Synne er bekymret for fremtiden til lærerutdanningen

«Jeg føler at vi bare bruker brannslukningsapparat her og der. Vi prøver ikke å slukke brannen og gjøre om systemet», skrev Synne Austefjord i et debattinnlegg i VG forrige uke. 

Hun er tredjeårsstudent på lærerstudiet ved OsloMet. Hun er bekymret for lærerstudiets fremtid, og de lave kravene som kreves for å bli lærer. 

Bakgrunnen for bekymringen hennes er de ferske PISA-resultatene, som viste en kraftig nedgang i norske 15-åringers lese- og skriveferdigheter.

– For lave krav

– Vi trenger gode lærere som kommer ut i arbeidslivet. Man blir ikke kvitt problemet ved å senke kravene for å komme inn på lærerstudiet, sier Austefjord.

Hun legger merke til at flere av medstudentene ikke brenner like mye for faget, og at diskusjonene i klasserommet har blitt mindre fordi studentene ikke er til stede i studiehverdagen. 

For å komme inn på lærerstudiet kreves det at studentene enten har gjennomsnittskarakter 3 i norsk og 4 i matematikk, i tillegg til minimum 35 skolepoeng, eller gjennomsnittskarakter 3 i både norsk og matematikk i tillegg til 40 skolepoeng. 

De nye opptakskravene som trådde i kraft for litt over 4 år siden, skulle bidra til å rekruttere motiverte studenter med ulike faglige styrker som gjennom studieløpet kan bli dyktige lærere. 

– Det er et stort behov for lærere og jeg er bekymret over rekrutteringen til lærerutdanningene. Noe av det viktigste for barn og unges læring, mestring og trivsel er at de møter kvalifiserte lærere, sa den daværende kunnskapsminister, Tonje Brenna, om de nye opptakskravene i 2023.

Austefjord er derimot bekymret for kunnskapsnivået til fremtidige lærere. 

– Folk har ikke kunnskapen som trengs. Det er krise når fremtidige lærere sliter med for eksempel orddelingsfeil. Det er grunnleggende krav du skal ha fra før, men på grunn av de lave kravene kan ikke alle det, sier hun bekymret. 

Hun mener at mye av grunnen til at så få studenter søker seg til å bli lærer, er fordi det er så mye negativitet rundt yrket i samfunnet.

– Jeg tror veldig mange som kunne blitt skolelærere velger en annen utdanning, fordi man trenger et enormt kall for å bli lærer, sier Austefjord.

– Bør ikke bli lærer

Forsknings- og høyere utdanningsminister Eileen Fugelsnes mener derimot at karakterkravet var med på å holde flere motiverte søkere ut. Hun er trygg på at universitetene og høyskolene gjør jobben sin i lærerutdanningene.

– Det er hvilken kompetanse de nyutdannede tar med seg ut av utdanningen som teller. Etter flere år med lave søkertall på lærerutdanningene, snudde trenden i 2025 da vi innførte opptak med dispensasjon, skriver Fugelsnes.

– Vi har ikke råd til å miste studenter i en situasjon der vi trenger å bruke folkene våre klokt, spesielt i skolen og i andre velferdssyrker, fortsetter Fugelsnes.

Hun forteller også at det kun har vært tre år med opptak med dispensasjon, og at det derfor er for tidlig å si noe om hvordan unntaket fra nivåkravene har påvirket studentenes gjennomføring og sluttkompetanse.

– Det er mulig for institusjonene å fortsette med karakterkrav om de ser det som hensiktsmessig, legger Fugelsnes til.

Etter debattinnlegget ble publisert, forteller Austefjord at hun har fått flere meldinger fra lærere som sier at hun ikke bør bli lærer fordi det er så mye jobb.

Les også: Ny skoleplan fra regjeringen – skal snu PISA-tallene

Vil ha et nasjonalt løft

Austefjord ønsker at læreryrket skal bli et attraktivt yrke hvor kollegaer kan samarbeide om å gjøre en av samfunnets viktigste arbeidsoppgaver. Hun forteller at gapet mellom studiehverdagen og det de møter i klasserommet er stort.

– På lærerstudiet blir vi beskrevet en helt annen hverdag enn den vi møter i praksis. Det er utrolig mange behov, og det er vanskelig å tilpasse seg elevene slik vi blir lært på studiet.

– Jeg skjønner ikke hvorfor vi bruker så lite penger på skole, når det er det viktigste vi gjør. Det blir jo mer kriminalitet og uro i samfunnet når vi ikke har tid til de som skal bli neste generasjons samfunn, sier Austefjord.

Lærerstudenten mener læreryrket må tilbake til det det var før. Hun mener det ikke er den samme respekten i klasserommet som tidligere, og at lærerne ikke har mulighet til å se alle elevene. I innlegget på VG skriver hun at nåtidens lærere trenger å være både pedagog, klasseleder, fagperson og psykolog, i tillegg til å være lærer.

– Alt virker så enkelt på lærerstudiet. Det som funker godt i teorien, funker ikke i skolen fordi det er så mange behov. Du blir kastet ut i en hverdag hvor du går fra å ha vært seks lærerstudenter i et klasserom, til å stå der helt alene med 30 elever. Det er ikke like enkelt, sier Austefjord. 

– For å få til det vi faktisk vil for hver enkelt elev, må vi ha et nasjonalt løft. Systemet og politikere må ha en reform, mener Austefjord. 

Nye rammeplaner

Kunnskapsdepartementet sendte forrige mandag forslag til to nye rammeplaner for lærerutdanningene på høring. I høringen foreslår de at dagens 11 rammeplaner skal erstattes av to rammeplaner. Én forskrift om rammeplan for de norske lærerutdanningene og én forskrift om rammeplan for de samiske lærerutdanningene.

– Læringsutviklingen i norsk skole er alvorlig. Vi vil sørge for at fremtidens lærere kan det de trenger når de starter i jobb i barnehage og skole, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Eileen Fugelsnes (Ap).

I rammeplanene skal institusjonene utforme utdanninger som stiller faglige krav til studentene slik at de øker innsatsen og bruker mer tid på studiene.

– Sammen med partene i utdanningssektoren følger vi opp strategi for rekruttering til lærerutdanningene og læreryrket, som varer til 2030. Målene i strategien dreier seg om at læreryrket skal være attraktivt slik at flere skal ønske å bli lærer. Vi jobber og både med å utvikle praksisnære lærerutdanninger som skal bli tilgjengelig for flere, og at læreryrket skal gi flere muligheter for utvikling.

I pressemeldingen heter det at flere lærere sliter med uro og mangel på konsentrasjon i sine klasserom.

Elevgruppen er mer mangfoldig enn før, og flere trenger tettere oppfølging og tilrettelegging.

– Lærerne må ha trygghet og riktig kompetanse for å legge til rette for konsentrasjon og læring i klasserommet. Nå sørger vi for at lærerne blir utstyrt med bedre verktøy for å få til det, sier kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap).

I år bruker Arbeiderparti-regjeringen nærmere 2,8 mrd. kroner på etter- og videreutdanning i barnehage og skole.