Fire grep som har gitt elevene både større leselyst og bedre ferdigheter

Vi opplevde at vår største utfordring var manglende motivasjon for lesing hos de fleste og en direkte uvilje mot lesing hos mange.

Så skulte vi litt misunnelige bort på våre kolleger, engelsklærerne, som frydet seg over stadig bedre ferdigheter i engelsk blant stadig flere elever. Hva gjorde de som vi ikke gjorde?

Svaret var: Ingenting.

Det var elevene som gjorde. De ‘gamer’ og er på TikTok og Youtube og har klassekamerater som bare kan kommunisere på engelsk. De lærer seg engelsk fordi det gir sosial gevinst, underholdning, umiddelbar belønning og anerkjennelse – og læringen er perfekt tilpasset – skreddersydd – de tilpasser selv.

Etter denne erkjennelsen var veien kort til omleggingen: Vi gjorde lesingen og skrivingen i norsktimene sosial, underholdende, ga umiddelbar belønning og anerkjennelse – og sørget for at alle fikk samme opplegg med mulighet for å tilpasse selv. Norsktimene er ikke TikTok eller gaming, men vi utnytter og bruker de samme prinsippene – fordi det funker.

Metodikk

I og med at vi har opplevd forbedringer hos våre elever i så vel ferdigheter som motivasjon for lesing og skriving – så ønsker vi å dele noen tanker. Vi vil her beskrive en metodikk som går ut på følgende:

1. Få alle med fra første time - Tidlig innsats.

 2. Aktivitetsfokus framfor lesefokus - ‘Lure’ elevene til å lese.

3. Allevennlig undervisning - Elevene tilpasser opplæringen selv.

4. Vurderingen - Kilden til motivasjon og innsats.

Vi vil gå nærmere inn på hver og en, og avslutningsvis krydre med små episoder som kan illustrere mangfoldet.

1. Tidlig innsats

Ja, men ikke fra skolen eller lærerne – fra elevene..

Vi kunne ikke åpne døra for en mulighet til å ‘ikke lese høyt i klassen’. Det betydde i første omgang at vi måtte få dem til å lese høyt allerede første dag. For å få til det måtte vi flytte fokus fra ‘lesing’ til ‘aktivitet’. Ved å starte med lesing av korte setninger / enkle ord tatt ut av lesesammenhengen, fikk vi elevene på banen.

Tre oppgaver som eksempler:

A) Allerede første skoledag i 8.klasse får hver elev utdelt ei linje på 4-7 ord. Linjen er hentet fra et dikt av Andrè Bjerke, til sammen utgjør alle elevene hele diktet. Unntaket er to elever som får en kopi av hele diktet. Deretter er oppgaven enkel: elevene med “fasiten”, altså hele diktet, skal stille elevene i riktig rekkefølge. For å få til det må hver enkelt elev lese sin linje høyt, gjerne flere ganger. Fordelen med denne aktiviteten er flere: det er lavterskel å lese 4-7 ord – her har alle elevene høy grad av mestringsforventning. Hovedpoenget er likevel dette: Elevene leser, høyt for klassen til og med, men hadde du spurt hva vi holdt på med denne timen ville ingen sagt “vi leste høyt for klassen”. Fokus flyttes fra lesing til aktivitet.

B) Elevene deles inn i grupper à tre. De får utlevert et ark i stivt papir og blyant. De skal ut i 15 minutter og se hvor mange gjenstander de kan finne som begynner på bokstaven S. Når de kommer inn i klasserommet sender de papparket mellom seg og leser ett og ett ord fremfor klassen. Sosialt, underholdende, men viktigst av alt:

Første skoledag har alle elevene lest høyt fremfor klassen.

Et helt grunnleggende prinsipp for å bli god på noe som helst er: Det man gjør mye av, blir man også god på. Vi er derfor helt sikre på at det må mengdelesing til – mye lesing, aktivitet og variasjon. Utfordringen er å få alle med.

Erfaring fra tidligere klasser tilsier at det er elever som ikke har lest høyt i klasserommet siden småskolen. Mange føler sterkt på at de ikke kan lese, selv de flinke leserne vegrer seg for å sette seg ned å lese ei novelle – langt mindre en roman.

Vår oppgave er derfor innlysende enkel, men også krevende: Vi må sikre en god grobunn for lesing og en motiverende faktor for å holde lesingen i gang.

2. Aktivitetsfokus i stedet for lesefokus. Begrepet: «Lure elevene til å lese»

Som nevnt tidligere opplever vi gjerne en sterk motvilje når det kommer til lesing. En motvilje som ofte uttrykkes både høylytt og tydelig så snart ordet «lese» nevnes i starten av timen. Denne innøvde reaksjonen på leseaktiviteter må vi snu; vi må bygge opp en ny og forbedret holdning for lesing som aktivitet. Den første utfordringen i dette arbeidet er å få dem til å lese. I teorien kan en tenke seg at det bare er å be elevene lese en tekst, så gjør de nettopp det. Vår erfaring tilsier likevel at det ikke er så enkelt. Begrepet «Lure elevene til å lese» vokser derfor fram. Vi flytter fokus fra «lesing» til «en sosial og underholdende aktivitet». 

Gruppelesing

Utover skoleåret satser vi  på høytlesing i grupper. Gruppene og tekstene varierer i størrelse/lengde.

Klassen deles i grupper, gruppene fordeler tekst mellom seg og hver elev markerer "sin del av teksten" med markeringstusjer. Elevene bestemmer selv hva, hvor mye og når i teksten de vil lese. Valg i gruppene kan være at de leser to ord hver – ei linje – en setning – et avsnitt. En elev kan velge ei linje, en annen et avsnitt, en tredje en replikk. Noen ganger kan lærer bestemme hvilke deler av teksten som skal leses av hvem.

Gruppa leser gjennom teksten 3-4 ganger, der hver elev leser kun "sin del", før de går fram og leser teksten for klassen.

Etter hvert erfarer vi at denne gruppelesingen utvikler seg til dramatisering av tekst, spesielt noveller, eventyr eller romanutdrag.

Det viktigste poenget med denne aktiviteten er likevel: her har elevene lest hele timen, til og med lest den samme teksten opptil 5-6 ganger. Likevel ville ingen av elevene svart at "denne timen har vi jobbet med repetert lesing". Dette vet vi helt sikkert; for når vi kommer opp i klasserommet med den velkjente grønne posen, så kommer aldri spørsmålet "skal vi lese?", de spør heller: "skal vi jobbe med markeringstusjer?". Vi har flyttet fokus fra lesing til aktivitet. 

Studieark

I tilknytning til noen tekster lager vi ‘studieark’. Studiearkene er 5-15 oppgaver/spørsmål til en tekst. Lærer bestemmer  hva som skal ‘studeres’ i teksten. De første studiearkene handler om å bli bevisst hvordan en tekst er oppbygd.

Alle studieark starter med at de skal skrive av første og siste setning i teksten. Effekten av dette er at alle kan svare på oppgavene og kommer raskt i gang. Siden vil en del av elevene oppdage sammenhengen mellom første og siste setning som en del av tekstoppbygging.

Oppgavene 2, 3, 4, 5 kan spørre etter antall avsnitt, hvordan replikker skrives – antall ord i bestemte setninger – og noen ser at de finnes setninger med ett ord, to ord. Eksempelvis er det 72 ord i et avsnitt i novellen ‘Caps’ av Jon Fosse.

Alle elver kan svare på oppgavene; noen lærer seg teknikker og virkemidler i tekst uten å tenke over det – andre lærer seg skrivemåter av enkeltord. De tilpasser selv læringen – de lærer seg. Vi kan lage studieark der vi spør etter ordklasser, tegnsetting og finne faktaopplysninger. De kan svare på studiearkene på PC eller med blyant på papir. De kan samarbeide to og to eller i større grupper. Noen ganger opplever vi at de går rundt i klassen og nærmest tar en ‘gallup’ på hvor mange utropstegn eller avsnitt den enkelt har funnet. Elevene kan selv lage studieark til hverandre (hvor mange ord begynner på A?) Eksemplene vi viser til, kan kobles direkte opp mot kompetansemål i læreplanen:

• bruke fagspråk og argumentere saklig i diskusjoner, samtaler, muntlige presentasjoner og skriftlige framstillinger om norskfaglige og tverrfaglige temaer

• informere, fortelle, argumentere og reflektere i ulike muntlige og skriftlige sjangre og for ulike formål tilpasset mottaker og medium

De viktigste poengene med denne aktiviteten er likevel: de tilpasser selv. Hver enkelt elev får samme studieark, men får helt ulikt utbytte av det. Noe som bringer oss inn på neste poeng, "allevennlig undervisning".

3. Varierte tekster, metoder og aktiviteter – begrepet: «Allevennlig undervisning»

De varierte lese- og skriveaktivitetene som vi gjør i løpet av året har den grunnleggende kvaliteten at de, helt naturlig, kan tilpasses hver enkelt elev. Et fenomen som vi kaller «Allevennlig undervisning». Oppgaver som passer til alle, uten at man som lærer må lage ulike opplegg.

Allevennlig undervisning er å bytte ut fokus på ett og ett tre med å "stelle skog".

Allevennlig undervisning kan være når vi arbeider med studieark. Ingrid får til å skrive av første og siste setning i novellen, med stor bokstav, punktum og komma på riktig sted. Hun teller ord og spørsmålstegn og setninger med bare tre ord.

Nora ser sammenhengen mellom første og siste setning i novellen «Karen» av Alexander Kielland; «Det var en gang en pige på Krarup kro..», og prøver seg på å bruke samme virkemiddel i den neste teksten hun skriver. Hun registrerer effekten av å bruke setninger med variert lengde, når det er naturlig å bruke avsnitt og så videre.

Begge gjør akkurat samme oppgave, men får ulikt utbytte. Utgangspunktet vårt var oppgaver som var sosiale, underholdende og aktiviserende for alle; Studieark, stafettskriving, Håvamål og Terje Vigen. Ingen oppgave ble oss for stor.

4. Vurderingen – kilden til motivasjon for lesing

Foreldre som medarbeidere – ikke assistenter

Vi kaller undervisningsformen vår for ‘Vurdering for lesing’ – ikke uten grunn, for vurderingen er helt sentral. Allerede etter første uke på skolen (3-4 timer) blir det skrevet vurdering i muntlig norsk med karakter.

Vurderingen tar utgangspunkt i generell læreplan i norsk, «muntlige ferdigheter», men også flere mål fra selve læreplanen i norsk for 10. trinn, «lese skjønnlitteratur og sakprosa på bokmål og nynorsk og i oversettelse fra samiske og andre språk», for å nevne ett eksempel.

Vurderingen legges ut på den digitale plattformen for kommunikasjon med foreldre, i vårt tilfelle Visma og Skooler – tilgjengelig for foreldre og elev.

Samtlige av våre elever har oppnådd karakteren 4 eller 5 første uka. I vurderingen skriver vi at de har lest høyt i klassen på bokmål og nynorsk. At de har tatt på seg oppgaver, tatt ansvar og stilt opp for gruppa. De har vært gode på samarbeid og vært aktive i å lytte og fortelle. Gjerne konkretisert med hvilken tekst og hvordan.Vi bruker en muntlig og direkte skrivestil tilpasset hver enkelt elev, gjerne med krydder av konkrete hendelser og situasjoner.

Senere kommer vurderingen annenhver uke og videre en gang i måneden. Er det enkeltelever som utmerker seg spesielt positivt så sendes det direkte melding hjem til foresatte: "Jeg ble rett og slett så imponert av ditt barn i dag - så jeg var bare nødt til å sende dere en melding..."

Ved å samarbeide med foreldrene gjennom et pling på telefonen om at ‘det foreligger en vurdering av ditt barn’, ble det automatisk opprettet en ikke-avtalt dialog mellom lærer og foreldre der begge parter ‘heiet på’ leseprosessen. Vår erfaring er at innen en halvtime etter at vurderingen var lagt ut, var den lest av 80% av foreldrene – helt uoppfordret. I mange tilfeller har vi hørt at foreldre umiddelbart sendte melding til sitt barn med tommel opp og smilefjes.

Dette tette, uplanlagte samarbeidet førte til en motivasjon for elevene som var merkbar. Det var som om foreldrene var med oss inn i klasserommet og fikk elevene til å yte ekstra.

At foreldre og elever kom på banen allerede den første uken ble grunnmuren i utviklingen av leseferdighetene. 

Når vi har fått alle elevene til å lese, er neste steg å opprettholde motivasjonen. Her kommer vurdering for lesing inn. Ved å komme meldinger om behov for å slippe deler av norskfaget i forkjøpet; slippe å lese høyt i klassen, undervisning i egen gruppe, fritak for sidemål, signaliserer vi positive forventninger til eleven.

Oppbyggingen av en selvoppfyllende profeti er i gang: «Du er en dyktig leser».

Vi mener at det er noen grunnleggende elementer som må til for at disse vurderingene skal ha best mulig effekt. For det første så må vurderingene være sentrale, individuelle og «tett på» den enkelte. Vurderingene er oftest med karakter, og alltid etterfulgt av en kommentar i en personlig tone. Fokus er på hva eleven får til, hva hen er god på – etterfulgt av en konstruktiv tilbakemelding gjerne pakket inn i sjarm og humor. For det andre bør vurderingen komme så tett på vurderingssituasjonen som mulig – gjerne samme dag. Dette fordi det er nettopp da den føles mest relevant for eleven - igjen, bruke prinsippene fra gaming og TikTok: umiddelbar anerkjennelse og bekreftelse. I tillegg signaliserer man som lærer at man er lidenskapelig opptatt, interessert og investert i eleven – du er viktig, jeg klarer simpelthen ikke vente med å vurdere arbeidet ditt.

Så det er i grunnen de fire hovedpunktene vi bygger på:

• Tidlig innsats

• Aktivitetsfokus

• Allevennlig undervisning og

• Vurdering

Med denne vinklingen har vi erfart økt leseferdighet og leseglede hos alle elevene våre. Når det nå legges fram rapporter om nedgang i leseferdighetene til elever over hele landet – så tenkte vi at tiden kanskje var inne til å dele.

Små glimt fra praksis

Vera:

«De første gangene var det kanskje litt vanskelig og skummelt å stå der oppe og lese for medelevene, men det ble bedre og bedre etter hvert Jeg ble rett og slett vant med det, mer og mer, dag for dag, time for time. Det var som om det var en lås vi akkurat fant nøkkelen til som hadde vært gjømt i flere år. Jeg tror jeg har blitt mye bedre på dette fordi jeg har vært så redd for å gjøre feil…men det er det som gjør oss bedre». 

Sivert:

Eg starta opp med ein samling av Jon Fosse sine kort-tekster  frå ‘Prosa frå ein oppvekst’ (kvar tekst på om lag 13 korte linjer). Dei fekk markeringstusjar og skulle fordele ei og ei linje. Eg kom til gruppa til Sivert. Han satt mutt med korslagte armar: «Eg les ikkje – i allfall ikkje nynorsk». Eg ba han då markere eit ord i kvar av linjene som han kunne seie, men passe på at det ikkje var eit ‘nynorskord’. Han fokuserte veldig på akkurat dette – ikkje lese – ikkje nynorsk. Han sa berre eit ord av og til og det var i alle fall ikkje nynorsk. Det var første time.

Nå etter eit halvt år, tar han gjerne på seg høgtlesingsoppgåver både på bokmål, nynorsk, svensk og dansk – og sjølvtilliten  har auka i alle fag.

LES: Vant Bokslukerprisen med grøsser

Kilder:

Jensen, F., Pettersen, A., Frønes, T. S., Eriksen, A., Løvgren, M., & Narvhus, E. K. (2023). PISA 2022: Norske elevers kompetanse i matematikk, naturfag og lesing. Cappelen Damm Akademisk/NOASP (Nordic Open Access Scholarly Publishing). https://doi.org/10.23865/noasp.205

Schjøtt-Pedersen, K.E., Riksrevisjonen (2026): Riksrevisjonen si undersøking av Kunnskapsdepartementet sitt arbeid for å styrkje lese-, skrive- og rekneferdigheitene hos elevane. Dokument 3:17 (2025−2026)

Utdanningsdirektoratet. (2024, 13.november). Resultater fra nasjonale prøver for 5.trinn 2024. Leseferdighetene går ned. https://www.udir.no/tall-og-forskning/statistikk/statistikk-grunnskole/analyser/2024/resultater-fra-nasjonale-prover-for-5-trinn-2024/

Utdanningsdirektoratet. (2025, 13.november). Resultater fra nasjonale prøver for 5.trinn 2024. Elevenes leseferdigheter fortsetter å gå ned. Elevenes leseferdigheter fortsetter å gå litt ned | udir.no

Utdanningsdirektoratet. (2025, 13.november). Resultater fra nasjonale prøver for ungdomstrinnet 2025. Elevene blir stadig bedre i engelsk. https://www.udir.no/tall-og-forskning/statistikk/statistikk-grunnskole/analyser/2025/resultater-fra-nasjonale-prover-for-ungdomstrinnet-2025/

Wagner, Å. K. H., & Støle, H. (2024). Tid for lesing: Norske tiåringers leseforståelse i PIRLS 2021. Oslo: Scandinavian University Press (Universitetsforlaget). https://doi.org/10.18261/9788215053257-24

Pisa-nedturen: Lærere etterlyser mer lesing hjemme

Nordtun skrev brev til alle skolene – ber om skjerpet leseinnsats