Oppfølging etter vold i skolen er en plikt for arbeidsgiver

Debatt: Når ansatte i skolen utsettes for vold og trusler, skal de ikke selv måtte vurdere om hendelsen er alvorlig nok til å be om hjelp.

Ill.foto: Mostphotos

Klaus Lintho Klaus Lintho Fagansvarlig, Lintho Rådgiving

Publisert 30.09.2026 - 11:49

Psykolog Rebecka Mikkelsen skrev i Utdanningsnytt 17. september at vold mot skoleansatte er et helseproblem. Hun viser til at 61 prosent får liten eller ingen hjelp til å bearbeide en voldshendelse i etterkant, og at mange lærere spør seg om det de ble utsatt for, var «ille nok» til å reagere på.

Samme dag la Arbeidstilsynet fram resultatene fra over 1000 tilsyn i grunnskoler, SFO og videregående skoler i perioden 2023–2025. Nær ni av ti skoler hadde mangler i arbeidet med å forebygge vold og trusler. Åtte av ti hadde ikke sørget for at de ansatte hadde fått nødvendig opplæring. Manglene gjaldt blant annet risikovurdering av hvor og når hendelser skjer, og systematisk oppfølging etter hendelser.

En plikt, ikke et tilbud

Tallene viser at det Mikkelsen beskriver, også er et arbeidsmiljøspørsmål med tydelige plikter for skoleeier. Forskrift om utførelse av arbeid kapittel 3A pålegger arbeidsgiver å kartlegge og risikovurdere forhold som kan føre til vold og trusler. Arbeidsgiver skal også sette inn forebyggende tiltak, sørge for opplæring og følge opp ansatte som har vært utsatt for hendelser. Oppfølgingen Mikkelsen etterlyser, er en plikt skoleeier allerede har.

Skolen skiller seg heller ikke ut i det store bildet. Arbeidstilsynets rapport fra 6. august viser at 1233 voldshendelser ble varslet i norsk arbeidsliv fra 2015 til 2025, og at 1370 ansatte ble skadet. Etter helse- og sosialsektoren er utdanning den sektoren med flest varslede hendelser.

Funnene stemmer med det vi har sett på kurs. I 2025 holdt vi kurs for flere hundre kommuneansatte om forebygging og håndtering av vold og trusler, i regi av Fagforbundet. Blant deltakerne var ansatte fra oppvekstsektoren. Når de får vite at risikovurdering, opplæring, øvelse og oppfølging er lovpålagt, er reaksjonen ofte: «Dette gjør vi ikke.» Mange har hatt ett foredrag eller en dag med bedriftshelsetjenesten. Få har opplevd et systematisk arbeid over tid.

Oppfølging må inn i rutinene

Mikkelsen skriver at hvis læreren selv må be om hjelp etter å ha blitt utsatt for vold, er det allerede for sent. Det er et godt argument for å legge oppfølgingen inn i skolens rutiner på forhånd. Det bør være avklart hvem som tar kontakt med den som ble utsatt, og når. Det bør også være avklart hvem som avlaster resten av dagen, og hvordan hendelsen blir meldt og gjennomgått slik at skolen lærer av den.

Når melding og oppfølging skjer automatisk, slipper den ansatte å vurdere selv om en hendelse var alvorlig nok. Da blir voldshendelsen behandlet som et arbeidsmiljøavvik, og ikke som et spørsmål om hva den enkelte lærer tåler.

Arbeidstilsynets direktør Ingvill Kvernmo sier at lærere og andre ansatte i skolen skal kunne gå på jobb uten å risikere å bli utsatt for vold og trusler. Tilsynene viser at mange skoler har et stykke igjen før dette er ivaretatt i praksis.