Tror ikke bråk og uro opphører ved å bli hardere i klypa

Bråk og uro i klasserommet har fått politikere til å foreslå hardere tiltak.

«Slik skal Høyre få tilbake disiplin i skolen», uttalte tidligere statsminister Erna Solberg i mars. Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) og Frp-leder Sylvi Listhaug har begge lovet å gjøre læreren til sjefen i klasserommet.

Høsten 2025 kom en ny paragraf inn i opplæringsloven som gir lærere utvidet rett til å gripe inn fysisk for å hindre at elever forstyrrer undervisningen eller kommer med verbale angrep.

Men Tone Rabben Hølland, rektor på Grannes skole i Sola kommune i Rogaland, er skeptisk.

– Jeg har liten tro på å bli hardere i klypa. Vi har andre måter å bekjempe et høyere konfliktnivå på. Og det virker.  Vår visjon for skolen er å se «det beste i alle». Det forsøker vi å leve opp til, sier hun.

I 2023 satte hun i gang med modulbaserte etterutdanningskurs for lærerne i folkehelse og livsmestring i samarbeid med det ideelle foretaket Trygg av natur.  De anvender en mestrings- og veiledningsmetodikk utviklet gjennom flere tiår med forskning, prøving og feiling, forklarer hun.

– Vi jobber med fellesskap preget av likeverd, og hvor handlinger og valg ikke baseres på regler, men på en vurdering av hensynet til fellesskapet, naturen og omgivelsene, og til oss selv. Det å finne og følge egne grenser er en forutsetning for å bli en trygg og robust aktør i eget liv, sier Hølland.

Lærer Hege-June Forus har tatt alle tre moduler i etterutdanningen og var sentral da Grannes skole satte i gang med Naturskolen i regi av Trygg av natur. Første deltakere var elever på  5.-7. trinn. Gode erfaringer herfra førte til at elever på 3.-4. trinn deltar på Naturskolen dette skoleåret.

Fra høsten 2025 deltar også SFO-ansatte på samme etterutdanning som lærerne.

– Vi er helt i startfasen med å forsøke å få til mer helhetlige skoledager for de yngste elevene. For å få det til i praksis, samarbeider lærere og SFO-ansatte tettere og med utgangspunkt i metodene til Trygg av natur. Det er fortsatt et skille mellom undervisningstid og SFO-tid, men elevene skal oppleve skoledagene som mer helhetlige, sier Hølland.

I tillegg til Naturskolen har elever på alle trinn nå en dag i uka på uteskole.

– Har følt meg litt som rebell

– Et økt trykk på mer disiplin i skolen har av og til ført til at jeg har følt meg frustrert og litt som en rebell. Eller en som vil gå mot strømmen. Jeg har ønsket å vise at andre metoder fungerer bedre, sier Hølland.

Hun henter Utdanningsnytt i Stavanger sentrum en tidlig novembermorgen. Dagen før har regnet plasket ned. Nå har frosten og havtåken drevet inn over Rogaland fylke og kjøreturen langs Grannesvågen til Sola kommune går forsiktig for seg.

Et tynt og usynlig islag på parkeringsplassen utenfor Grannes skole fører til fall for en gutt på sykkel. Rektor gir eleven  en hjelpende hånd. Han er heldigvis i god behold. Inne i bygningen venter en gjeng elever, lærere, spesialpedagog og miljøterapeut. Det er tirsdag og turdag for elever på Naturskolen.

Elevene deltar en gang i uka over 12 uker. I dag er det elever på 7. trinn som er med og elever fra Forsterket avdeling. Hege-June Forus, er kontaktlærer for 7. trinn og en av skolens tre Trygg av natur-veiledere. Hun er opptatt av betydningen av livsmestring og av det å bruke metodene til Trygg av natur både i klasserommet og ute. 

– For å lykkes har det vært helt nødvendig med en skoleleder som er med på laget, slik Tone er. Det har vært helt avgjørende for at vi har kunnet endre måten vi jobber på, sier hun.

Første punkt på programmet er samling i skolens bålhytte. Her får elevene medinnflytelse på hvor turen skal gå, hva slags utstyr som må med, hva slags mat som skal lages og mulig beredskap om noe skulle hende. Elevene reflekterer over egne ønsker, hvilke hensyn som bør tas, og hva som kan gå galt.

Inne på skolens lager hentes kopper og kar, ved, traller og en ovn som skal brukes til å steke pizza. Elevene hjelper hverandre med å pakke og bære ut i bilene.

Målet for turen er Fjøløy, rundt 40 minutters kjøretur fra skolen. Men nesten framme må det lages en plan B. Veien er sperret av for veiarbeid. En kort rådslagning fører til at ruten legges om, og snart er vi framme ved Klosterøy. Her ligger Ulstein kloster, Norges best bevarte middelalderkloster.

Rigger seg til for utedag

Elever og lærere får tillatelse til å rigge seg til i sjøkanten. Elevene lemper utstyr ut av bilene og triller det til dagnes leirplass. Det lages varm sjokolade og kaffe. 

Mehnoor finner fine skjell i strandkanten. Birk har tatt med fiskestang og prøver fiskelykken.

Før det kan lages pizza, må det hogges ved. En av dem som mestrer det perfekt er Daniella som går på forsterket avdeling. Hun løfter øksen over hodet og kløyver kubbe for kubbe. 

– Jeg tvilte på at Naturskolen var noe for våre elever. Likevel spurte vi om de ville være med. Responsen var positiv og det har virkelig gått fint, sier Eir Gran som er spesialpedagog. 

For på Naturskolen kan hennes elever mestre det samme som de andre. De bærer utstyr, lager mat og kløyver ved. Ingen er alene. Alle bryr seg om hverandre og samarbeider.

– Når veden skal legges på bålet spiller det ingen rolle hvem som har hugget den. For mine elever har det å mestre og få være en del av fellesskapet på Naturskolen virkelig betydd mye, sier hun. 

Odin passer på at alle får varm sjokolade og at alle får laget seg hver sine pizzabiter. Han slipper en litt beskjeden Mehnoor foran seg i køen. 

Etter maten er Odin klar for et bad i det iskalde vannet. Han får med seg to modige medelever, Birk og Benjamin. Etter noen svømmetak er det fort opp igjen for å varme seg ved pizzaovnen.

Hunden fra nabohuset blir nysgjerrig og kommer ned. Han får både lek, kos og en skinkebit. Noen elever balanserer på steingjerdet, andre hopper fra stein til stein i vannet. 

Alle skal ut

Det å forsøke å dempe konflikter og forebygge at elever mistrives er et viktig mål med omleggingen.

– Konfliktnivået i skolen har økt de siste årene og det rapporteres om at elever helt ned  til 1. til 4. trinn mistrives og uteblir fra skolen. Vi gir lærere og SFO-ansatte samme etterutdanning i folkehelse og livsmestring fordi vi vil at alle skal møte utfordringene med trygghet, samarbeid og mestring – ikke maktbruk, sier Hølland.

Hun legger vekt på at elevene, når de er ute, får vist flere sider av seg selv. De lærer om egne grenser og har medvirkning på egen læring og utvikling.

–  Vennskap oppstår på tvers av alder, elever hjelper hverandre, tar ansvar og viser hensyn. Som rektor vet jeg at mine ansatte kan oppleve å stå i vanskelige konflikter, og noen ganger også truende situasjoner. Derfor må vi som kollegium dele holdninger og kunnskap slik at vi står støtt i vår væremåte i møte med barna, sier Hølland.

Hun legger til at nøkkelfaktorene for å lykkes, er å etablere trygge, tillitsfulle og gode relasjoner. Voksne må ha evne til empati, medfølelse og kommunikasjon på en verdsettende måte.

– Som lærer og skoleleder er jeg opptatt av hva det betyr å skape gode relasjoner. Da må de voksne eie og bygge relasjonen. Det krever kompetanse hos den voksne som må bruke tid på å se den enkelte elev, lytte og anerkjenne, sier Hølland.

Hun er opptatt av likeverd i relasjonen mellom voksne og barn, samtidig som den voksne skal skape trygghet, gi støtte og veilede når det trengs.

Mer lek for de yngste

Rektor forteller at flere grep er gjort for å endre skoledagen for de yngste elevene. I klasserommene er pultene byttet ut med runde bord. Veggene er dekorert med fargerike tegninger av is og fisk som elevene virkelig har gjort seg flid med. Her finnes også utstyr til ulike aktiviteter.

– Vi har innført mer lek i begynneropplæringen. Derfor har vi gjort om både på timeplanen og innredningen av klasserommene til elevene på 1. til 3. trinn. Elevene har frilek hver dag og undervisningen har også elementer av frilek, sier Hølland. 

Hun viser til at forskere som Per Brodal og Ellen Beate Sandsæter peker på betydningen av frilek og risikofylt lek for barns læring og utvikling, og for en god psykisk og fysisk helse.

Lærer Olav Johansen Leren var rask til å melde seg på etterutdanningskurs.

– I begynnelsen var det ikke så lett å vende seg til de metodene Trygg av natur bruker. Jeg er nok en ganske tradisjonell lærer som har vært opptatt av ro og orden, innrømmer han.

Dessuten har han jobbet mest med de eldste elevene på skolen. I år er han kontaktlærer på 4. trinn. Det å holde seg i bakgrunnen og la elevene få prøve og feile var utfordrende, synes han.

– Som lærer vil du jo gjerne hjelpe. Derfor måtte jeg begynne å tenke annerledes. Etter hvert erfarte jeg at elevene mine ble mer selvstendige. De ga ikke opp så lett. Men trenger de hjelp, får de selvsagt det. De er ikke overlatt til seg selv. Samtidig synes jeg at metoden gjør min lærerjobb lettere, sier han. 

Rektor legger til: – Vi har opplevd mange gode øyeblikk og får gode tilbakemeldinger fra både elevene, foresatte og lærerne. Elevene opplever å bli hørt, de kjenner på frihet og autonomi, de opplever mestring og gleder seg over å være ute i naturen. Nye vennskap oppstår på tvers av trinn. 

Lærte seg å "sitte på hendene"

Hege-June Forus forteller at hun ved å ta i bruk metodikken fra Trygg av Natur har endret sin praksis, noe som har  gjort det enklere og naturligere å bygge trygge relasjoner til elevene.

– Metoden går ut på å møte elevene med nysgjerrighet fremfor ferdige svar; jeg utforsker deres tanker om løsninger, arbeidsmetoder og mål fremfor å styre prosessen selv. Det mest utfordrende, men også viktigste, er evnen til å "sitte på hendene" når en elev strever.

Forus forklarer at ved å holde igjen veiledningen og prioritere selve prosessen fremfor rask måloppnåelse, får elevene rom til å finne ut av ting på egen hånd uten at en voksen viser dem den "beste" metoden. Øyeblikkene der elevene mestrer på egen hånd oppleves som svært verdifulle. 

– Når elevene mestrer å tenne et bål uten voksenhjelp, skaper det en tydelig positiv glede. Ved å ikke gripe inn for tidlig, gir vi elevene mulighet til å tro på egne evner. Denne selvtilliten tar de med seg videre, noe som gjør dem tryggere på å ta selvstendige og gode valg også i andre situasjoner.

Forus forteller at en veilederne i Trygg av Natur stilte henne følgende spørsmål: “Har du tenkt over at vi som voksne, ved å gripe inn og veilede tar fra barna muligheten til å oppleve mestringsfølelsen de får ved å klare det på egen hånd?” Dette har endret synet på min egen rolle markant, påpeker Forus.

Skiller mellom SFO-del og undervisningsdel

På spørsmål om hva denne måten å jobbe på har medført, svarer Hølland:

– Det vi har erfart så langt, er økt trivsel, sterkere samhold, nedgang i fraværet for enkeltelever og gode tilbakemeldinger fra både lærere, elever og foresatte. Vi har fått en skole elevene har mer lyst til å gå på. Dessuten har lærere og miljøterapeuter nå fast samarbeidstid hver uke. Vi har også samarbeidsmøter en gang per halvår der de ansatte blir enige om god sambruk og om hvordan vi skal få til gode overganger mellom undervisningsdel og SFO-del.

På spørsmål om hun kan beskrive innholdet i kompetansehevingen, sier hun:

– Alle SFO–ansatte har deltatt på kompetanseheving annenhver onsdag siden august 2025. De har fullført modul 1 i Trygg av naturs etterutdanning. Noen har også gått videre til modul 2 for å lære mer. 

– Metoden går ut på å spørre, lytte og anerkjenne, samt å ta med elevene i risikovurdering. Elevene lærer å ta hensyn til seg selv og andre og de ansatte lærer å jobbe verdibasert. I tillegg til samarbeidet mellom lærere og SFO-ansatte, er det også tett samarbeid i ledergruppa, samt sambruk av klasserom for å få til en god arena for lek og læring.

– Har dere støtt på utfordringer underveis for å få til tettere samarbeid mellom lærere og SFO-ansatte?

– Vi kan fortsatt bli bedre på å få til ukentlige møtepunkter mellom ansatte i undervisningsdel og fritidsdel – så alt glir ikke like lett alltid, selv om målsettingen vår er å se hele barnet hele dagen. Vi er likevel på god vei, sier Hølland.

Miljøterapeut Sander Fossen jobber både på skolen og på SFO. Han synes det å bli mer samkjørte i måten lærere og SFO-ansatte jobber på er en god tanke. Samtidig er det noen praktiske utfordringer.

– Elever på SFO begynner og slutter på ulike tidspunkter. Det betyr at hvis vi skal ta med elevene på tur, da må vi ha gjort tydelige avtaler med foreldrene i forkant og det passer ikke alltid for alle. Dessuten må vi ha nok personale, sier Fossen.