Må ha Nav-vedtak for å bruke språk: – Norge henger etter

På Frydenhaug skole i Drammen, en spesialskole med rundt 90 elever, bruker mange av elevene grafiske symboler for å kommunisere i hverdagen.

Alternativ supplerende kommunikasjon (ASK) er alternative måter å uttrykke seg på, som for eksempel tegn-til-tale, digitale hjelpemidler og grafiske symboler. 

I Norge må barn som trenger slike symboler, få en egen lisens gjennom NAV. Ordningen gjelder hvert barn, ikke hele skoler eller kommuner.

– Det ligger ikke til offentligheten. Det bør det, sier rektor ved skolen, Renate Jensen.

Hun forteller at det ikke er noen automatikk i at alle elevene eller foreldre får tilgang. Hun mener derfor det bør bli langt enklere å få tilgang, og etterlyser et offentlig tilbud.

– Det bør være gratis, språk skal være gratis. 

De aller fleste barn som ikke har et verbaltalespråk, er avhengig av ASK, forklarer hun.

– Det er slik de kommuniserer. 

Ujevn tilgang

– Dette er et demokratisk problem, sier forsker ved Norsk Regnesentral (NR), Juan Carlos Torrado Vidal.

I et forskningsprosjekt har han og kolleger ved Universitetet i Sørøst-Norge og Norsk barnebokinstitutt undersøkt hvordan dette fungerer i Norge.

Prosjektet, «Demokratisk tilgang til ASK-symboler i Norge», bygger på en nasjonal spørreundersøkelse og workshops med lærere, foreldre, fagpersoner og personer som selv bruker ASK.

Mange opplever systemet som tungvint og lite tilgjengelig. Det er også store forskjeller i hvem som får hjelp, og hvor raskt det skjer.

Utdanningsdirektoratet anslår at det er rundt 500–600 barn med behov for ASK i hvert årskull i Norge. Men språket som er ment for å inkludere, har blitt vanskelig å få tilgang til, ifølge forskerne.

– Tilgang til kommunikasjon er i dag avhengig av hvor du bor, sier Torrado Vidal.

I tillegg finner forskerne at mye står og faller på enkeltansatte.

– Mye avhenger av enkeltansatte som har kompetanse. Hvis ingen kan dette, finnes heller ikke tilbudet.

I dag er det i stor grad kommersielle aktører som leverer symbolbankene som brukes i norske skoler og barnehager. Tilgangen skjer gjennom lisensordninger, og ulike skoler og kommuner kan bruke forskjellige løsninger.

Det gjør at barn kan møte ulike «språk» fra sted til sted.

– Vi trenger et felles system, slik at barn møter det samme språket overalt, mener Torrado Vidal, som etterlyser en nasjonal symbolbank.

Amerikansk kultur

I dag brukes det ofte symbolpakker utviklet i utlandet. Det gjør at det mangler vesentlige symboler, ifølge Torrado Vidal.

– Symbolene er ikke nødvendigvis tilpasset norsk kultur og hverdag, sier han.

Han peker på at mange av systemene er laget i USA, og at barn derfor kan møte symboler som ikke passer norske forhold.

– De representerer ikke alltid dyr, planter, høytider eller situasjoner som barn i Norge kjenner igjen.

Han mener derfor at et felles norsk eller nordisk system ville gjort symbolene lettere å forstå og bruke.

– Lisensvare

Forskerne peker også på at behovet er større enn mange tror. Symboler brukes ikke bare i spesialundervisning til de uten verbalspråk, men også som støtte i vanlig læring og i hverdagen.

– I praksis er kommunikasjon blitt en lisensvare. Barns mulighet til å uttrykke seg bør ikke være avhengig av kommersielle aktører.

I ytterste fall kan det få konsekvenser hvis et barn ikke har tilgang til språkstøtte.

– Noen barn får ikke sagt fra at de har vondt, fordi de mangler verktøyene. Det handler om helt grunnleggende behov som å si at man er sulten eller har smerter, sier han.

Han peker også på at det handler om inkludering i samfunnet generelt, og spesielt i barnehage og skole.

– Uten symboler mister noen barn muligheten til å delta i lek og undervisning.

Gratis i Spania og Sverige

Juan Carlos Torrado Vidal er fra Spania, og viser til at han var vant med at slike symboler var gratis før han flyttet forskningen sin til Norge og NTNU.

I Spania finnes det en gratis og nasjonal symbolbank, ARASAAC. Symbolene brukes ikke bare i skoler og barnehager, men også på sykehus, i butikker og i offentlige rom.

– I Spania møter du de samme symbolene overalt – fra skole til sykehus, sier forteller Vidal.

Også Sverige har en gratis løsning, gjennom symbolbanken Bildstod.

– Norge henger etter, mener Torrado Vidal.

De fleste får innvilget søknad

– Dersom kommuner, barnehager og skoler ønsker at flere skal ha tilgang, kan de kjøpe egne lisenser direkte fra leverandørene. Det gjør flere norske kommuner i dag, opplyser avdelingsdirektør Ingrid Prøsch i Nav hjelpemidler og tilrettelegging i en e-post.

Ellers er lisensene knyttet til enkeltbarn og finansieres gjennom folketrygden.

NAV har ikke samlede tall over hvor mange som får innvilget eller avslått søknader om ASK.

– Det skyldes blant annet at ASK brukes i flere typer hjelpemidler, og ofte inngår som én del av en større løsning, sier Prøsch.

Hun understreker samtidig at få får avslag.

– Vi vurderer behovet for språk og kommunikasjon som grunnleggende. Når vilkårene om varig behov og nødvendighet er oppfylt, innvilges hjelpemiddelet som hovedregel.

Ifølge NAV kan det likevel oppstå forskjeller mellom kommuner.

– Variasjoner skyldes i stor grad lokale prioriteringer, kompetanse og ressurser, sier Prøsch.

NAV arbeider nå med et notat til Arbeids- og velferdsdirektoratet om konsekvensene av dagens ordning.

– Vi ser at systemet slik det er i dag kan skape noen utfordringer.