Det perfekte klasserommet ligger rett utenfor døra
Debatt: En mer praktisk skole trenger ikke starte med et nytt bygg, et nytt verksted eller store investeringer. Den kan starte med at læreren åpner døra.
Målebåndet går rundt treet. Noen leter etter småkryp under en stein. Ved bekken diskuterer elevene hvorfor vannet renner raskere noen steder enn andre.
Det er ikke en pause fra undervisningen. Det er undervisning.
Når vi snakker om en mer praktisk skole, tenker mange på verksteder, sløydrom og masse utstyr. Men vi har jo et stort, fantastisk læringsrom rett utenfor døra.
Skolegården, skogen, bekken, parken og nærmiljøet er læringsarenaer som allerede er på plass.
Et tre kan bli matte. En bekk kan bli naturfag. En tur i nærmiljøet kan bli samfunnsfag, norsk eller gym. Elevene kan lære om måling inne, gå ut og måle trær, og ta det med erfaringene tilbake til klasserommet.
Undervisningen flyttes ikke bare ut. Det handler om å systematisk koble det elevene lærer inne, med det de kan oppleve og gjøre ute. Da blir fagene mer varierte, relevante og inkluderende.
Ingen grunn til å vente med å komme i gang
Stortingsmelding 34, En mer praktisk skole har som mål at elevene skal lære mer, blir mer motiverte og trives bedre. Elevene skal lære gjennom å gjøre, utforske og erfare.
Men meldingen peker også på at mangel på rom og utstyr er en hindring for mer praktisk undervisning.
Vi trenger ikke vente på nye bygg eller mer utstyr for å komme i gang!
En nasjonal kartlegging viser at over 87 prosent av norske skoler allerede bruker uteskole. De fleste har også gode, grønne læringsarenaer innen ti minutters gangen fra skolen.
Poenget er å bruke stedene rundt skolen som en del av undervisningen, jevnlig, planlagt og med et tydelig faglig mål.
LES: – Barn har dårligere utekompetanse
Trenger ikke starte med blanke ark
Det samme gjelder undervisningsopplegg og kompetanse. Skolene trenger ikke utvikle alt selv.
Det finnes allerede masse materiell, aktiviteter og pedagogiske opplegg som kan brukes. Frivillige og ideelle organisasjoner, friluftsråd og andre har lang erfaring med å ta naturen og nærmiljøet inn i undervisningen.
Den Norske Turistforening og friluftsrådene har opplegg om friluftsliv og trygg ferdsel. 4H og Norges skolehagelag kan bidra med dyrking, mat og bærekraft.
Det norske Skogselskap og Skogkurs har kunnskap om skog og naturbruk. Norges sopp- og nyttevekstforbund, Sabima, Miljøagentene og Naturvernforbundet har opplegg om blant annet arter, naturmangfold, vann og miljø.
Læreren skal fortsatt ha styringen på hva elevene skal lære og hvordan undervisningen skal henge sammen. Men ingen trenger å starte med blanke ark.
En praktisk skole kan begynne med det vi har. Ta læreplanen som utgangspunkt, finn støtte og kompetanse hos organisasjonene som vil hjelpe til, og gå ut døra fra klasserommet.