Pendelen svinger på småskoletrinnet. Da seksåringene slapp inn i skolen for snart 30 år siden, skulle leken være den naturlige måten småtassene skulle lære på. «Det beste fra barnehagen» var en av læresetningene i den nye reformen, som må sies i mindre grad hadde en pedagogisk begrunnelse enn behovet for å fjerne barnehagekøene. Det holdt et par år, til tradisjonell skoleundervisning tok gradvis over fram mot den neste reformen Kunnskapsløftet i 2006.

Siden har det gjentatte ganger vært advart om at mange av de minste barna rett og slett er for umodne til den stillesittingen og konsentrasjonen en skoledag krever. Mer lek i klasserommet og en mer fleksibel og variert skoledag var blant anbefalingene fra Oslo Met-forskere i deres evaluering av seksårsreformen fra 2024.

Lek og læring henger sammen

I et forslag som nå er sendt på høring, vil regjeringen igjen endre opplæringen for de yngste elevene. Det skal bli rom for mer lek og bevegelse. Og opplæringen skal bli mer konsentrert om lesing, skriving og regning.

Timeplanen for de aller yngste er ikke småtteri. På den er ikke mindre enn ni ulike fag. Det er blant annet engelsk, naturfag og samfunnsfag (det mangler nesten bare at sistnevnte er delt inn i statsvitenskap og sosiologi). Det er mange og sprikende fag elevene møter det første skoleåret. Siden lesing, skriving og regning er forutsetninger for læring i de fleste andre fagene, er det forståelig at regjeringen ønsker å prioritere dette.

Å mestre disse ferdighetene er så viktig for å henge med i alle andre fag senere i skoleløpet. Både erfarne skolelærere og etter hvert også undervisere i høyere utdanning peker på det samme utviklingstrekket: Barn og unges tålmodighet til å lese tekster av en viss lengde er blitt merkbart kortere. Å stimulere til leselyst og leseferdigheter tidlig er ett av flere viktige grep for å stå imot denne utviklingen.

 Lek og bevegelse er viktig for at unge kropper og sinn skal holde ut en lang skoledag. Men i lek ligger det også mye læring. I rollelek prøver barn ut ulike sider av seg selv. Lek bearbeider følelser og bidrar til modning som menneske. Og gjennom lek kan elever også prosessere det de lærer i timene. Det tror jeg de aller fleste har minner om fra sine egne skoledager. Selv husker jeg hvordan bibelfortellingen om de utstøtte spedalskes triste skjebne ble bearbeidet i en variant av sisten i friminuttet, der den som «hadde den», skulle rope «Urein!». Kanskje ikke så sensitivt, men det ble en forlengelse av læringsprosessen, helt på barnas eget initiativ.

Motstand fra Frp og Høyre

I ett av de to forslagene regjeringen skisserer, vil de fleste skolefagene forsvinne som egne fag for 1.- og 2.-klassingene. Det møter motstand både i Høyre og Fremskrittspartiet. Frp-leder Sylvi Listhaug sier til VG at det skolen først og fremst trenger, er mer struktur.

Høyres utdanningspolitiske talsperson Mathilde Tybring-Gjedde tolker regjeringen slik at timetallet kan bli redusert på bekostning av flere timer i skolefritidsordningen. – Jeg er redd for at aktivitet blir viktigere enn læring, sier hun i den samme VG-artikkelen.

Forslaget om mer plass til lek og aktivitet får derimot støtte fra flere andre partier, blant annet den noe uvanlige koalisjonen Rødt og Kristelig Folkeparti. SV er glad for mer lek, men skeptisk til å fjerne skolefag.

Midlertidig nivådeling 

Regjeringen foreslår dessuten mer undervisning i mindre grupper. Ifølge Kari Nessa Nordtun er tanken at elevene skal plasseres i grupper som er «tilpasset der de er i sin utvikling». I praksis åpner dette mer bruk av midlertidig nivådeling. Dette blir bedre mottatt blant de borgerlige, også hos Venstres Guri Melby.

Så spørs det hvordan Ap-regjeringens tradisjonelle støttepartier vil forholde seg til dette. Så lenge dette dreier seg om midlertidig og ikke faste inndeling av elevene, kan det være spiselig også for partier som SV og Rødt. Blir omfanget større og sammensetningen av gruppene mer fasttømret, kan det bli verre med støtten derfra.

Et politisk forlik kan gi skolen arbeidsro

Etter sommeren er det, ikke minst fra lærerhold, blitt uttrykt et sterkt ønske om et bredt politisk forlik i skolepolitikken. Det vil kunne bidra til at skolen får arbeidsro; i ly for skiftende politiske vinder. De første skoleårene har så stor betydning for elevenes videre skolegang at på dette området ville et slikt forlik være svært kjærkomment.

Partiene har standpunkter som står klart fra hverandre, blant annet når det gjelder hvor lang skoledagen skal være, hva den skal inneholde og hvordan den skal organiseres. Men samtidig er det ikke enten-eller-spørsmål. Da blir det også lettere å finne kompromisser.

Fram til 16. november står alle fritt til å gi innspill til forslaget regjeringen har sendt ut på høring. Deretter vil regjeringen avgjøre hva som blir veien videre. Det vil bli en prøvestein på hvor stor interesse det er for å inngå brede kompromisser i skolepolitikken, eller hvorvidt den fortsatt i altfor stor grad kommer til å være en arena for partipolitiske markeringer.

Dette er en kommentar, som gir uttrykk for skribentens synspunkter. 

Les også: Venstre etterlyser tiltak overfor eldre elever

Harald Wollebæk Harald Wollebæk Redaksjonssjef

Jeg skriver nyhetskommentarer på Utdanningsnytt. Jeg har vært i pressen siden begynnelsen av 1990-tallet og har utdanning innen statsvitenskap, journalistikk, historie og språk. Send meg gjerne et tips om et tema som kan være verdt en kommentar.