Skal elevene bli studieforberedt, trenger de fremmedspråk

I juni skrev jeg om hvordan fremmedspråk styrker Norges konkurranseevne i en global økonomi. Høringen om fremmedspråk som fellesfag for elever som ikke har hatt fremmedspråk på ungdomsskolen, reiser et bredere spørsmål: Hva betyr det egentlig å være studieforberedt?

Utdanningsdirektoratets (UDIR) forslag handler i stor grad om hvordan timene skal fordeles mellom fag. Men bak spørsmålet om timer ligger et viktigere spørsmål: Hvilken kompetanse trenger elever for å kunne delta i et samfunn og et utdanningssystem som er internasjonalt?

Studieforberedt betyr mer enn å komme inn på universitetet

Dette er ikke en ny diskusjon. Allerede i NOU 2003:16, I første rekke, ble det slått fast at norske elever trenger kunnskap i minst ett språk utover engelsk. Utvalget viste også til at Norge lå svakere an enn flere europeiske land når det gjaldt opplæring i fremmedspråk, og mente at det var behov for strukturelle og innholdsmessige endringer.

Siden den gang har samfunnet blitt enda mer internasjonalt. Det gjelder også høyere utdanning.

UDIR skriver i dagens læreplan at fremmedspråk er relevant både i studier og arbeidsliv, og at faget skal utvikle elevenes interkulturelle forståelse.

Hvis vi mener alvor med at skolen skal gjøre elevene studieforberedte, må det også bety å forberede dem på en høyere utdanning som er internasjonal. Elevene kan ta hele studieløpet sitt i Norge, men møte internasjonale studenter og fagmiljøer her hjemme. De kan også ta deler av en norsk grad i utlandet gjennom utveksling, eller velge å ta en hel grad i et annet land.

Man trenger altså ikke reise til utlandet for at utdanningen skal være internasjonal. Men for mange studenter vil det være en naturlig del av utdanningen å møte andre språk og kulturer.

I august 2026 la regjeringen fram en ny evaluering av Norges deltakelse i Erasmus+. Evalueringen viser at nytten av norsk deltakelse er større enn kostnadene. Deltakerne trekker særlig fram nye perspektiver og større forståelse for andre kulturer. Regjeringen understreker samtidig betydningen av at norske elever og studenter kan lære, samarbeide og hente erfaringer utenfor Norges grenser (Regjeringens evaluering av Erasmus+).

Fremmedspråk er derfor også en forberedelse til å ta del i et internasjonalt studie- og kunnskapsmiljø.

Fremmedspråk er en del av skolens dannelsesoppdrag

Fremmedspråk handler heller ikke bare om å kunne kommunisere med mennesker fra andre land. Språket gir tilgang til litteratur, film, medier og samfunnsdebatt på originalspråket. Elevene møter andre måter å uttrykke seg på og oppdager at ord, begreper og perspektiver ikke alltid er lik norske.

Det er nettopp dette som gjør fremmedspråk til mer enn et praktisk kommunikasjonsfag. Elevene får erfaring med at mennesker kan forstå verden på ulike måter. Dagens læreplan understreker også betydningen av kunnskap om andre kulturer, identiteter, tenkemåter, verdier og samfunnsforhold, og knytter dette til interkulturell forståelse.

Gjennom fremmedspråk får elever erfare kulturelle forskjeller og blir bedre i stand til å forstå og samhandle med mennesker med andre språklige og kulturelle bakgrunner.

Dette er særlig viktig i en tid preget av krigen i Ukraina, økt stormaktsrivalisering og større usikkerhet om USAs framtidige rolle i Europa. Europa trenger samarbeid og samhandling på tvers av landegrenser. Skolen bør derfor ikke bare gi elever kunnskap om Norge, men også gi dem erfaring med språk og kulturer som de møter i det europeiske samarbeidet.

En utvikling der fremmedspråk får stadig mindre plass, innebærer samtidig en mer nasjonalt orientert skole, der internasjonal og europeisk kompetanse får mindre plass.

Fremmedspråk og arbeidslivsfag kan ikke erstatte hverandre

Det betyr ikke at andre fag er mindre viktige. Arbeidslivsfag kan gi elever verdifull erfaring med praktisk arbeid, arbeidsprosesser og yrkesliv.

Men arbeidslivsfag og fremmedspråk utvikler ulike kompetanser. De bør derfor ikke behandles som om de er alternativer som dekker det samme behovet.

At en elev har valgt arbeidslivsfag på ungdomsskolen, bør ikke føre til at mulighetene for å lære et fremmedspråk senere blir svakere. Elevene kan ha behov for begge deler gjennom utdanningsløpet, selv om de velger ulike veier på ungdomsskolen.

Vi bør tilpasse opplæringen, ikke redusere ambisjonene

Det er her jeg mener vi bør lete etter en bedre løsning enn å redusere ambisjonene for fremmedspråk.

For elever som først begynner med fremmedspråk på videregående, bør det utvikles et eget og sammenhengende løp for fremmedspråk nivå I+II. Et slikt løp må ta utgangspunkt i at eleven begynner fra start, samtidig som det skal gi reell progresjon over tre år.

Utfordringen er derfor ikke nødvendigvis at elevene må ha akkurat samme opplæring som elever som har hatt fremmedspråk på ungdomsskolen. Utfordringen er å lage et godt løp for elever som begynner senere.

Spørsmålet er til syvende og sist hva vi mener elever trenger for å være studieforberedte.

Fremmedspråk er ikke bare noe vi lærer for å kunne snakke med andre. Det er noe vi lærer for å kunne forstå andre, delta i samarbeid med andre og forstå vår egen plass i verden.

Det bør også være en del av det å være studieforberedt.

Debatt Fremmedspråk

Elevene trenger ikke å slippe fremmedspråk – de trenger bedre språkopplæring

DEBATT Fremmedspråk

Et fremmedspråksfag for alle