Advarer mot å pålegge skolene å tilby skolegudstjenester

I dag, torsdag, skal Stortinget stemme over hvorvidt skolene skal være forpliktet til å tilby elevene gudstjeneste i skoletiden. 

KrF fremmet forslaget og ser ut til å sikre flertall sammen med Fremskrittspartiet, Høyre og Senterpartiet. 

Men før de folkevalgte avgir sine stemmer i Stortinget, kommer Utdanningsforbundet med en siste advarsel: 

– Dette vedtaket om et pålagt tilbud om skolegudstjenester i skoletiden innebærer en politisk overstyring av det profesjonelle skjønnet som rektor er satt til å utøve i tråd med opplæringsloven. Det er ikke bra at politikerne overstyrer på denne måten, sier nestleder Ann Mari Milo Lorentzen.

– Ikke avhengig av skolegudstjenester

KrFs har allerede omtalt gudstjeneste-saken som en viktig seier for partiet: 

– Kristendommen har preget språket, høytidene og verdiene våre. De må få oppleve tradisjonen i praksis. Lite er mer inkluderende og samlende i løpet av et skoleår enn nettopp skolegudstjeneste, sier Ystebø.

Utdanningsforbundet derimot mener lovendringen er unødvendig. Milo Lortenzen arguementerer med at den relativt nye opplæringsloven og veilederen fra Utdanningsdirektoratet i tilstrekkelig grad regulerer gjennomføringen av skolegudstjenester i skoletiden. 

I veilederen heter det at skolen har anledning til å la elevene delta på skolegudstjeneste og at det er opp til kommunen og fylkeskommunen å avgjøre om de vil tilby deltakelse eller ikke.

Lorentzen mener at i hvilken grad skoler skal gjennomføre skolegudstjenester før jul og eventuelt ved andre høytider, må være en del av det det faglige og pedagogisk handlingsrommet til rektor i samarbeid med personalet, elever og foresatte. 

– Opplæringsloven åpner for at elever kan være til stede på aktiviteter i kirker, synagoger, moskeer, templer m.m. som observatører. Samtidig er kristendom klart prioritert i læreplanen i KRLE. Ivaretakelse og videreformidling av den kristne kulturarven er ikke avhengig av gjennomføring av skolegudstjenester, understreker Milo Lorentzen.

Les også:  Det må finnes grenser for statlig styring av skolen

Advarer mot å la kirke «diktere innhold»

Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun har også advart mot KrFs lovforslag. Til Vårt Land uttaler Nordtun følgende: 

– En lovendring som tydeliggjør at det er lov å tilby skolegudstjenester, vil måtte likestille andre religioner og livssyn. Det håper jeg forslagsstillerne har tenkt på. 

Hun advarer mot detaljstyring av aktiviteter i skolen fra Stortingets side om om at tros- og livssynssamfunn får diktere innhold i skolen: 

– Forslaget vil gi kirken anledning til å bestemme innholdet i fellesskolen. Den lokale kirken bør ikke kunne diktere innholdet i skolens aktiviteter. Heller ingen andre tros- eller livssynssamfunn bør ha myndighet over den norske fellesskolen, sier Nordtun. 

– Problem politikerne tar lett på

Opplæringsloven § 14-6 gir i dag elever rett til fritak fra aktiviteter i skolen som de med rimelig grunn opplever som utøvelse av en annen religion eller livssyn enn sitt eget, eller som de opplever som støtende eller krenkende.

Men etter loven er skolene også pålagt å sørge for at de elevene som får fritak fra å delta i skolegudstjenester, får muligheten til å tilegne seg den samme kunnskapen som de andre elevene, men på en annen måte. Det betyr at skolene må tilby et alternativt pedagogisk opplegg der elevene lærer om kultur og tradisjoner i Norge.

Her er det imidlertid mange skoler som svikter, sier Milo Lorentzen. 

– Vi vet at mange steder får ikke elever som ikke deltar i skolegudstjenester, et reelt likeverdig alternativ. Det er et problem politikerne ser ut til å ta lett på, sier hun.

DEBATT Skolegudstjeneste

At barn sitter en skoletime i kirken rett før jul er kanskje et av de minste problemene i norsk skole

DEBATT Skolegudstjeneste

For noen er skolegudstjenester et hyggelig avbrekk, for andre oppleves de som problematiske