Får 40 millioner i statsstøtte:
– Dette er streikebryteri finansiert av skattebetalerne

– De får masse statsstøtte som gjør at de kan ansette folk i vårt sted. All undervisningen vår er tatt over av andre, sier Silje Hammerstad.

Hun er lærer og tillitsvalgt i Utdanningsforbundet ved Bergen Kristne Grunnskole. Sammen med de andre lærerne har hun stått over 150 dager i streik. Og alt tyder på at de streikende må fortsette å telle opp, ikke ned.

Målet er å få på plass en tariffavtale.

– Vi er ikke i tvil om at det er viktig å stå her, og det vil vi fortsette med. Vi kommer ikke til å gi oss, sier Hammerstad.

Tankene kan fort gå til Sverige, hvor Tesla-ansatte streiket i flere år for å få en tariffavtale. Til slutt avsluttet fagforeningen streiken. Grunnen? Tesla kjøpte ut alle de streikende.

Nå kommer neppe Credokirken, som står bak skolen, til å bruke kollekten på de standhaftige streikende. Skolen har isteden valgt å bruke penger på andre virkemidler. Nyansettelser.

Frontene er steile. Mens Utdanningsforbundet mener skolen driver åpenbart streikebryteri, avviser skolen det og viser til at de nye ansettelsene skjer helt uavhengige av streiken.

– Er det sånn vi skal ha det i arbeidslivet? Dette skjer på vår skole, men det er jo mye større enn det, sier Hammerstad.

Og det har det blitt. Saken har allerede vært oppe gjentatte ganger på Stortinget. Noen av partiene vil ha lovendringer med krav om tariffavtale for privatskoler som får statsstøtte. Men det er ikke politisk flertall for noe slikt.

Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) har svart «at dette er en pågående konflikt mellom partene i arbeidslivet, som det ikke er riktig av meg å kommentere nærmere».

Og der står saken. Dagene går, streiken består.

Strides om streikebryteri

«Her pågår streikebryteri» står det på plakaten de 12 streikende lærerne i Utdanningsforbundet har hengt opp på støyskjermen som skiller Bergen Kristne Grunnskoles lokaler fra biltrafikken. Nå skjermer den også mot streikevakter i gule refleksvester.

– Sykkel! roper en av de streikende og alle tar et skritt inn mot kanten på fortauet mens en syklende suser forbi.

– Vi må stå her, for innenfor gjerdet er det Credokirken som eier grunnen, sier Steinar Strømsli, leder i Utdanningsforbundet Vestland.

Skolebygget ligger i lokalene til den tilknyttede Credokirken, sammen med en barnehage, et treningssenter og Kristen Media Norge. Det er et bygg så lite sakralt som det kan få blitt, mer som noen har mistet et lagerbygg ned i et dalføre. Med Kiwi som nærmeste nabo.

Styrelederen ved Bergen Kristne Grunnskole har i en rekke mediesaker nektet for at de driver med streikebryteri.

– Dette er så åpenbart streikebryteri, at det er ikke noe diskutere, sier Strømsli.

(Les skolens tilsvar lenger ned i saken.)

Strømsli er oppgitt over at det i det hele tatt skal fremstå som om dette er et slags åpent spørsmål bare fordi arbeidsgiversiden ikke vedgår at det er streikebryteri de driver med.

Forrige skoleår hadde Bergen Kristne Grunnskole 237 elever og 27,4 årsverk til undervisning. Det viser tallene som skolen selv rapporterte inn til Utdanningsdirektoratet. 11,4 lærerårsverk ble tatt ut i streik i april, noe som utgjør over 40 prosent av lærerne dersom direktoratets tall legges til grunn.

– Allikevel sender skolen et skriv til foreldre før sommeren, om at de kommer til å ha full undervisningsdekning fra skolestart. Alle klasser får kontaktlærere, alle får full undervisning. Det går ikke an å tilby det uten å sette nye lærere inn som erstatning for dem som streiker. Det er helt umulig. Det skjønner alle, sier Strømsli.

Underveis i streiken begynte nemlig skoleledelsen å ansette nye lærere, og fra skolestart i august virker undervisningen å gå nokså normalt for seg. Resultatet er at hele streiken nærmest blir virkningsløs.

En av dem som fikk se det på nært hold, var Marie Naustdal. Hun er lærer ved skolen og var ute i permisjon da streiken begynte. Ved skolestart i august rakk hun derfor et par dager på jobb, før også hun ble tatt ut i streik.

– Den første dagen på jobb var det 11 lærere som reiste seg og presenterte seg som nyansatte. Neste dag hilste jeg på tre nyansatte til, så da var det oppe i 14. Det syntes jeg var veldig spesielt, sier Naustdal.

– Provoserende

Skoleledelsen sier ingen av de nyansatte er der som erstatning for de streikende, og at dette er ansettelser de uansett ville gjort.

– At de ansetter så mange, samtidig som de påstår at det ikke er streikebryteri, det er veldig provoserende. Så jeg var veldig klar for å gå ut i streik, for jeg kan ikke bare sitte og se på at dette skjer, sier Naustdal.

Hun sier det eneste denne streiken handler om er få på plass ryddige forhold for de ansatte, med en tariffavtale som setter noen rammer for arbeidsforholdet.

– Hele prosessen rundt denne konflikten beviser bare poenget med at det er viktig å få det på plass. Vi gjør jo ikke dette for å ødelegge skolen, vi gjør det fordi vi mener skolen trenger det, sier hun.

Naustdal sier det er sårt hvordan de har blitt møtt av ledelsen ved skolen.

– Jeg er veldig skuffet over at styret og ledelsen ikke vil komme oss i møte i det hele tatt. De har ikke beveget seg en millimeter i forhandlingene. Jeg forstår ikke hvorfor en tariffavtale skal være så ille, sier hun.

Sammen med en kollega var hun innom skolen før sommerferien for å spørre hvilke planer de hadde for henne til høsten, da hun skulle begynne igjen etter permisjonen. Begge jobber som kontaktlærere.

– Og da hadde de ingen timeplaner for oss, ingenting, sier Naustdal.

De fikk en timeplan etter at Utdanningsforbundet rettet en henvendelse om saken.

– Da var jeg satt inn som kontaktlærer på femte trinn, men der var det satt inn tre kontaktlærere på to klasser. Vanligvis har det bare vært to. Jeg var satt opp til å skulle være litt i hver klasse, og i alle timene mine var det satt opp to lærere.

Hun sier det opplevdes helt merkelig.

– Dersom jeg ble tatt ut i streik, ville det ikke ha noen konsekvenser, for det var allerede to lærere i alle timene mine, sier hun.

Hun sier det var det samme med de andre lærerne i streik.

– Det var satt opp to lærere i deres timer også. Den læreren som er i streik og en annen lærer i tillegg, sier Naustdal.

– Sikrer et forsvarlig tilbud

– Skolen har et lovpålagt ansvar for å sikre elevenes rett til opplæring, og det ansvaret kan ikke settes til side fordi en arbeidskonflikt pågår. Det er utgangspunktet for alt vi har gjort, skriver styreleder ved Bergen Kristne Grunnskole, Olav Sollid, i en e-post til Utdanningsnytt. 

Han skriver at ingen er satt til å utføre de streikende lærernes konkrete undervisningsoppdrag.

– De har fulle timeplaner som venter på dem, og de er velkomne tilbake fra dag én. Det skolen har gjort, er å sikre et forsvarlig tilbud ved å bruke tilgjengelig kapasitet i staben, kombinert med nyansettelser begrunnet i elevvekst, permisjoner og pedagogiske behov som ble planlagt uavhengig av streiken. Selv om belastningen for elevene er mindre nå enn før sommeren, påvirker streiken fortsatt flere deler av skolens undervisning og drift, skriver Sollid.

Han svarer at det er riktig at skolen har ansatt om lag 14 nye lærere i ulike stillingsstørrelser.

– Det er samtidig viktig å skille mellom antall nyansatte personer og netto økning i skolens samlede lærerbemanning. De fleste ansettelsene erstatter ansatte som har sluttet eller er i permisjon. En måned før streiken, i midten av mars 2026, hadde skolen totalt 37 ansatte lærere, inkludert dem som senere ble tatt ut i streik. I august 2026 var tallet 43, fortsatt inkludert de streikende, skriver Sollid.

Han viser til at skolen i samme periode har gått fra 28 til 32 lærerårsverk.

– Skolens netto økning var dermed seks ansatte lærere og fire lærerårsverk. Rekrutteringen er en del av skolens planlagte bemanning for skoleåret 2026/27 og bygger på skolens ordinære og langsiktige bemanningsbehov, skriver Sollid.

– Arbeidet skal stå ugjort

Så, hva er streikebryteri egentlig? Slik blir det definert fra arbeidsgiverforeningen NHO:

«Det er streikebryteri når en arbeidstaker, som er tatt ut i streik, gjenopptar sitt arbeid selv om streiken ikke er avsluttet. Videre er det streikebryteri når ikke-streikende overtar arbeidet til en arbeidstaker som er i streik.»

I denne konflikten er det første ikke en aktuell problemstilling, det er setning nummer to som gjelder.

– Hvis de ansetter personer som gjør arbeidsoppgavene til dem som er i streik, er det klart streikebryteri. Men hvis de nye ansatte skal gjøre andre arbeidsoppgaver enn lærerne som streiker, er det en litt annen situasjon, sier Kristine Nergaard, forsker ved Fafo som jobber med områder som fagorganisering og tariffavtaler.

Det er ikke ulovlig å drive streikebryteri, men det anses som høyst problematisk i norsk arbeidsliv, og Nergaard karakteriserer situasjonen ved Bergen Kristne Grunnskole som spesiell og uvanlig. Hun sier spørsmålet er om skolen ville ansatt disse lærerne dersom det ikke hadde vært streik.

– Arbeidsoppgavene til de streikende lærerne skal stå ugjort, dersom det ikke skal kalles streikebryteri. Samtidig argumenterer skoleledelsen med at de har ansvar for å sørge for at undervisningen blir gjennomført, så det er en form for dobbeltkommunikasjon her, sier Nergaard.

Les også intervju med Nergaard om konflikten: – Denne type streik gir betydelig slitasje på arbeidstakerne

– Vil tilby økt lærertetthet

– Vi skulle virkelig ønske at vi kunne vært denne situasjonen foruten. De streikende er dyktige medarbeidere som vi setter stor pris på og har respekt for. Skolen har holdt døren åpen hele veien, og vi håper fremdeles at vi kan finne en vei videre sammen, skriver Olav Sollid, styreleder ved Bergen Kristne Grunnskole i e-posten hvor han har svart på en rekke spørsmål.

– Stemmer det at det er satt inn ekstra lærer i timene hvor de streikende lærerne er satt opp med undervisning?

– I deler av timeplanen er både en streikende lærer og en lærer som ikke er i streik, satt opp på samme undervisningsøkt. Ordningen er planlagt på tvers av skolen og er ikke begrenset til klasser hvor lærere er i streik. Skolen har over flere år hatt betydelig elevvekst, samtidig som behovet for ekstra oppfølging av elever har økt. Skolens bemanning og pedagogiske tilbud har derfor vært gjenstand for vurdering og styrking, skriver Sollid.

Forrige skoleår var det 237 elever på skolen, og Sollid skriver at de nå planlegger for 245 elever i år. Opp fra 190 i 2022.

– Elevveksten over tid, inkludert elever med behov for tilrettelagt undervisning, er en viktig del av bakgrunnen for at antall lærerårsverk har økt gjennom skoleåret 2025/26 og inn i 2026/27.

– Dersom streiken blir avblåst, vil skolen fortsette tolærersystemet?

– Den økte lærertettheten er en del av det tilbudet vi ønsker å gi elevene også når alle lærerne er tilbake på arbeid. Når de streikende kommer tilbake, skal de igjen inngå i denne samlede bemanningen, skriver Sollid.

40 millioner offentlige kroner

I 2025 hadde skolen inntekter på rundt 44 millioner kroner, ifølge regnskapet, hvorav 40 av disse millionene kommer fra offentlige tilskudd. Over 30 millioner kroner gikk til å lønne ansatte, mens over 6 millioner kroner gikk til Credokirken som betaling for husleie og kjøp av administrative tjenester, vaktmester og renhold.

Etter at alle kostnader var betalt, satt skolen igjen med et overskudd på rundt to millioner kroner i 2025. Året før var overskuddet under en million kroner. Det gir lite rom for nyansettelser dersom ikke inntektene øker betydelig.

De 12 streikende lærerne får lønnskompensasjon fra Utdanningsforbundet mens de streiker. Men når de kommer tilbake, er det skolen som må betale lønnen deres igjen.

– Dersom alle de nyansatte også skal fortsette ved skolen når de streikende kommer tilbake, har skolen råd til det? 

– Vi driver skolen ansvarlig innenfor de rammer vi har. Finansieringen av skolen skjer gjennom offentlige tilskudd og foreldrebetaling i tråd med privatskoleloven. Prioriteringen av å gi elevene et godt tilbud gjennom god lærertetthet er et verdivalg vi mener er riktig, og det er innenfor de rammer loven setter. Vår bemanningsplanlegging tar derfor utgangspunkt i en normalsituasjon der alle ansatte er tilbake i arbeid og mottar ordinær lønn, skriver Sollid. 

– De er fratatt streikeretten

Fylkesleder i Utdanningsforbundet Vestland, Steinar Strømsli, mener situasjonen ved Bergen Kristne Grunnskole må være vondt å være vitne til for en Arbeiderparti-regjering.

– Dette streikebryteriet er finansiert av skattebetalerne. Skolen får statstilskudd. Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun gir skolen pengene som gjør at de kan finansiere streikebryteriet. Det må da være kjempeutfordrende for henne å bare sitte og se på, sier Strømsli.

Han anerkjenner at det kan være en vanskelig sak rent juridisk for statsråden.

– Men saken er uansett på hennes bord, så hun kommer ikke unna å forholde seg til den.

Utdanningsnytt har spurt kunnskapsministeren om hun ønsker å kommentere utspillet til Strømsli, men det har hun takket nei til.

Han peker på at lærerne har en lovfestet rett til å streike.

– Hele poenget med streikeretten, er at de skal kunne legge makt bak sine krav. Men her har skolen i praksis fratatt disse lærerne streikeretten gjennom å drive streikebryteri.

Han har nå ruslet inn på kontoret til Utdanningsforbundet i Bergen sentrum, vrengt av seg dagens streike-t-skjorte og hengt den på stolryggen over en annen t-skjorte av samme slag. Lag på lag med streikeklær. I vinduskarmen står en uløst rubiks kube.

Strømsli begynner å lete på laptopen.

– ILO-konvensjon 87, sier han mens fingrene løper over tastaturet.

ILO er Den internasjonale arbeidsorganisasjonen, og Norge har ratifisert 113 ILO-konvensjoner, noe som innebærer at de er folkerettslig bindende for Norge. Nummer 87 er «Konvensjon om foreningsfrihet og beskyttelse av organisasjonsretten». 

– I mai i år slo ILO fast at streikeretten faller inn under retten til å organisere seg. Da er spørsmålet om organisasjonsfriheten egentlig er brutt ved at skolen driver streikebryteri, sier Strømsli.

– Handler ikke om penger

Han ønsker ikke å spekulere i når streiken kan ende, han bare konstaterer at det per nå er stillstand.

– Vi gir oss uansett ikke før en tariffavtale er på plass. For oss handler ikke dette om penger, vi har en veldig stor streikekasse, sier han.

I ytterste konsekvens har enkelte streiker om å få tariffavtale endt med å vare så lenge at alle de streikende til slutt har fått nye jobber og streiken fisler ut.

– Hvis det skulle skje, går vi over i en blokade av skolen. Det innebærer at ingen medlemmer av Utdanningsforbundet vil ha lov til å søke jobb på Bergen Kristne Grunnskole, sier Strømsli, som samtidig understreker at dette er et scenario som ligger langt fram i tid i så fall.

Ledelsen ved skolen har hele tiden tatt til orde for at de har en egen lokal avtale med de resterende ansatte, en avtale de mener bør være god nok også for Utdanningsforbundets medlemmer.

– Hvorfor kan dere ikke gå med på den lokale avtalen?

– Det ene problemet er at skolen ikke vil ha Utdanningsforbundet som en part i avtalen. Dersom vi hadde vært villige til å inngå en tariffavtale som var hundre prosent lik den lokale avtalen, ville skolen fortsatt sagt nei. De vil ikke gå med på at vår fagforening er en part med reforhandlingsrett og tolkningsrett. Vi kan ikke gå med på en avtale vi ikke er en part i, sier Strømsli.

Deretter peker han på at selv om den lokale avtalen har flere bra punkter, så er det enkelte prinsipielle ting i den som er problematisk for dem. Utdanningsforbundet mener tvisteløsningen i avtalen gir de ansatte en svakere trygghet enn en tariffavtale. De mener at dersom partene ikke blir enige, gir ikke tvisteordningen en bindende avgjørelse. I siste instans må den enkelte ansatte bli nødt til å gå til domstolene for å få avklart tvistespørsmål, ifølge Utdanningsforbundet.

– Slik avtalen er utformet, legges det ikke opp til reelle drøftinger. Dette handler ikke om at vi vil utfordre styringsretten til arbeidsgiver, men en tariffavtale må innebære et reelt partsforhold med reelle drøftinger og uavhengige tvisteløsninger, sier Strømsli.

– Aldri tilbudt seg å bli part

Styreleder Olav Sollid ved Bergen Kristne Grunnskole mener konflikten handler om at det helt fra starten har stått to modeller mot hverandre.

– Utdanningsforbundet har gjennom hele meklingen kun tilbudt skolen én avtaleform: en standard tariffavtale med fastlåst innhold som ikke kan tilpasses skolens egenart. Muligheten for å forhandle om innholdet har ikke vært på bordet, skriver han.

Han mener derfor det er feil å fremstille det som at skolen ensidig har avvist alle løsninger, ettersom de har ønsket å ta utgangspunkt i en lokal avtale de mener «er tilpasset skolens verdigrunnlag og som sikrer like vilkår for alle ansatte, uavhengig av fagforeningstilknytning».

– Utdanningsforbundet har imidlertid aldri tilbudt seg å bli part i denne lokale avtalen. Utdanningsforbundets posisjon har konsekvent vært at det kun er den standardiserte tariffavtalen som er aktuell for dem, og at en lokal avtale utenfor tariffspor ikke er noe de vil vurdere å slutte seg til. Et stort flertall av lærerne og ansatte ved skolen har gitt sin tilslutning til den lokale avtalen, skriver Sollid.

– Vi har vært åpne for dialog om vår modell, men vi kan ikke forhandle om en avtale vi ikke kan akseptere som sluttresultat.

Angående kritikken av tvisteløsningsordningen i den lokale avtalen, skriver Sollid at denne starter med lokal dialog og deretter med mulighet for ekstern mekling.

– Mekleren kan enten velges av partene i fellesskap, eller vi kan be Kristne Friskolers Forbund om å utpeke en mekler. Dette er en annen modell enn tariffavtalens tvistesystem, og det skal vi være åpne om. Avtalen er juridisk gjennomgått, og styret mener at tvisteløsningsordningen ivaretar de ansattes rettigheter på en ryddig og forsvarlig måte, skriver Sollid.

Flere av de streikende lærerne mener skoleledelsen aldri har ønsket å gå inn i reelle forhandlinger, og at de ikke har rikket seg underveis. Sollid skriver at han «forstår at de streikende lærerne kan oppleve prosessen slik».

– Samtidig har skolen sagt ja til en lokal avtale og invitert alle ansatte til å bidra i arbeidet.  Vi har vært tydelige på at vi ikke ønsker Utdanningsforbundets tariffmodell. Utdanningsforbundet har på sin side vært tydelige på at vår lokale modell ikke er aktuell for dem. Det forklarer hvorfor konflikten er vanskelig, men det fritar ingen av oss fra å lete etter løsninger, skriver Sollid.

Samfunnsfag i praksis

To elever kommer plutselig hoppende inn blant streikevaktene og blir stående en stund å snakke med dem de helst vil ha tilbake i klasserommet.

– Du må ikke glemme at jeg også er læreren din, da, sier en av lærerne.

Elevene smiler og gir lange klemmer før de vender snuten mot skolebygget igjen.

– De ga meg en klem og spurte når jeg kommer tilbake, sier en av de streikende lærerne, Mirela Mathiassen.

– Jeg synes det er vanskelig å svare på, fordi jeg ikke vet hvor lenge konflikten vil vare. Jeg prøver å forklare situasjonen på en enkel og saklig måte når de spør, sier hun.

Hun er samfunnsfagslærer og står dermed på sett og vis midt oppe i et slag pensum i den norske arbeidslivsmodellen.

– På en måte opplever jeg at elevene får se samfunnsfag i praksis. De får se hvordan arbeidslivet, organisasjonsfrihet og streik faktisk fungerer, sier Mathiassen.

Etter flere måneder med streik er hun overrasket over hvor unnvikende ledelsen ved skolen har vært.

– Jeg hadde håpet at ledelsen i større grad ville forsøkt å finne en løsning og ivaretatt relasjonen til de ansatte gjennom denne konflikten. Det skapes en avstand som er helt unødvendig. Jeg er skuffet og lei meg over hvordan konflikten har utviklet seg, og håper at vi klarer å finne tilbake til et godt arbeidsmiljø når denne konflikten en gang er over, sier hun.

Hun synes det er vanskelig å forstå behovet for så mange nyansettelser mens en stor del av lærerstaben fortsatt er i streik.

– Slik jeg opplever situasjonen, blir undervisningen og oppgavene vi tidligere hadde, nå ivaretatt av andre. Klassen min har fått andre lærere, og undervisningen fortsetter etter full timeplan, sier Mathiassen.

Hun sier de streikende har blitt ekstra tett knyttet sammen i løpet av den langvarige konflikten.

– Hvordan takler dere å stå så lenge i streik?

– Jeg tar én dag av gangen. Saken er svært viktig for meg, men en så langvarig konflikt er naturligvis krevende. Jeg ønsker oppriktig en bedre framtid for skolen, og det er motivasjonen for å stå i dette.

Savn

– Vi savner klassene våre, sier Silje Hammerstad.

Hun har vanskelig for å se at konflikten kommer til å løse seg uten hjelp utenfra, det vil si fra politikerne på Stortinget.

– Vi ønsket ikke å gå til streik. Det vi ønsket, var å komme i reelle forhandlinger om en tariffavtale. 

– Da dere gikk ut i streik i april, tenkte dere på noe tidspunkt at dere fortsatt kunne komme til å stå her også i et nytt skoleår?

– Nei, det hadde vi ikke sett for oss. Vi håpet på en løsning gjennom forhandlinger, men vi visste også at en tariffavtale var så viktig, at vi måtte være forberedt på at det kunne ta tid, sier Hammerstad.

At skolen har valgt å ansette en rekke nye lærere, synes hun er trist.

– Hvis alle lærerne som streiker kommer tilbake i jobb etter hvert, så skjønner jeg ikke hvordan skolen skal ha råd til å lønne alle lærerne de nå har etter å ha ansatt så mange nye, sier Hammerstad.

De fleste ansatte er en del av det kristne miljøet i området, hvor Credokirken er én av flere menigheter. Og flere i dette nærmiljøet har ytret seg kritisk om streiken, noe som også kan være utfordrende å bli møtt med i hverdagen.

– Det er klart det preger oss. Det er utfordrende når vi har kollegaer, venner og bekjente som ser veldig annerledes på denne saken. Grunnen til at skolen står så sterkt i dette, er fordi de har en tro og overbevisning om at det de gjør er rett. Konflikt er vanskelig, samtidig må vi ha håp om at det er mulig å reparere relasjoner og finne løsninger, sier Hammerstad.