Korte videoer
– Normalskolen er ikke rigget for barn som Mathea
Ufrivillig skolefravær er et økende problem blant barn med autisme. Mathea (12) har gått glipp av én til to skoledager i uka de siste årene.
Det er formiddag. Mathea Løberg (12) sitter ved pulten og pusler. Hun har ryggen mot døren. Rullegardinen er trukket ned, men noe sollys siver inn i det mørkeblå rommet. På den ene veggen henger hyller med legobyggverk. Ved den andre står sengen og skapene med velorganiserte plastbokser.
Det er her Mathea slapper best av, men det er ikke her hun helst vil være.
– Jeg liker best å være på skolen, og vil helst være der hvis jeg orker, sier hun.
De siste to årene har hun mistet i gjennomsnitt én til to skoledager i uka. Ikke fordi hun vil, men fordi skoledagen blir for slitsom. I femte klasse fikk hun diagnosen asperger, som i dag går innunder betegnelsen autismespekterdiagnose (ASD).
I en undersøkelse utført av Autismeforeningen på oppdrag fra Samarbeidsdesken, svarer 22 prosent at barna deres i stor grad har skolevegring eller ufrivillig skolefravær.
Det samsvarer med andre tall som sier at 4 av 10 elever med skolevegring har en nevrodiagnose; som ADHD og autisme.
I første etasje, i en stue med store vinduer og fargerike flater, sitter Matheas mamma og pappa, Eirin og Eivind Løberg. De mener betegnelsen ufrivillig skolefravær passer godt i deres situasjon.
– Det er vi som bestemmer at hun må holde seg hjemme de dagene hun er veldig sliten. Vi må ivareta hennes psykiske helse også, sier Eivind.
Rammer som ikke rommer
En fersk undersøkelse utført av Opinion for Utdanningsnytt og Samarbeidsdesken (se faktaboks) viser at:
- Åtte av ti lærere underviser eller har undervist elever med autisme.
- Fire av ti sier de mangler kompetanse i hvordan de skal legge til rette for elever med autisme på skolen.
Eivind og Eirin ser på manglende kompetanse som en utfordring, men mener også at problemet strekker seg langt utover det man kan forvente at økt kunnskap skal løse.
– Vi har et veldig godt samarbeid med kontaktlærer og møter bare gode fagfolk. Men normalskolen er ikke rigget for barn som Mathea. Uansett hvor flink, dyktig og engasjert man er, erfarer vi at rammene ikke rommer henne, sier Eivind.
Mathea er faglig sterk, men strever sosialt. Eivind og Eirin opplever at spesialskolene ikke gir tilstrekkelige faglige utfordringer, mens ordinær skole blir for sosialt voldsom for datteren deres.
Les også: Slik gjør de det på Norges eneste skole for elever med autisme
Strever med endringer
På skolen opplever Mathea at det er for mange mennesker, for mye lyd og for høyt tempo. Fagoverganger er strevsomt. Helst vil hun bare ha ett fag per dag. Tverrfaglighet kan man bare glemme, for Mathea blir frustrert når læreren ber henne lese engelsk i samfunnsfagtimen.
Uforutsette hendelser og overganger er det vanskeligste. Mathea har selv tegnet et “uventet endring”-kort. Hvis læreren gir henne det i forkant av en endring, takler hun det litt bedre. Men det tapper henne for energi.
– På skolen er jeg kanskje med klassen i en eller to timer. Ellers sitter jeg på et eget kontor og gjør ladeaktiviteter, forteller Mathea.
Ladeaktiviteter hjelper Mathea med å slappe av. Det kan være alt fra pusling, perling, legobygging eller lesing. Det er sånne ladeaktiviteter Mathea gjør når hun kommer hjem også. Og gjerne sammen med familien.
Mathea har kommet ned trappen og inn i stua. Hun og pappa ruller forsiktig ut puslematta som dekker nesten hele stuebordet med en slags ærefrykt. 1000 brikker og 999 muligheter for å gjøre feil. Motivet er disneyklassikeren Lady og Landstrykeren.
– Nå blir puslespillet opp ned for meg, sier Mathea.
– Det gjør ikke noe. Da ser det ut som jeg har puslet alt, sier pappa og smiler lurt.
– Det kan du ikke bevise, sier Mathea og har for så vidt helt rett.
De pusler en stund i stillhet. Eller, prøver å pusle.
Krav de ikke kan innfri
Ruth Gravdal er leder i Autismeforeningen. Hun ser at ufrivillig skolefravær blant elever med autismediagnose er et økende problem.
– Hvis disse barna går på en skole hvor de ikke blir møtt med forståelse, men med krav de ikke klarer å innfri fordi vi har en enhetsskole hvor alle skal gjennom det samme, blir det veldig vanskelig.
Gravdal forteller at mange barn med autisme har et veldig høyt stressnivå på skolen, og sliter med å forstå de sosiale kodene i klasserommet. Flere av disse barna ender opp med å bli sittende hjemme.
– De går glipp av verdifull undervisning og sosiale relasjoner. Resultatet er utenforskap, som ofte viser seg å henge ved gjennom livet, også i arbeidslivet. Samfunnet går glipp av god og sårt trengt arbeidskraft; er det samfunnsøkonomisk bærekraftig for Norge, og gir det varig god livskvalitet? spør hun.
Hun trekker frem at det sjeldent bare går utover barnet selv.
– Det gjør noe med hele familien når et barn blir sittende hjemme. Foreldre må sykemelde seg fordi de må være hjemme, så samfunnsmessig er det ikke bærekraftig i det hele tatt.
Forsterker beredskapssituasjonen
For familien Løberg i Skien er dette realiteten. Eirin er ikke i jobb. Eivind har en 100 prosent stilling i kommunen, men jobber bare 40 prosent.
– Så lenge Mathea ikke blir ordentlig ivaretatt på skolen forsterker det beredskapssituasjonen her hjemme, sier Eivind.
Når Mathea blir sliten får hun vondt i hodet. Hun blir lettere sint og det blir enda vanskeligere å forstå hva de voksne mener. På de tyngste dagene blir hun helt stille. Helt enkle oppgaver, som å finne et glass vann, kan bli krevende. For hvor står glassene? Og hvilket skal hun velge? Da trenger hun hjelp til alt.
De mener situasjonen deres er en fallitterklæring fra kommunen.
– Alle barn har rett på et likeverdig opplæringstilbud, men barn som Mathea havner mellom barken og veden. Så blir vi nødt til å presse henne inn i et system som sliter henne ut. Og som sliter oss ut.
Puslematta gjør underlaget litt klumpete, og Mathea prøver stadig å jevne ut flaten med hendene. Eivind får det med seg og drar i kantene.
Mathea står på tå og bøyer hodet over brikkene.
– Det kan hende det tar noen timer det her, sier hun uten å løfte blikket.
– Hvor var den brikken vi ikke fikk til i stad?
Eivind ler: – Det var vel ganske mange vi ikke fikk til. Men, se her Mathea, den passer nesten!
– Ja, men nesten hjelper ikke. Du kan ikke bestemme at den skal passe når den ikke gjør det. Da er det ikke meningen at den skal passe der, pappa.
– Nei, du sier så… sier Eivind og ser på datteren.
Les også: Foreldre til barn med skolevegring blir selv syke
– Ingen drømmer om å sende barnet sitt på spesialskole
Til høsten begynner Mathea på ungdomsskolen. Planen var å begynne på den lokale skolen, der tre barneskoler slås sammen. Selv om de ble lovet at Mathea skulle få oppfølging fra assistent og et eget rom å bruke i kjelleretasjen, var foreldrene bekymret. Enda flere elever, enda mer lyd og enda høyere krav.
– Vi fikk panikk på første overgangssamtale med ungdomsskolen. Jeg tenkte at det her kommer aldri til å gå, sier Eivind.
Eirin nikker og legger til:
– Jeg så for meg at læreren ble syk og assistenten forsvant, mens Mathea ble sittende alene på et rom nede i kjelleren. Jeg kjente vel på at det ikke hadde vært forsvarlig å sende barnet mitt dit.
– Hvis vi ikke hadde fått plass på Svanen hadde vi nok måttet holde Mathea hjemme, sier Eivind.
For i august begynner Mathea på spesialskolen Svanen. Frem til nå har skolen vært for 1.–10. trinn, men fra høsten 2025 blir tilbudet for 5–10. trinn. Selv om ekteparet Løberg er kritiske til endringen, er de glade for at Mathea har fått plass.
Debatten rundt spesialskoler er stadig aktuell. Spørreundersøkelsen blant lærerne viser at over halvparten av dem mener elever med autisme ville fått bedre faglig og sosialt utbytte på spesialskole eller i en forsterket avdeling - gitt dagens ressurssituasjon.
Robert Rognli er kommunalsjef for oppvekst i Skien kommune. I en e-post til Utdanningsnytt skriver han at kommunen har en høyere andel elever på spesialavdelinger enn andre kommuner. Det har ført til skjev ressursfordeling, og en strammere økonomisk ramme i ordinærskolen. Derfor gjør de nå Svanen skole om til en 5-10. skole.
– Elever ved Svanen har behov for ekstra tilrettelegging i skolehverdagen, men vi vurderer at elevgruppen i 1. til 5. trinn vil kunne få et slikt tilbud i den ordinære skolen. Det vil være bra for elevene og for skolemiljøet som helhet. Jeg vil presisere at ingen elever på 1. til 5. trinn som går på Svanen i dag, mister sin plass, skriver Rognli.
For Eivind Løberg er det åpenbart at spesialskolene er viktige.
– Rammene på en vanlig skole er så langt fra det barn som Mathea trenger. Det er ingen som drømmer om å sende barna sine på spesialskole. Mange søkere betyr at det er for få plasser, sier han.
Les også: Oslo: Over halvparten av elever med autisme får avslag på spesialplass
En klump som forsvant
Eivind og Eirin har dumpet ned i sofaen, mens Mathea pusler videre. Nå håper og tror de at hverdagen blir lettere til høsten. Etter besøksdagen på Svanen kjente ekteparet at klumpen i magen forsvant.
– Jeg fikk umiddelbart en følelse av at her vil hun bli ivaretatt. Her vil hun få det bra og få et sosialt fellesskap. Hvis det sosiale koster mindre, kan hun kanskje også jobbe mer faglig, sier Eivind.
Omsider finner også Mathea plass i sofakroken med foreldrene.
– Jeg er glad for at jeg skal gå på Svanen. Det virker som en veldig fin skole. Det er færre elever i klassen, så det blir nok litt mindre slitsomt, sier hun.
