Venstre etterlyser tiltak overfor eldre elever:
– Det bekymrer meg

Mandag lanserte regjeringen en rekke grep for å snu utviklingen i norsk skole. Bakgrunnen er blant annet PISA-resultatene og svake skoleresultater over lengre tid. 

Regjeringen foreslår flere grep i det mange omtaler som en skolekrise. Blant tiltakene er mer smågruppeundervisning for elever på 1. og 2. trinn og en ny skolehverdag som skal inneholde mer fysisk aktivitet og lek for de minste elevene.

Ap-regjeringen vurderer også å gjeninnføre den statlige godkjenningsordningen for læremidler som ble fjernet i 2000. Det foreslås også nye læreplaner i norsk, der skriving og lesing blir prioritert.

Det foreslås også endringer i lærerutdanningene med nye rammeplaner og tydeligere krav.

Stortingspartiene er kritiske til forslagene.

Les også: Ny skoleplan fra regjeringen – skal snu Pisa-tallene

Venstre: Savner tiltak i videregående

Venstre-leder Guri Melby stusser over at det ikke kommer flere tiltak mot eldre elever.

– Det regjeringen kaller en plan for skolen, vil jeg kalle et knippe tiltak som alle fortsatt avhenger av det viktigste: At det finnes lærere som har god nok tid til å se hvert barn, hva de er gode på og hva de strever med, sier Melby til Utdanningsnytt.

– Vi må med andre ord fortsatt jobbe med hvordan vi får flere bøker, lærere og tid inn i skolen. Og så må jeg overordnet si at det bekymrer meg at vi ser så få tiltak fra regjeringen rettet mot eldre elever, ikke minst videregående skole, legger hun til.

I Utdanningsdirektoratets høring skisseres to mulige retninger for de yngste elevene i skolen:

Enten organiseres opplæringen i brede fagområder, eller så beholdes enkelte skolefag som norsk og matematikk, kombinert med bredere fagområder.

– Regjeringen vil også lovfeste mer smågruppeundervisning på 1. og 2. trinn. I hvilken grad støtter dere det?

– Gruppeundervisning vil i mange situasjoner være en god metode for å gi elevene tettere oppfølging. Men det er åpenbart også mer ressurskrevende. Hvis ikke regjeringen sørger for at lærerne får mer tid til å gjennomføre det i praksis, så blir det bare et luftslott som skaper frustrasjon, svarer Melby.

Les også: Støre skal redegjøre for Stortinget om Pisa-resultatene

Vil ha flere fagfolk

Den tidligere læreren og kunnskapsministeren opplyser at hun har stilt spørsmål til kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) om hvor mange lærerårsverk som trengs for å realisere gruppeundervisning slik de ønsker, og hvor mye det vil koste.

I likhet med både Frp og Høyre er hun kritisk til å fjerne fagene helt i 1. og 2. klasse.

– Venstre mener det er riktig med mer lek, fysisk aktivitet og praktisk-estetiske fag inn i de første årene på barneskolen. Men vi må huske at det også er mange barn som står på første skoledag og gleder seg til både lekser og læring. Skolen skal ha plass til begge. Derfor er jeg også skeptisk til å fjerne fagene helt i 1.–2. klasse.

– De grunnleggende ferdighetene må læres gjennom fag, og ikke som noe løsrevet fra dem. Uansett må skolen og læreren ha stort handlingsrom til å organisere dagene ut fra akkurat deres elever.

På spørsmål om hva hun ville ha endret i regjeringens skoleplan, svarer hun:

– Hvis jeg skulle endre én ting, så er det en større satsing på å få flere lærere og fagfolk inn i skolen. Venstre mener at vi trenger opp til 5.000 flere kvalifiserte ansatte, slik at lærerne får tid til å være lærer, i stedet for psykolog, mekler og saksbehandler på én gang.

Les også: Vil gjøre praktiske fag og spesialpedagogikk obligatorisk for lærere i småskolen

– Uklart hva regjeringen egentlig mener

Hege Bae Nyholt (Rødt) mener regjeringens forslag til endringer er for uklare.

– Rødt er for en reversering av seksårsreformen og vil ha mer lek for de minste, men det er mange usikkerheter i det som legges fram av regjeringen. Det er uklart hva regjeringen egentlig mener med mer statlig styring, og det er mange fallgruver her, sier Nyholt til NTB.

– Det hjelper ikke med færre fag hvis skolebarna ikke også får færre timer og vi starter reverseringa av teoretiseringa av skolen. Vi må gjøre noe med rotårsaken til dagens situasjon, nemlig den endeløse påplussinga av teoritimer, fortsetter hun.

Frp-leder Sylvi Listhaug kommenterte forslaget om å fjerne fagene for de yngste elevene overfor VG:

– Er det én ting skolen trenger mer og ikke mindre av, så er det struktur. Når det ikke er fag og rammer, så er jeg redd for at forskjellene mellom hvilke tilbud barna får de første årstrinnene kan bli større. Det mener jeg er helt feil vei å gå.

– Det er jo læringen som har sviktet i skolen, også når vi ser PISA-resultatene. Derfor mener vi at det må være tydelige krav til hva 1.- og 2.-klassinger skal lære, la Listhaug blant annet til.

Sylvi Listhaug er også utdannet lærer.

Les også: Regjeringen vil ha mer statlig styring og felles metoder i skolen 

– Minner om 70-tallet

Dagbladet skrev forrige uke om regjeringens forslag til endringer, og nevnte blant annet at de første skoleårene blir mer lik barnehagen og at undervisningen skal preges av «lekinspirert pedagogikk».

Også Mathilde Tybring-Gjedde (H) i utdanningskomiteen, er kritisk.

– Dette minner ved første øyekast litt om 70-tallet da man ville avskaffe fag som norsk, matte og naturfag, og erstatte det med aktivitet og prosjektarbeid som et mål i seg selv, sa Tybring-Gjedde til Dagbladet før helgen.

– Det kan bli større forskjeller mellom skoler, og en tøffere overgang til 3. klasse for mange.

Til VG sier hun videre at Høyre er for smågruppeundervisning og påpeker at de selv har foreslått det mange ganger.

– Men det hjelper jo lite dersom lærerne samtidig får mindre tid med elevene sine, og at elevene skal sendes tidligere på SFO de første to skoleårene.

– I tråd med SVs politikk

Sunniva Holmås Eidsvoll (SV) støtter i hovedsak regjeringens forslag.

– Det er strålende at regjeringen vil lage en bedre skole for de minste barna. At barna skal leke mer er helt i tråd med SVs politikk: vi vil at førstetrinn skal bli et førskoleår, hvor halvparten av tiden bør settes av til lek, uttaler hun til Utdanningsnytt.

Også SV er skeptisk til å fjerne fagene fullstendig.

– Barn slutter ikke å leke når de starter på skolen, derfor må leken få mye mer plass, men vi mener at det ikke er riktig å fjerne alt faglig innhold. Vi ønsker en skoledag i førstetrinn hvor aktivitetene er organisert på en friere og mindre bundet måte enn slik skolen ellers er oppdelt i fag og timer.

Eidsvoll sier SV savner en plan for en bedre skole også for 3.- og 4.-klassingene.

– Det er kjempeviktig å ta grep om de to første årene, men det er synd regjeringen glemmer resten av barna på småskoletrinnet.

Velle vil ha ROBEK-liste for skoler:
– Poenget er ikke å straffe skoleeiere

Kommentar: Kari er avhengig av å ha lærerne med på laget