PBL mener regjeringen må ta skylden om det blir barnehagestreik 

Private Barnehagers Landsforbund mener regjeringen må ta skylden dersom meklingen ender med streik i over 70 barnehager. Utdanningsforbundet kaller det en avsporing. 

Jørn-Tommy Schjelderup.
Publisert

Meklingen i oppgjøret for private barnehager startet mandag. Dersom Private Barnehagers Landsforbund (PBL) ikke blir enige med Fagforbundet, Utdanningsforbundet og Delta, tas over 1100 ansatte ut i streik fra onsdag.

PBL mener en konflikt kunne vært unngått dersom regjeringen hadde fulgt opp barnehageforliket fra 2025 med penger til AFP. Det skriver Dagbladet. 

– Vi er satt i en situasjon som gjør at vi, med det kravet som ligger på bordet, ikke har noen mulighet til å innfri det uten at regjeringen griper inn og fullfører barnehageforliket fra 2025, sier administrerende direktør Jørn-Tommy Schjelderup i PBL til avisen.

PBL viser til at innføringen av livsvarig AFP koster 300 millioner kroner i 2026, og at ekstraordinære kostnader fra 2027 er anslått til én milliard kroner. Schjelderup mener Arbeiderpartiet har løpt fra forliket og etterlyser midler i statsbudsjettet.

De revidert statsbudsjett ble lagt frem i mai i år, gikk Utdanningsforbundet ut med støtte til PBLs regjeringskritikk. 

– Det er uholdbart at regjeringen ikke følger opp det som ligger i et historisk barnehageforlik der man var enige om å finansiere pensjon til ansatte i private barnehager, sa nestleder i Utdanningsforbundet, Ann Mari Milo Lorentzen den gangen. 

Men forbundet har, sammen med de andre arbeidstakerorganisasjonene Delta og Fagforbundet, i ettertid reagert på PBLs krav om kutt i pensjonssparing.

– Vil vi aldri godta

– Det vi opplevde i forhandlingene før sommeren var at PBL (Private Barnehagers Landsforbund) i realiteten ba oss velge mellom pensjon og lønn. For å få et lønnsoppgjør på linje med frontfaget og KS, så ville de redusere ansattes pensjonsinnskudd, uttaler Utdanningsforbundets nestleder og forhandlingsleder Ann Mari Milo Lorentzen, i en sak som forbundet har publisert på sine nettsider. 

Ann Mari Milo Lorentzen, 1. nestleder i Utdanningsforbundet.

– Da dro vi i nødbremsen. Det er rett og slett useriøst å mene at allerede lavtlønnede barnehagelærere enten må godta en dårligere lønnsutvikling enn alle andre eller at de skal få en dårligere pensjon. Det vet PBL godt at vi aldri vil godta.

Hun understreker likevel at Utdanningsforbundet går til meklingen med håp om å finne en løsning, slik at en streik kan unngås.  

– PBL har gjentatte ganger understreket at de ønsker at sine ansatte skal ha konkurransedyktige lønns- og pensjonsbetingelser sammenlignet med resten av sektoren. Men da må de også levere på det, det holder ikke bare å si det, understreker Lorentzen.

– Statsråden må skrive ut sjekken

Forhandlingene skal skje mandag og tirsdag denne uka. Dersom partene ikke blir enige innen fristen, tas 1100 ansatte i 12 kommuner ut i streik fra onsdag 30. september. 600 av disse er medlemmer i Utdanningsforbundet.

– Streik er siste utvei, og jeg håper virkelig vi klarer å unngå det. Men tonen fra PBL i etterkant av sommerens forhandlinger har ikke vært lovende. De har gjentatte ganger sagt at regjeringen har hovedansvaret for at dette har gått til mekling, men det er en avsporing, sier Lorentzen. 

– Lønns- og tarifforhandlinger er eget løp, og må gjennomføres uavhengig av politiske forhold. Det er arbeidsgivers ansvar at deres ansatte får konkurransedyktige lønns- og pensjonsvilkår. Det er helt urimelig at de mange lavtlønnede i barnehagesektoren må vente i månedsvis på en hardt tiltrengt lønnsøkning, sier Lorentzen. 

Administrerende direktør i PBL, Jørn-Tommy Schjelderup, mener på sin side at det er avgjørende at det kommer finansiering i forslaget til statsbudsjettet som kommer 7. oktober. 

– Det er krevende når ingen av partene rundt forhandlingsbordet får gjort noe med finanseringen. Det er politisk flertall for dette, men Ap har ikke finansiert del én for alle ansatte. Det er problematisk, sier Schjelderup til Dagbladet, og legger til:

- Det er ingen andre enn statsråden som kan skrive ut den sjekken for å få på plass det kravet fra arbeidstakerorganisasjonen.