De første årene i yrket er avgjørende
Debatt: Altfor mange nyutdannede barnehagelærere forlater yrket tidlig. Skal vi beholde dem, må de få god og systematisk veiledning de første årene.
Publisert
Profesjonsfaglig veiledning for nyutdannede barnehagelærere er en sentral del av det nye nasjonale systemet for kompetanse- og karriereutvikling. Uten slik veiledning mister vi altfor mange nyutdannede i de første, kritiske årene.
En ny rapport fra Universitetet i Stavanger og Oslo Met slår alarm. Forskerne peker på flere utfordringer med kompetanseflukt hvor unge og utdannede barnehagelærere forlater yrket.
Rapporten peker også på at den lave rekrutteringen til utdanningen ikke erstatter dem som slutter, i tillegg til lav fullføringsgrad på barnehagelærerutdanningen (Gulbrandsen et al., 2026). Dette viser hvor avgjørende de første årene i jobb er, ikke bare for de nyutdannede, men for hele sektoren.
Skal vi møte utfordringene som løftes frem i rapporten, må barnehagesektoren ta dette på alvor.
For i større grad å rekruttere og beholde barnehagelærere i barnehagen har Kunnskapsdepartementet utgitt en veileder med prinsipper for profesjonsfaglig veiledning for nyutdannede barnehagelærere (Kunnskapsdepartementet, 2025). Med veilederen styrkes barnehageeieres ansvar: Veiledningen skal være systematisk, planlagt og av god kvalitet. Målet er å treffe behovene til nyutdannede barnehagelærere i møte med en kompleks og krevende praksis som nyutdannede ikke kan håndtere alene.
Et nytt blikk på veiledningsordningene
Med dette som bakteppe har Espira sett behovet for å se på nytt på veiledningsordningene våre. Høsten 2025 etablerte vi en referansegruppe med representanter fra alle regionene hvor Espira har barnehager. Målet var å kartlegge hva nyutdannede barnehagelærere faktisk trenger, hva som kjennetegner god veiledning, og hvilke gode tiltak som allerede finnes i Espira-barnehagene.
Vi synes svarene vi fikk, gir viktige perspektiver på utfordringene nyutdannede står i og på hva som skal til for å støtte dem godt i starten av yrkesløpet.
En av styrerne i referansegruppen ga følgende tilbakemelding:
«Jeg synes også det er viktig å prate høyt om at en vil bli sliten i starten. Det er helt naturlig når en er ny i yrket og på en arbeidsplass. Det er mye å sette seg inn i, og mye må læres. De som er nyutdannede, må få en forståelse for at en må «trene» for å bli utholdende. Og den forståelsen må de også bli møtt med.»
Å møte nyutdannede med denne forståelsen kan ha stor betydning for om de blir i yrket over tid.
Hva trenger nyutdannede de første to årene?
Da vi spurte referansegruppen om hva som er avgjørende for en god start, svarte de fleste gjennomgående at tre faktorer er sentrale: trygghet, oversikt og forutsigbarhet.
Tryggheten i barnehagelærerrollen utvikles når man blir sett og får støtte på en systematisk og forutsigbar måte. Nyutdannede trenger hjelp til å forstå hva som forventes av dem, både i det pedagogiske arbeidet, i ledelse av ansatte, i foreldresamarbeid, i samarbeidet med eksterne aktører, og i arbeidet med et godt psykososialt barnehagemiljø. Dette utgjør en kompleks og variert arbeidshverdag.
Som én uttrykte det: «Veiledning kan bidra til å gi den nyutdannede en mulighet til å reflektere over egen praksis, få støtte og råd fra erfarne kollegaer, og bli tryggere i sin rolle.»
Systematisk veiledning trekkes også frem som en suksessfaktor for å skape sammenheng, retning og opplevd nytte, både for veileder og den nyutdannede. Referansegruppen peker særlig på fem forutsetninger:
• Veiledningstid må prioriteres, settes av til faste tider og inngå i et årshjul
• Veiledning bør være en kombinasjon av individuell veiledning (personlig og praksisnært) og gruppeveiledning (erfaringsdeling)
• Nyutdannede bør ha en fadder i barnehagen som kan gi oppfølgning i dagligdagse situasjoner
• Veiledere må ha relevant kompetanse og erfaring
Samtidig er ikke struktur nok, kvaliteten i selve veiledning er avgjørende. God kvalitet kjennetegnes av at veileder lykkes med å etablere trygge rom der det er lov å være usikker. Et rom der det er forståelse for at alle må prøve og feile, og der dette normaliseres som en del av profesjonsutviklingen.
Veiledningen bør gi nyutdannede mulighet til å utforske egen praksis, bli kjent med kulturen i barnehagen og samtidig utvikle profesjonell dømmekraft. Et viktig element er å utvikle evne til å stille kritiske spørsmål ved egen og andres praksis. Som en av våre respondenter beskriver: «Slik legger veiledningen et godt grunnlag for en bærekraftig og utviklende karriere i barnehagen.»
Innsikt i praksiserfaringer
I Espira foregår det mange ulike lokale tiltak, både barnehage-, nettverks- og regionsbaserte. I Oslo er det generelt større turnover enn i resten av landet, og det er derfor interessant å løfte tilbakemeldinger fra Oslo spesielt:
Våre Oslo-barnehager har over flere år brukt ulike metoder for gruppeveiledning. Blant annet:
• grupper med kun pedagogiske ledere
• grupper med kun barnehagelærere
• grupper basert på ansiennitet (første -og andreår i yrket)
Erfaringer fra styrer i Espira Gartnerløkka, Ida Cecilie Gullaksen, tilsier at det er hensiktsmessig å organisere veiledningen i egne grupper for pedagogiske ledere og barnehagelærere, da de står i ulike roller og møter ulike problemstillinger.
Samtidig forteller Ida at organisering av gruppeveiledningen er krevende. Når deltakerne skal dra fra barnehagen for å møte veiledningsgruppa kreves det både tid og ressurser.
Selv om styrer prioriterer nyutdannedes deltakelse i veiledning høyt, kan det også oppstå utfordringer med å skape kontinuitet i gruppa. Det kan gjøre det utfordrende å bygge den psykologiske tryggheten i gruppene som er en forutsetning for at deltakerne deler erfaringer, viser sårbarhet og lærer av hverandre.
Ida sier: «Det er litt nakent å dele erfaringer som kanskje ikke bare er bra.»
Erfaringene peker altså på et dilemma: Gruppeveiledning på tvers av barnehager gir verdifull erfaringsutveksling, men lokal barnehagetilknytning gjør det enklere å gjennomføre. Derfor prøves det nå ut modeller i Oslo, der veiledningen i større grad skjer i egen barnehage. Samtidig vurderer styrerne i Oslo-barnehagene å etablere samarbeid mellom to og to barnehager, noe som kan ivareta en bredere erfaringsdeling og kontakt på tvers av barnehagene.
Veiledning er en forutsetning
Et gjennomgående funn fra kartleggingen vi har gjennomført om veiledning av nyutdannede, er betydningen av at veiledningen prioriteres, både av de som tilrettelegger og av de nyutdannede selv.
Både individuell veiledning og gruppeveiledning må prioriteres som en integrert del av arbeidet og som en forutsetning for profesjonsutviklingen av nyutdannede. Det skal ikke være noe som kommer i tillegg til de første årene i yrket.
Veiledningen fungerer når den faktisk prioriteres. Utfordringen videre er ikke først og fremst å vite hva som virker, men å sikre at dette arbeidet gjennomføres på en systematisk måte.
Skal vi rekruttere og beholde barnehagelærere i sektoren, har vi ikke råd til å la veiledningen være. Tiden er inne for at veiledning ses som en selvfølgelig del av de første to årene i nyutdannede barnehagelæreres yrkeskarriere.
