Kan ulik praktisering av fraværsreglene gi elevene praktisk lærdom om verdens iboende urettferdighet?
«Livet har aldri vært rettferdig» er en av låtene Reidar Brendeland fra Sauda skrev og spilte sammen med det legendariske bandet Vestlandsfanden.
Er det tittelen med denne bitre erkjennelsen fra en av hjemfylkets store sønner Kari Nessa Nordtun (Ap) hadde i tankene da hun svarte Frps Simen Velle i Stortingets spørretime 14. oktober?
Simen Velle tok opp et gjenkjennbart spørsmål for mange med en skoletid preget av politisk engasjement. I perioder kan politiske møter og aktiviteter på dagtid føre til at fraværet blir så høyt at standpunktkarakteren står i fare.
Replikkordskiftet mellom Velle og Nordtun ser du her
Fraværsregler tolkes ulikt
Nå er det i stor grad opp til hver enkelt videregående skole eller skoleeier å definere hva som ligger i unntaksbestemmelsen for fravær som i forskriften heter «politisk arbeid». Dette ønsker Simen Velle å få en mer entydig tolkning av, og han oppfordret kunnskapsministeren til å sende et rundskriv med presiseringer. Som tidligere leder av Fremskrittspartiets Ungdom opplevde han at det fra skole til skole var stor variasjon i tolkningen av hva som er politisk arbeid.
Velles klare oppfordring til kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun var å gjøre det tydelig hvordan skolene skal tolke regelverket. Dette er ikke noe Velle står alene om. Blant andre Landsrådet for norske ungdomsorganisasjoner har vært kritiske til at rektor på denne måten skal være den som vurderer om elevene får bruke sine demokratiske rettigheter, som organisasjonen selv formulerer det.
Hva er innenfor?
Aldri en politisk debatt uten verbale finter, og Kari Nessa Nordtun unnlot ikke å more seg over at Fremskrittspartiet tok til orde for flere rundskriv fra myndighetenes side. Og historisk sett har hun kanskje et poeng med tanke på at motstand mot offentlige inngrep i sin tid var en del av selve navnet til Velles parti. Men ønsket om en likere praktisering av et regelverk som allerede finnes, er ikke nødvendigvis det samme som å ønske mer offentlig styring.
Selvsagt kan det være krevende å trekke opp grensene for hva som er politisk arbeid. Deltakelse på møter i folkevalgte organer burde være selvsagt. Partimøter på landsplan likeledes. Men hva med partimøter på fylkes- og lokalplan? Hva med valgkamp eller vervekampanjer? Og hvilke andre organisasjoner enn partiene kan sies å drive med politisk arbeid som skal gi rett til gyldig fravær?
Men for drevne byråkrater skulle det være en overkommelig oppgave å definere mer tydelig hva som ligger innenfor. Så får heller rektorene ta på seg skjønnsbrillene for tilfellene i det grenselandet som fremdeles skulle gjenstå.
En demokratisk rett
Å delta i politisk arbeid er en demokratisk rettighet vi alle har, også skoleelever. Det gir dessuten mye læring i å forstå hvordan samfunnet er skrudd sammen, hvordan avgjørelser kan påvirkes og hvordan uenighet skal håndteres. Ikke alle aktiviteter kan skje utenom skoletiden. Det er møter som blir holdt på dagtid. I fylker med større avstander kan dessuten overnatting være nødvendig.
Dette er noe skolene bør kunne legge til rette for, opp til et visst omfang. Og det er ingen grunn til at det skal være store variasjoner i hvordan skolene praktiserer reglene for fravær.
Men selv om politisk arbeid kan være lærerikt, kan det skape store kunnskapshull for elevene hvis fraværet blir for stort. Skolegang må ikke bli en bigeskjeft. Også engasjerte elever må sette av tid og krefter til skolearbeidet. Å satse ensidig på politisk arbeid som framtidig levevei kan virke fristende. Men det er ingen god løsning for noen. Dersom skolen blir forsømt, snevrer det inn mulighetene til å velge andre veier senere. Og som samfunn er det ikke sikkert at det vi trenger, er enda flere politikere uten erfaring fra andre steder enn politikken.
Lærdommen i urettferdigheten
Men sentrale retningslinjer for fravær for politisk arbeid kommer uansett ikke med det første. Kari Nessa Nordtun er lite motivert for å utarbeide tydeligere retningslinjer, selv om hun også fra tiden sin i ungdomspolitikken i AUF opplevde at det var ulik praktisering av reglene skolene imellom.
Dette mener hun er noe vi må leve med for å unngå unødig detaljstyring gjennom presiseringer fra sentralt hold. I ordvekslingen med Simen Velle valgte hun heller å trekke fram de pedagogiske mulighetene som systemet i dag kan by på:
– Uansett kan det være viktig læring for den enkelte eleven at verden ikke alltid er rettferdig.
Aldri så galt at det ikke er godt for noe, altså.
Dette er en kommentar, som gir uttrykk for skribentens synspunkter.
Les også: Nedgang i skolefraværet: – Håper dette er et tegn på en holdningsendring
Jeg skriver nyhetskommentarer på Utdanningsnytt. Jeg har vært i pressen siden begynnelsen av 1990-tallet og har utdanning innen statsvitenskap, journalistikk, historie og språk. Send meg gjerne et tips om et tema som kan være verdt en kommentar.
