Her er snittlønna til lærere i skole og barnehage

I februar kom tallene for fjorårets lønnsvekst, og de viste at de kommuneansatte hadde dårligere lønnsvekst enn privat sektor i 2025.

– Dersom vi ikke klarer å snu denne utviklingen, er det grunn til å frykte at flere lærere, politifolk, sykepleiere og annet helsepersonell og offentlige kunnskapsarbeidere vil forlate offentlig sektor til fordel for høyere lønn i privat sektor, sa Unio-leder Steffen Handal da tallene ble kjent.

Samtidig pekte han på at kommunene sliter med å få tak i arbeidskraft.

– Vi står midt i en bemanningskrise i helsevesenet, utdanningssektoren og i andre deler av offentlig sektor, sa han i pressemeldingen.

Så hvordan er lønnsnivået til de forskjellige lærergruppene nå?

Slik er snittlønna

Lønnsstatistikken for kommunesektoren kommer alltid i en egen rapport (TBSK-rapporten) før lønnsforhandlingene starter. Disse tallene utgjør grunnlaget for forhandlingene.

Og der er det mulig å finne ut hva snittlønna til lærergruppene var på tampen av fjoråret. I TBSK-rapporten finner man en oversikt over gjennomsnittslønna til ansatte i kommunesektoren per 1. desember 2025. 

Slik er snittlønna for ansatte i skoler og barnehager: 

Lurer du på hva snittlønna var i fjor? Her finner du fjorårets oversikt.

Snittlønn, ikke minstelønn

Gjennomsnittslønna må ikke forveksles med det som er garantilønna etter lønnstabellen, ettersom den viser minstelønn ved forskjellige ansiennitetstrinn. 

Minstelønna inkluderer ikke faste og variable tillegg, noe den totale snittlønna i tabellen over gjør.

Laveste og høyeste sats for minstelønn/garantilønn er som følger etter lønnsoppgjøret i 2025:

Hvorfor er snittlønna så høy?

Dersom de to tabellene over sammenlignes, kan den oppmerksomme leser se noe litt rart. Gjennomsnittslønna i flere av stillingsgruppene er høyere enn lønna ved maks ansiennitet i lønnstabellen. Hvorfor er det sånn?

Årsaken er todelt. En stor andel av lærerne har maks ansiennitet. I adjunktgruppene har et stort flertall maks ansiennitet på 16 år. Mange lærere har også flere funksjonstillegg, for eksempel kontaktlærertillegg, som kommer oppå grunnlønna. Begge disse faktorene dytter gjennomsnittet opp.

I tillegg er det slik at lønnstabellen oppgir en minstelønn, og lærere kan ha høyere grunnlønn enn minstelønna. For eksempel er det enkelte kommuner som bruker økt lønn for å rekruttere.

Lektorene tar over

Adjunkter med tilleggsutdanning er den klart største lærergruppen i skolene, men lektorene er i ferd med å ta over.

Dette påvirker også lønnsstatistikken. Alle nyutdannede lærere har nå masterutdanning og får dermed høyere startlønn når de begynner å jobbe. Det betyr at gjennomsnittslønna til hele lærergruppa går opp. 

I lønnsstatistikken kommer dette til syne som lønnsvekst, men det har ingenting med lønnsoppgjørene å gjøre. Det er dette som kalles sammensetningseffekter, at sammensetningen av lærergruppen endrer seg på en måte som påvirker lønnstallene. 

I løpet av de siste årene har antallet lektorårsverk økt med nesten 7000, mens det har blitt over 5000 færre årsverk med adjunkter og adjunkter med tillegg. Denne utviklingen vil bare fortsette i årene som kommer.

– Stram kommuneøkonomi

10. april starter lønnsforhandlingene i kommunesektoren. Arbeidslivsdirektør i KS, Tor Arne Gangsø, mener lønnsstatistikken for de siste årene viser at kommunesektoren henger godt med i den generelle lønnsutviklingen.

– Det er både viktig, riktig og gledelig. Vi skal være konkurransedyktige, sa han i en pressemelding tidligere i februar. 

Samtidig minnet han om at kommuneøkonomien er stram.

– Jeg ser ikke for meg at kommunesektoren har råd til et oppgjør i år der vi går ut over frontagsrammen, sa Gangsø.