Det spørs dessverre om norske elever vil bli bedre i matematikk med det første
Debatt: Kontrasten mellom regjeringens retorikk og høye ambisjoner for justert læreplan, og det faktiske, omtrent uendrede resultatet, er påfallende.
Rett før sommerferien delte kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun en gladnyhet: Vi får endelig ny læreplan i matematikk! Landets mattelærere jublet. Så leste vi den nye læreplanen, og jubelen stilnet.
Gjeldende læreplan ble innført i 2020 og har fått mye av skylden for at elevenes matematikkferdigheter blir stadig svakere. Mye av problemet med planen er at verbet «utforske» går igjen i svært mange kompetansemål.
Det var derfor gledelig at Nordtun i en pressemelding 11. juni sa seg enig i at læreplanen «legger for stor vekt på refleksjon og utforsking» og konstaterte at elevene «først og fremst må lære seg grunnleggende regneferdigheter».
Hun sa at regjeringen imøtekommer dette med de ferske justeringene av læreplanen.
Det ville vært strålende om dette stemte, men det gjør det ikke. På ungdomstrinnet er «utforsk» stadig det dominerende verbet. Verbet er problematisk fordi det sier mer om prosess enn om kompetanse. Det handler om hvordan man skal lære, ikke hva man skal lære. Det tåkelegger fagets innhold, innskrenker lærerens metodefrihet og vanskeliggjør rettferdig vurdering.
På ungdomsskolen skal læreren måle i hvilken grad eleven har nådd kompetansemålene og så tallfeste kompetansen deres med en karakter, men det er bortimot umulig å vurdere kvaliteten på elevers utforskning. For eksempel må læreren framover måle elevers kompetanse i å «utforske egenskapene ved ulike todimensjonale figurer».
Hvordan måler man dette? Ser man på hvor lenge eleven har utforsket figurene? Hvor mye eller hva eleven oppdaget i utforskingen? Hvor mange figurer eleven har utforsket? Teller det fortsatt som utforsking om læreren viser eleven noen sentrale egenskaper ved figurene og forklarer hvorfor de er viktige?
Disse uklarhetene kan enkelt oppklares ved å bruke “beskrive” istedenfor «utforske». Man kan gjerne la elevene utforske på vei mot dette målet, men det man faktisk skal måle, bør være målbart. Det er lett å skjelne mellom en grei og en fremragende beskrivelse. Det er vanskelig å skjelne mellom en grei og en fremragende utforskning.
Kontrasten mellom regjeringens retorikk og høye ambisjoner for justert læreplan, og det faktiske, omtrent uendrede resultatet, er påfallende. Det spørs dessverre om norske elever vil bli bedre i matematikk med det første.
