hvorfor er det så skremmende for den norske befolkningen at vi som språkgruppe skal overleve? Eneste måten å sørge for at sørsamisk fortsatt skal eksistere er å lage separate språkmiljøer. Hvis vi skal inkluderes mer, forsvinner vi som folk, sier Hanne Svinsås Magga. 

Magga er leder for Suodji, et prosjekt som eies av Samerådet. De tilbyr hjelp og bistand til samer som minoritetsstress som følge av samehets, fordommer og antisamisme.

Hun forteller at hun har fått flere henvendelser etter at Utdanningsnytt og Namdalsavisa skrev om at samiske og norske barn skilles i Røyrvik barnehage i Trøndelag. Barna leker hver for seg, både ute og inne, og blir servert ulik mat. 

Kommunen har fått en bekymringsmelding fra to foreldre og har bedt Statsforvalteren bistå dem videre. 

Men Magga reagerer på hvordan saken fremstilles. 

Hun peker på en pågående konflikt mellom den samiske og norske befolkningen i Røyrvik etter at staten i sommer godkjente de omstridte planene om gruvedrift i kommunen. Og hun mener også at artikkelen i Utdanningsnytt vitner om kunnskapsløshet. 

– Det er vår rett

– Vi drukner i det norske språket og den norske kulturen. For at samiske barn skal bli funksjonelt tospråklige må de ha egne adskilte steder eller rom der det kun snakkes samisk. Der er helt nødvendig. Hvis det er norske barn til stede vil de slå over til norsk, sier Magga. 

– Men når barnehagen i Røyrvik sørger for nettopp slike rom blir de anklaget for diskriminering. 

– Hva om det var snakk om en muslimsk barnehage som gjorde det samme, det ville også skapt reaksjoner? 

– Samer er ikke innvandrere. Vi kan ikke dra hjem til Same-land. Norsk lov sikrer samiske barn en rett til å utvikle samisk språk og kultur. Det er vår rett.

Røyrvik barnehage opplyser til Utdanningsnytt at barna på den samiske og den norske avdelingen er delt, men at de også har noen aktiviteter sammen. Felles aktiviteter er knyttet opp mot bestemte aktiviteter i månedsplanen og årsplanen.

Barnehagen opplyser at det ikke er mulig å sette noe tall på hvor mange timer per dag at barna på den samiske og den norske avdelingen er skilt. Det varierer etter innhold og planlagte pedagogiske aktiviteter for de ulike dagene og periode i barnehageåret.

De skriver også at avdelingene ikke har egne formelt definerte utesoner. Noen ganger er barna ute samtidig, andre ganger ikke. Det avhenger også av dagsplanen for avdelingene.

– Aldri en lur idé

Det er flere lover der samenes rett til å lære og styrke samisk språk i barnehage og skole, slås fast. (Se faktaboks.) I tillegg er Røyrvik en samisk forvaltningskommune hvor det offisielle samiske språket er sørsamisk.

Å være en samisk forvaltningskommune betyr at kommunen er en del av det «samiske språkforvaltningsområdet», der samisk og norsk er likestilte språk. Innbyggerne har blant annet rett til å bli betjent på samisk av kommunale og statlige organer, både muntlig og skriftlig.

Etter sakene i Namdalsavisa og Utdanningsnytt fulgte førstnevnte opp med et intervju med sametingsråd Ann-Elise Finbog (Samefolkets parti). Hun har blant annet barnehager, læremidler og læreplanutvikling som sitt ansvarsområde og sier til Namdalsavisa at «det aldri en lur idé at norske og samiske barnehager er samlokaliserte.»

– Det borger for uoverensstemmelser fordi det her er snakk om to forskjellige kulturer, språk og kulturforståelser. Dette kolliderer ofte, sier Finbog. 

Hanne Svinsås Magga støtter henne i det. 

– I barnehager der samiske og norske avdelinger er samlokalisert har man sett at de samiske barna ikke snakker samisk, men norsk. Vi ser også at språket forvitrer, selv blant dem som snakker det godt, når de begynner på skolen, sier hun. 

Slår over til norsk

Magga mener samiske barn skiller seg fra andre tospråklige barn. 

– Barn som snakker arabisk eller urdu som veksler mellom disse språkene og norsk selv om norske barn er til stede. Det gjør ikke samiske barn, mener hun. 

– Jeg har erfart dette selv, når jeg har slåss for at mine egne barn skulle få lov til å snakke samisk i barnehage under oppveksten. Det er bestandig noen som protesterer mot at vi snakker samisk, uansett hvor vi er, uansett hva vi gjør. Det må ta slutt.

– Hvorfor snakker ikke samiske barn samisk når norske barn er til stede? 

– Det er vanskelig å vite sikkert, men det kan handle om skam, en skam som jeg dessverre tror bringes videre fra samiske foreldre til deres barn. Det er en skam som det norske storsamfunnet har påført oss etter årevis med redsel for å synes og høres, og med hets og skam, sier Magga. 

Hun er ikke motstander av at det også kan legges opp til fellesaktiviteter for de samiske og de norske barna i Røyrvik eller andre barnehager, men mener adskillelse er helt nødvendig om barna skal bli funksjonelt tospråklige. 

– Vi har en rett til å ta de grepene som vi mener er nødvendig for å sikre samisk språk og kultur, og for å skape tospråklige barn. Det har de gjort i barnehagen Røyrvik.

Ulike språkmodeller

I Røyrvik barnehage jobber man med det som kalles sterke språkmodeller. 

Hvis en barnehages eller skoles aktiviteter er organisert slik at minoritetsspråk brukes bevisst som kommunikasjonsspråk, og ikke bare som objekt i avgrensede stunder, regnes det for å være en del av en sterk språkmodell. 

Motsetningen er hvis tiden som settes av til minoritetsspråk i barnehage- og skolemiljøet er begrenset: språket er i bruk bare i egne aktivitetsstunder eller språkundervisningstimer (for eksempel på skolen i faget samisk). Da er det en svak språkopplæringsmodell. 

Utdanningsnytt har henvendt seg til Statped med spørsmål om de hvilke råd de gir kommuner når det gjelder samisk språkopplæring og samisk kultur i barnehagen. Statped har et eget tilbud, SEAD, som gir samisk spesialpedagogisk støtte. Vi har blant annet spurt om de anbefaler at samiske og norske barn skilles hele eller deler av dagen for å sikre språkopplæring i samisk. 

Men Statped ønsker ikke å svare. 

– Statped kan ikke svare på spørsmål om allmennpedagogiske problemstillinger eller lokal organisering i en kommune uten å kjenne hele konteksten, skriver kommunikasjonsdirektør Håkon Fenstad. 

En som derimot gjerne snakker om svake og sterke språkopplæringsmodeller er professor emeritus Jon Todal. 

Todal jobbet mange år ved Samisk høgskole og spesielt med vitalisering av sørsamisk. 

– Det er stor forskjell i hva slags opplæring som må gis om en minoritetselev skal lære majoritetsspråket eller utvikle sitt eget minoritetsspråk. Når de skal utvikle sitt eget minoritetsspråk er man avhengig av enspråklige arenaer, altså steder og tider der man kun bruker det språket, sier han.

– Det er spesielt viktig når det er snakk om sørsamisk – som er et veldig lite utbredt språk. 

– Språk har ulike status

Akkurat hvor mange timer eller hvor store deler av dagen barna må være i slike enspråklige arenaer, er derimot vanskelig å si noe generelt om, mener Todal. 

– Det må nesten fagpersoner i den enkelte skole eller barnehage bestemme. 

– Men må skillet være så uttalt at barna til og med må leke på hver sin side av et uteområde, eller kan man ha en mer inkluderende praksis, der samisk brukes bevisst også når hele barnegruppa er sammen? 

– Inkludering kan være det rette om også de norske barna vil lære samisk. Men det kan likevel føre til norsk dominans. Alle de samiske barna kan jo også norsk og da er det lett å slå over til det. Og man har sett at det er kommet klager fra foreldre om det er blitt for mye samisk i fellesarenaer også. Jeg tror det enkleste er å gjøre det de har forsøkt å gjøre i Røyrvik, å skille barna deler av dagen. 

Todal vil imidlertid ikke si at det stiller seg annerledes å være tospråklig for samiske barn enn for andre tospråklige barn.

– Nei, men vi skal huske på at språk har ulik status. Å snakke fransk eller engelsk i tillegg til norsk kan ha høyere status enn å snakke andre språk. Og samisk har i mange, mange år hatt en lav status i Norge. 

– Hvordan overføres den oppfatningen og skammen til et samisk barnehagebarn på tre-fire år? 

– Det er vanskelig for meg å svare på, men det som har skjedd i historien preger mange samiske miljøer den dag i dag.