Mer digital kompetanse ga mindre bruk av digitale verktøy

«Diskusjonen rundt det digitale er viktig, ikke bare samfunnsdebatten, men faktisk den diskusjonen vi har hatt her på skolen.»

Dette sier en lærer som jobber på en skole hvor de har blitt mer bevisst på bruken av digitale hjelpemidler, og derfor stiller seg selv spørsmål om hvorfor de skal benyttes i undervisningen.

Skolen har deltatt i LeadDig-prosjektet (Leadership and learning for the development of teachers’ professional digital competence), et NFR-støttet prosjekt som startet opp 1. august 2023 og som avsluttes 31. juli 2027. Hensikten med prosjektet var å utvikle lærende skoler med oppmerksomheten rettet mot læreres profesjonsfaglige digitale kompetanse med den intensjon å bedre elevenes læringsmiljø og læring. I lys av den pågående debatten om behovet for en mer bevisst og pedagogisk forankret bruk av digital teknologi i skolen, ønsker vi å dele erfaringer fra LeadDig, der nettopp dette har stått i sentrum.

I LeadDig-prosjektet har åtte forskere samarbeidet med fem skoler i én kommune, og kommunen bestemte tematikken for utviklingsarbeidet. Forskerne fordelte seg mellom skolene og fulgte hver skole gjennom ett år. I denne kronikken tar vi utgangspunkt i de to første skolene vi samarbeidet med, og hva lærerne der fortalte oss mot slutten av samarbeidsåret og året etter at vi formelt hadde avsluttet samarbeidet med dem.

Prosjekt-året ved hver skole var todelt. I den første fasen fikk lærerne god tid til å utforme et felles fokusert utviklingsspørsmål knyttet til bruk av digital teknologi, som ga retning for hva de skulle prøve ut i undervisningen. I den andre fasen skulle de observere hverandre. I denne observasjonen deltok to kollegaer, tre forskere og rektor, som også ledet den påfølgende samtalen hvor undervisningen ble analysert. Denne analysen hadde en fast struktur både når det gjaldt form og innhold. Tilbakemeldingene fra de som hadde observert, skulle gis etter tur, og i en første runde med tilbakemelding skulle de gi en positiv respons knyttet til en konkret observasjon og begrunne hvorfor dette var bra. I den andre runden skulle alle undre seg eller stille spørsmål slik at samtalen kunne ende opp i noen forbedringspunkter. Samtalen ble avsluttet med en samtale om samtalen og om hvordan denne hadde forløpt, ledet an av en forsker som hadde observert dialogen.

Læring i profesjonelle læringsfellesskap

I LeadDig-prosjektet har lærerne fått mulighet til å samarbeide og reflektere i profesjonelle læringsfellesskap. Dette er også vektlagt i generell del av læreplan for grunnskolen og i Rammeverk for lærerens profesjonsfaglige digitale kompetanse, hvor det står følgende:

«For å ruste elever for fremtiden må lærere utvikle sin egen profesjonsfaglige digitale kompetanse i lærerutdanningen og videre gjennom læring og utvikling i løpet av hele sin yrkeskarriere. Lærerens profesjonsfaglige digitale kompetanse har derfor et tosidig siktemål: Det ene handler om profesjonsutvikling, det andre om selve profesjonsutøvelsen». Videre står det: «Samarbeid er avgjørende for å lykkes med en helhetlig digital utvikling i skolen».

Utvikling av eierskap og mening

I våre samtaler med lærerne går det frem at de opplever den første fasen som viktig for å utvikle eierskap til utviklingsarbeidet, og at de erfarer det som meningsfullt å ta utgangspunkt i konkret undervisning. En av lærerne uttrykte følgende: «Det har vært et omfattende utviklingsarbeid, men absolutt matnyttig dersom alle er med på det. Og utviklingsspørsmålet har alt å si. Det var det som var vanskeligst og som vi brukte lang tid å utforme.» En annen lærer la til: «Jeg synes vi har fått bedre tid til å diskutere og reflektere i dette prosjektet enn i andre prosjekt. Det har vært veldig bra for vi har hatt tid til å diskutere ferdig.» Lærerne fikk mulighet til å samarbeide. Selv om det var kommunen som hadde bestemt at fokuset skulle rettes mot læreres digitale kompetanse, fikk lærerne gjort denne tematikken til sin egen gjennom diskusjon og utforming av utviklingsspørsmål som eksempelvis kunne være: Hvordan bruke digitale hjelpemidler for å skape variasjon og elevaktiv læring? Og fokus på læring ble det, etter hvert.

Observasjon og analyse med fokus på læring 

Ifølge noen forskere er lærerne ofte «in the land of nice» når de skal gi hverandre tilbakemelding på undervisning som er gjennomført. I analysen som ble gjennomført på skolene, ble de i tillegg til å gi hverandre en begrunnet positiv tilbakemelding også oppfordret til å stille spørsmål eller undre seg over konkrete situasjoner som var observert. Denne strukturen ble godt mottatt av lærerne, og en av dem uttalte: «Åh, jeg liker virkelig strukturen, fordi den krever noe fra alle, du må bidra med noe. Og den typen struktur, vel, den har definitivt vært nyttig etter min mening.» Det skulle vise seg at denne felles analysen bidro til læring og utvikling.

Læreres læring for elevenes læring

I løpet av samarbeidet forteller lærerne selv at de har blitt mer bevisst på bruken av digitale hjelpemidler, og at de er mer kritiske og stiller seg selv spørsmål om hvorfor de ulike hjelpemidlene skal benyttes i undervisningen. Med oppmerksomheten rettet mot utvikling av læreres profesjonsfaglige digitale kompetanse har elevenes læring kommet mer i fokus.  Dette har ført til at bruken av digitale hjelpemidler i praksis har blitt redusert. Lærernes pedagogiske praksis og refleksjon rundt denne har bidratt til at lærerne argumenterer for en komplementær bruk av digitale og analoge hjelpemidler i undervisningen, og elevenes læring ble mer vektlagt.

Konkret undervisning og felles diskusjon avgjørende for læring

Lærerne legger vekt på at samarbeidet om undervisning, observasjon og refleksjoner med utgangspunkt i felles behov for utvikling når det gjelder digital kompetanse har hatt betydning i arbeidet. De synes samtidig at det fortsatt er krevende å benytte digitale hjelpemidler på en læringsfremmende måte, og de ønsker derfor å fortsette med utviklingsarbeidet ledet av skolen selv.

Utvalget for fellesskolen foreslår i NOU 10 (2026) å opprette og gjennomføre et nasjonalt program for digital læring og danning. Med utgangspunkt i vår forskning og erfaringer med LeadDig ser vi behovet for at utviklingsprosesser i tillegg til eller i etterkant av et gjennomført nasjonalt program må knyttes til lærernes konkrete hverdag for at det skal skje kontinuerlig endring og utvikling. Dette er viktig for at det skal vokse frem et ønske om å fortsette endringsprosesser rotet i felles utviklingsbehov i skolene, også etter at et prosjekt i samarbeid med UH-institusjoner formelt er avsluttet.

Profesjonsfaglig digital kompetanse er ikke noe man oppnår en gang for alle, den må kontinuerlig videreutvikles i takt med teknologien som stadig endrer seg.

DEBATT Skjerm

Digitalisering i skoler og barnehager handler om mer enn skjermtid

6 av 10 lærere mener det brukes for mye skjerm i skolen