For noen er skolegudstjenester et hyggelig avbrekk, for andre oppleves de som problematiske

Det har blitt undersøkt i en ny fagfellevurdert artikkel i tidsskriftet Prismet.

Skolegudstjenester har i mange år vært et fast innslag i mange norske skolekalendere. De er for noen et hyggelig avbrekk i førjulstiden, mens andre opplever dem som problematiske. Likevel har vi hatt lite forskningsbasert kunnskap om hvordan disse gudstjenestene faktisk praktiseres, hvilke elever som ber om fritak, og hva skolene gjør for dem som ikke skal delta.

Formålet med studien artikkelen bygger på (Lomsdalen, 2025), er å gi et mer nyansert bilde av hvordan lærere opplever denne delen av skolehverdagen. Reglene er klare: Skoler som tilbyr gudstjeneste skal samtidig tilby et pedagogisk likeverdig alternativ. Informasjonen skal være tydelig, foreldrene skal kunne ta stilling i forkant, og gudstjenesten skal ikke være en del av KRLE-faget. Likevel har vi manglet et samlet bilde av hvordan dette fungerer i praksis.

En utbredt praksis 

Funnene viser at skolegudstjenester fortsatt står sterkt. 78 prosent av lærerne i undersøkelsen forteller at skolen deres gjennomfører gudstjenester, stort sett én gang i året – og nesten alltid til jul. Langt på vei alle gudstjenestene skjer i samarbeid med Den norske kirke. Andre tros- og livssynssamfunn er så godt som fraværende.

For mange elever er deltakelsen høy. Mange lærere anslår at over 80–90 prosent av elevene er med. Det kan tyde på at gudstjenesten oppleves som en etablert og lite omstridt tradisjon på mange skoler. Samtidig sier ikke dette nødvendigvis alt om hvorvidt alle faktisk føler at de har et reelt valg.

Informasjon varierer

Lovverket krever at skolene både informerer godt og tilbyr et likeverdig alternativ. Her viser undersøkelsen store forskjeller.

De fleste skoler sender ut informasjon i forkant, gjerne i et eget skriv eller via ukeplanen. Men tidspunkt og innhold varierer, og nær halvparten av lærernee oppgir at planlegging av alternativt opplegg skjer først når det viser seg at noen elever trenger det. Et lite mindretall svarer at det ikke finnes noe alternativt opplegg i det hele tatt. At dette ikke planlegges på forhånd strider direkte mot regelverket.

Mye av dette kan være meningsfulle aktiviteter. Men lærerne rapporterer også om løsninger som fremstår som betydelig mindre attraktive enn selve gudstjenesten – noe som kan påvirke opplevelsen av valgfrihet.

Hvem ber om fritak?

Lærerne svarer at fritak særlig brukes av tre grupper:

• elever med muslimsk bakgrunn (61%)
• barn tilknyttet Human-Etisk Forbund (53%)
• barn fra Jehovas vitner (22%)

Det betyr også at fritaksordningen brukes av religiøse og livssynsmessige minoriteter som av prinsipp ikke ønsker deltakelse i gudstjeneste. Erfaringen rapportert av lærerne er tydelig: Fritak er ikke et særønske fra «særskilte foreldre» – det er en rettighet brukt av grupper som står utenfor majoritetens tradisjon.

Barnas rett – eller foreldrenes valg?

Et interessant funn er at beslutningen om fritak nesten alltid tas av foreldrene, også for ungdomsskoleelever. Over 75 prosent av lærerne mener at foreldrene bestemmer gjennom hele grunnskolen. Dette står i kontrast til lovverket, som slår fast at elever over 15 år selv kan be om fritak. Med andre ord kan barns religionsfrihet i praksis bli underordnet foreldreautoriteten – et tema som fortjener større oppmerksomhet.

Et spørsmål om felleskap – og om frihet

Debatten om skolegudstjenester handler ikke bare om tradisjon, men også om rettigheter, tilhørighet og likebehandling. Funnene tegner et problematisk bilde bilde:

• Variasjonen i alternative opplegg at skolenes praksis ikke alltid oppfyller lovens krav om likeverdighet.

Spenningen mellom fellesskap og individuell frihet er tydelig. Manglende eller svake alternativer kan gjøre fritak til et mer belastet valg enn det burde være. Samtidig er fritaksretten en nødvendig sikkerhetsventil som beskytter minoritetselevers integritet.

Hva betyr dette for skolen?

Studien viser at det fortsatt er behov for klarere rutiner og bedre praksis. Hvis skolegudstjenester skal være en del av skolen, må skolene sørge for:

1. god og tydelig informasjon i forkant
2. et reelt, planlagt og likeverdig alternativ
3. at elever ikke stigmatiseres gjennom fritak
4. at elever over 15 år får reell medbestemmelse

Uten dette risikerer man at retten til fritak svekkes i praksis, selv om den er tydelig i teorien.

Behov for videre forskning

Selv om studien gir viktig kvantitativ innsikt, trengs det mer kunnskap – særlig om hvordan elever og foresatte selv opplever informasjonen, alternativene og muligheten til å velge. Kvalitative studier vil kunne belyse hvordan praksisen faktisk virker i klasserommet og i skole-hjem-samarbeidet.

Lomsdalen, C. (2025). Mellom fellesskap og fritak. Læreres erfaringer med fritak fra skolegudstjenester. Prismet, 76(4), 271–288. https://doi.org/10.5617/pri.12819

KrF vil pålegge kommunene å tilby skolegudstjeneste