Foreslår 6 nye retninger for studieforberedende i videregående
Videregående skal gjennom de største endringene på over 30 år. Utdanningsdirektoratet foreslår blant annet linjer for «Naturvitenskap, teknologi og realfag» og «Helse, aktivitet og idrett».
Publisert
Sist oppdatert
– Vi må gjøre store endringer i videregående opplæring, sa kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) til Utdanningsnytt nylig.
Hun og direktøren i Utdanningsdirektoratet, Morten Rosenkvist, møtte til intervju for å forklare hvorfor de nå har sparket i gang den største reformen i videregående på over 30 år.
Rosenkvist understreket at dette er en langvarig prosess, hvor planen er å rulle ut endringene fra 2030, og arbeidet er delt i tre faser (se faktaboks).
– Vi vil sikre at vi får alle innspillene vi trenger, og at vi bruker god nok tid på dette. Når vi først skal gjøre store endringer etter over 30 år med én modell, må vi få til en god endring som står seg over tid, sa Rosenkvist.
6 nye retninger
Denne uka sendte Utdanningsdirektoratet ut sitt første forslag til hvordan studieforberedende i videregående kan komme til å se ut.
I dag er studieforberedende delt inn i fem utdanningsprogrammer, for eksempel kan elevene velge studiespesialisering, idrettsfag eller medier og kommunikasjon (se faktaboks). Noen fag er felles for alle, mens andre er det som kalles programfag. Og noen av programfagene kan elevene velge selv (valgfritt programfag).
Utdanningsdirektoratet foreslår å gå bort fra begrepene «programmer» og «programfag» og heller bruke begrepene «retninger» og «retningsinnhold».
Dette er de 6 nye retningene for studieforberedende i forslaget:
Naturvitenskap, teknologi og realfag
Helse, aktivitet og idrett
Estetiske fag
Næringsliv, ledelse og økonomi
Samfunnsvitenskap og historie
Kommunikasjon, språk og medier
Som i dag, skal ikke alle skoler tilby alle retninger, men de forskjellige retningene skal kunne tilbys over hele landet.
«Retningene må være tydelige nok til å elevene en opplevelse av faglig avgrensing og relevans, samtidig som de er åpne nok til å ivareta interessene til ulike elever. innenfor hver retning vil vi legge til rette for fordypning og valg, slik at elevene kan utvikle kompetanse i tråd med egne interesser, behov i samfunnet og framtidige utdannings- og yrkesvalg», skriver direktoratet.
Felles og valgfritt
Direktoratet ønsker en lik oppbygging for alle studieforberedende retninger i framtidens videregående, og at den er inndelt på følgende vis:
Felles retningsinnhold: Felles for alle elever som velger en retning. Skal sikre at alle elevene i en retning tilegner seg og fordyper seg i sentral kunnskap innenfor et relevant fagfelt. Innholdet skal ivareta at elevene får et minimum av fordypning i den valgte retningen.
Valgfritt retningsinnhold: Elevene skal kunne velge annet innhold innenfor retningen de har valgt. Valgmulighetene vil være avhengig av tilbudet ved den enkelte skole.
Valg av innhold utenfor egen retning: Elevene skal òg få mulighet tilå velge noe innhold fra andre retninger for å sikre bredde og fleksibilitet i opplæringen. For eksempel kan det bety å kunne velge noen realfag, selv om eleven ikke har valgt denne retningen.
Morten Rosenkvist pekte i intervjuet med Utdanningsnytt på elevenes behov for mer valgfrihet.
– Vi vet at mange elever synes det er lite motiverende at de har så få valgmuligheter i videregående. De opplever at det er lite fordypning. Mange sier rett og slett at de synes det er ganske kjedelig, sa Rosenkvist.
– Vi må skru det til sånn at elevene også opplever at videregående er noe som utvikler dem og trigger motivasjonen deres, fortsatte han.
Samtidig er kunnskapsministeren opptatt av at noen av byggesteinene også må være felles.
– Det handler om å bygge demokratiforståelse, respekt og at elevene deler felles læring og felles innhold i klasserommene, sa Nordtun og fortsatte:
– 16-åringer er for unge til bare å skulle velge ut fra egne interesser. Fellesfagene blir viktige for å skape en felles referanseramme, og samtidig gi rom for å oppdage interesser elevene kanskje ikke visste på forhånd at de hadde.
Valgfritt med fremmedspråk
Direktoratet foreslår også at fremmedspråk skal være valgfritt retningsinnhold innenfor «Kommunikasjon, språk og medier». De viser til at kunnskapsgrunnlaget ikke peker mot at fremmedspråk bør være felles for alle som ønsker studiekompetanse.
«Dersom fremmedspråk skal være obligatorisk for alle innenfor en retning, vil det i praksis være vanskelig å gi elever i en klasse et valg mellom flere ulike fremmedspråk», skriver direktoratet og viser til at resultatet da kan bli at skolen bestemmer hvilket språk det blir ut i fra for eksempel lærerressursene de har tilgjengelig.
«Ved å gjøre fremmedspråk til et valgfritt retningsinnhold, kan òg elever fra andre retninger velge det», skriver Utdanningsdirektoratet i forslaget.
Her kan du gi innspill til de forskjellige delene av forslaget.
Kunnskapsministeren understreket i intervjuet med Utdanningsnytt at innspillsprosessen er viktig for dem.
– Vi ønsker ikke å forskuttere noe. Vi har ikke denne innspillsrunden for løye, som vi sier på godt stavangersk, sa Nordtun og fortsatte:
– Min opplevelse, etter å ha reist rundt og besøkt skoler, er at mange lærere ser behovet for endringer og ønsker det, men selvsagt ikke for enhver pris. Endringene må faktisk bli til det bedre for både elever og lærere.
Advarer mot hastverk
Leder i Utdanningsforbundet, Geir Røsvoll, har advart mot å forhaste seg når videregående skal reformeres.
– Jeg er redd de store endringene det nå legges opp til vil preges av hastverk og tiltak som ikke nødvendigvis vil løse de grunnleggende utfordringene i videregående opplæring, sa han i et tidligere intervju.
Han mener det er knapp tid, når målet er å innføre endringer fra 2030.
– De varsler store endringer – men det er kort tid å gjøre slike store endringer på. Jeg mener at mange av utfordringene i videregående skole henger sammen med utfordringene i grunnskolen, derfor må man se på hele løpet, sier Røsvoll.
I et debattinnlegg i Aftenposten har også nestleder i Utdanningsforbundet, Thom Jambak, gått ut med en bekymring for at «vi står foran store endringsprosesser som vil tappe sektoren for tid og ressurser uten å løse de grunnleggende problemene vi har slitt med over tid».
Han spør om det bør innføres et tredje løp i videregående i tillegg til studieforberedende og yrkesfag: «En tredje vei kan være et alternativ for dem som trenger et år eller tre for å modnes eller for å styrke de faglige forutsetningene sine, for dem trenger å bygge selvtillit og å føle på mestring, og ikke minst dem som har ekstra behov for trygghet, tilhørighet og struktur.»
Nå er det åpnet for innspill fram til 1. november. På bakgrunn av innspillene vil Utdanningsdirektoratet jobbe videre med forslag til innhold og struktur, med sikte på en formell høring høsten 2027.
