En svak PISA-score betyr ikke at du blir en dårlig fagarbeider
Debatt: De nye PISA-resultatene er bekymringsfulle. Men de forteller ikke hvem som kan bli en dyktig elektriker, helsefagarbeider, kokk eller tømrer.
Publisert
For mange kan yrkesfag gi lesing, skriving og regning en ny mening. Samtidig må yrkesopplæringen ruste elevene for mer enn den første jobben.
De nye PISA-resultatene gir grunn til bekymring. Norske 15-åringer ligger nå under OECD-gjennomsnittet i lesing, matematikk og naturfag. I lesing presterer 34 prosent under nivå 2, mens tilsvarende andel i matematikk er 38 prosent. Dette er tall vi ikke bør bortforklare. Å kunne lese, skrive og regne er viktig både i videre utdanning, arbeidslivet og som samfunnsborger.
Men PISA-resultatene reiser også et spørsmål som har fått mindre oppmerksomhet: Hva betyr egentlig en svak PISA-score for muligheten til å bli en dyktig fagarbeider?
PISA måler 15-åringers kompetanse i lesing, matematikk og naturfag gjennom standardiserte oppgaver. Den måler ikke om en ungdom vil bli en god bilmekaniker, om en framtidig helsefagarbeider ser hva en pasient trenger, eller om en tømrer arbeider nøyaktig og effektivt. Den måler heller ikke pålitelighet, samarbeidsevne, praktisk problemløsning eller faglig dømmekraft. Dette er også kompetanse.
Når skoleferdigheter blir yrkesferdigheter
Lesing, skriving og regning endrer ofte karakter når de flyttes fra skolen til arbeidsplassen. Elektrikeren leser tegninger og sikkerhetsbestemmelser. Bilmekanikeren tolker feilkoder, teknisk informasjon og måleverdier. Helsefagarbeideren dokumenterer observasjoner og leser prosedyrer. Tømreren måler, beregner og leser arbeidstegninger. De leser, skriver og regner, men for å få noe til å virke, løse et problem eller utføre et arbeid riktig.
Forskning fra norsk yrkesopplæring viser at skriftlighet også utvikler seg forskjellig i ulike yrker. Helsefagarbeidere bruker mer sammenhengende tekst, mens industrimekanikere og elektrikere oftere bruker fagbegreper, stikkord og kortere tekstformer. Når elever går fra skole til læretid, kan den skolepregede skrivekompetansen bli mindre framtredende samtidig som den yrkesspesifikke språkbruken blir sterkere. Det betyr ikke at de lærer mindre. De lærer å bruke språk på en annen måte.
For noen elever kan nettopp yrkeslivet bli en arena der ferdighetene utvikles fordi de får et tydelig formål. Eleven som strever med prosentregning i matematikkboken, kan forstå prosent annerledes når det handler om blandingsforhold, svinn eller kalkulasjon. En elev som strever med lange skoletekster, kan lese en teknisk instruksjon svært nøye når den må forstås for at arbeidet skal bli riktig og sikkert. En svak PISA-score som 15-åring er derfor ikke en dom over hva slags yrkesutøver du kan bli.
Arbeidslivet består av mer enn lesing og regning
OECDs undersøkelser av hva voksne faktisk gjør på jobb, gir også et interessant korrektiv. I en ny analyse av voksnes ferdighetsbruk er selvorganisering, styring av egne oppgaver og samarbeid blant ferdighetene som brukes hyppigst. Lesing, skriving og regning brukes sjeldnere, og eksplisitte regneoppgaver er den minst hyppig brukte ferdigheten i flertallet av landene som er undersøkt.
Det betyr ikke at regning eller lesing er uviktig. En beregning eller sikkerhetsinstruks kan være avgjørende selv om behovet oppstår sjelden. Poenget er at arbeidskompetanse er bredere. Arbeidsgivere trenger også medarbeidere som møter presis, tar ansvar, samarbeider, arbeider effektivt, løser problemer og leverer arbeid andre kan stole på. Det er vanskelig å måle alt dette i en skoleprøve.
Yrkeslivets første og andre etasje
Jeg har tidligere brukt et bilde av yrkeslivet som en bygning med to etasjer. I første etasje foregår den operative yrkesutøvelsen: huset bygges, maten tilberedes, bilen repareres og pasienten pleies. Lesing, skriving og regning inngår i arbeidet når det er nødvendig, men først og fremst som redskaper for å utføre yrkesoppgaven. I andre etasje planlegges, dokumenteres og utvikles arbeidet. Her finner vi blant annet kalkulasjon, kvalitetsarbeid, kundekontakt, prosjektledelse, veiledning, økonomi og ledelse. Mange fagarbeidere beveger seg mellom etasjene hver dag, men bildet synliggjør likevel en viktig forskjell.
En fagarbeider kan etter noen år bli bas, arbeidsleder, faglig leder, prosjektleder, opplæringsansvarlig eller starte egen virksomhet. Da øker gjerne kravene til å analysere, dokumentere, kommunisere, beregne og tilegne seg ny kunnskap. OECDs analyser viser samtidig at bruk av skriving, IKT og informasjonsbearbeiding har økt også i yrker med lave og middels formelle kvalifikasjonskrav. Det gjør denne delen av yrkeskompetansen stadig viktigere.
Det reiser også et spørsmål om hva yrkesopplæringen skal kvalifisere til. Hvis opplæringen først og fremst retter seg mot å mestre konkrete arbeidsoppgaver her og nå, kan den bli for ensidig rettet mot første etasje. Yrkesopplæringen skal ikke bare kvalifisere en 18- eller 19-åring for den første jobben etter fagbrevet, men legge grunnlaget for et langt yrkesliv. Elevene trenger derfor også kompetanse som gjør det mulig å bevege seg mellom etasjene: forstå hvorfor arbeidet utføres som det gjør, vurdere om det kan gjøres bedre, kommunisere faglig, lære ny teknologi, ta ansvar og etter hvert lede og utvikle arbeidet. Da får lesing, skriving og regning en annen begrunnelse enn at eleven skal klare en prøve. Ferdighetene gir større handlingsrom og flere muligheter senere i yrkeslivet.
Det finnes håp etter PISA
Vi bør derfor holde to tanker i hodet samtidig. Det er alvorlig at mange norske ungdommer har svake ferdigheter i lesing og matematikk, og skolen må arbeide for at flere lærer mer. Men resultatene bør ikke bli en fortelling om en generasjon som ikke vil mestre arbeidslivet. Arbeidslivet er en annen læringsarena enn skolen. Kompetanse kommer til uttrykk på andre måter, og mange elever kan mestre bedre når kunnskapen inngår i en konkret sammenheng og arbeidet har et synlig resultat. Noen av 15-åringene som i dag befinner seg på de laveste nivåene i PISA, vil om få år være fagarbeidere vi er helt avhengige av. Noen vil bli svært gode og noen vil etter hvert bli arbeidsledere, faglige ledere, bedriftsledere og utviklere.
Oppgaven for yrkesopplæringen er derfor å vise hvordan lesing, skriving og regning inngår som en naturlig del av yrkeskompetansen, samtidig som vi anerkjenner at det også er andre egenskaper som kjennetegner en dyktig yrkesutøver. Oppgaven er å la elevene erfare hvorfor disse ferdighetene er nyttige i et yrke, samtidig som vi anerkjenner de andre egenskapene som kjennetegner en dyktig yrkesutøver. PISA kan fortelle oss hvilke ungdommer som strever med noen viktige ferdigheter når de er 15 år. Den kan ikke forutsi hvem som senere vil bli dyktige, ansvarlige og verdifulle fagarbeidere.
