Regjeringen stoppet fellesskoleutvalget før de nådde årsakene
Debatt: Mandatet hindret Fellesskoleutvalget i å utrede bemanning, kapasitet og strukturer som svikter.
Publisert
Fellesskoleutvalget gjør det mandatet ber dem om, og derfor treffer de ikke de strukturelle utfordringene som forskning og Riksrevisjonen viser er selve årsaken til fravær, stress, uro, lav mestring og svake grunnleggende ferdigheter.
Utvalget omtaler fravær som elevens sosioemosjonelle utfordring, og svake lese-, skrive- og matematikkferdigheter som følge av innholdstiltak. Dermed framstår problemene som elevsvikt, ikke som resultat av systemsvikt, manglende kapasitet eller strukturer som ikke fungerer.
Regjeringen valgte et mandat som avgrenset utvalget til innholdstiltak som fag, skjermbruk, kunstig intelligens og fysisk aktivitet. De ble holdt unna bemanning som systemendring: lærertetthet, tid, organisering av skoledagen, støttesystemer, universell tilrettelegging og et psykososialt miljø som avlaster belastningene for elever som strever. Utvalget foreslår noe om bemanning, men kun som følge av innholdstiltak – ikke som løsning på systemsvikt.
Fellesskolen som idé
Mandatet og sammensetningen forklarer hvorfor rapporten beskriver fellesskolen som idé, men ikke fellesskolen slik den faktisk fungerer. Perspektivet ligger tett på styring og administrasjon, og langt fra hverdagen i klasserommet og kommunenes virkelighet.
Det gir et kunnskapsgrunnlag uten systemkritikk, en analyse som ikke fanger opp profesjonens situasjon, en vurdering som ikke inkluderer kommunenes kapasitet, og en framstilling som ikke tar inn implementering som profesjonell praksis.
Rapporten viser hva man ønsker, men ikke hvordan det skal realiseres.
Hjerneforskning uten belastningsperspektiv
Utvalget viser til hjerneforskning for å begrunne variasjon i undervisningen, men tar ikke inn den delen av hjernekunnskapen som forklarer hvorfor systemsvikt får så store konsekvenser for elever som strever.
En viktig del av hjerneforskningen handler om belastningsregulering, stressfysiologi, trygghet, relasjoner, kapasitet og forutsigbarhet. Disse mekanismene viser hvordan for få voksne, for lite tid og manglende reguleringsstøtte svekker elevenes evne til å lære, mestre og være til stede.
Konsekvensene er størst for nevrodivergente elever, som har dokumentert sårbarhet for stress og uforutsigbarhet. Når kapasiteten er for lav, er det disse elevene som faller ut først. Når hjernekunnskap reduseres til arbeidsminne og variasjon i arbeidsmåter, mister man innsikten som forklarer hvorfor skolens strukturer brister.
Et bredt kunnskapsgrunnlag uten systemkritikk
Utvalget bygger analysen på et bredt, men innholdsorientert kunnskapsgrunnlag: pedagogisk forskning om leseopplæring, matematikkdidaktikk, vurderingspraksis, skjermbruk, kunstig intelligens og praktisk-estetiske fag, samfunnsforskning om demografi, teknologi, ulikhet og polarisering, og økonomiske framskrivninger som viser at sektoren står foran betydelige kutt. Dette sier noe om innhold og trender, men ikke om hvordan skolens strukturer fungerer i møte med elever som strever.
Rapporten omtaler heller ikke nevrodivergente elever som gruppe, og analyserer ikke hvordan systemsvikt rammer dem spesielt hardt. Dermed står utvalget uten det kunnskapsgrunnlaget som forklarer hvorfor fravær, uro, stress og svake ferdigheter oppstår når kapasiteten er for lav.
Systemsvikten som ikke ble utredet
Systemsvikten består i at skolens grunnleggende strukturer ikke fungerer: for få voksne, for lite tid, en organisering som ikke fanger opp elever som strever, støttesystemer som ikke leverer, manglende universell tilrettelegging og et psykososialt miljø som ikke regulerer belastningene. Dette skaper mistrivsel, mobbing og fravær, fordi miljøet ikke har kapasitet til å gripe inn tidlig.
Regjeringen har valgt å utrede skolen uten å utrede det som skaper problemene i skolen. Når systemet svikter, står barn uten beskyttelse, foreldre uten støtte og skolen uten kapasitet til å stoppe en negativ utvikling.
Riksrevisjonens funn peker på systemet
Riksrevisjonen viser at nesten en tredjedel av elevene ligger på laveste nivå i lesing og matematikk etter ti år i skolen, og at elever som strever ikke får den tilretteleggingen de har krav på.
Problemet ligger ikke primært i innholdet. Problemet ligger i systemet – og mandatet sørget for at utvalget ikke fikk røre systemet.
