7 av 10 skoleledere forteller om dårlig økonomi
– Norges lover gjelder bare så langt pengene strekker til

– Det er i grunnen ikke snakk om å velge hvilke lover man skal opprettholde. Det er såpass mange lover som brytes jevnlig uansett, at handlingsrommet føles nærmest ikke-eksisterende, sier rektor ved Trømborg skole i Indre Østfold, Lars Kopperud. 

Til fjorårets møte i samarbeidsutvalget (SU) laget han en oversikt over hvilke lover og forskrifter skolen bryter. I powerpointen har viste frem, som Utdanningsnytt har fått se, lister han opp gjentakende brudd på 13 bestemmelser i opplæringsloven og arbeidsmiljøloven. 

Det handler blant annet om mangelfull opplæring, mangel på vikarer, bruk av ufaglærte og brudd på bestemmelsene for det psykososiale miljøet. 

– Denne presentasjonen har jeg vist i SU, til Utdanningsforbundet i kommunen, til skoleseksjonen i kommunen, jeg har sendt den til politikere og vist den til FAU-styret. Alle jeg snakker med, synes det er urovekkende, men jeg er samtidig forundret over hvor lite dette hever øyenbrynene rundt omkring. Det virker som alle er i ferd med å bli vant med at det er dårlig stelt, så det påvirker oss ikke like mye lenger. 

Må bryte lover

Ett år har gått siden Utdanningsnytt snakket med Kopperud sist. Også den gangen var temaet økonomi. Utdanningsnytt hadde gjennomført en undersøkelse blant skoleledere i samarbeid med Skolelederforbundet. 8 av 10 svarte at de var bekymret for økonomien før et nytt skoleår.

Nå har Utdanningsforbundet gjennomført en ny undersøkelse blant 721 skoleledere. 

Der svarer 7 av 10 at den økonomiske situasjonen ved deres skole er dårlig. 

Like mange sier at de tvinges til å velge mellom hvilke lover de skal bryte for å holde budsjettene.

61 prosent sier dessuten at økonomien er enda dårligere dette skoleåret enn den var forrige skoleår. 

Lars Kopperud forteller at de faktisk ligger bedre an økonomisk i 2025 enn på tilsvarende tidspunkt i 2024. Men det er en god grunn til det. 

– Jeg har vært utlånt til Askim ungdomsskole fra februar til oktober. 8 måneder med sparte lønnskostnader på rektorstillingen er hovedårsak til at regnskapet for 2025 vil gå i pluss for vår del, men det har også den konsekvens at vi er litt på hæla med en del andre ting dette året, forteller han. 

Kutter i vikarbruk

I undersøkelsen fra Utdanningsforbundet forteller skolelederne også hva dårlig økonomi fører til i hverdagen. De bruker mindre på vikarer og mindre på innkjøp av læremidler. I tillegg er det kuttet i lærerårsverk og i andre yrkesgrupper, som for eksempel miljøarbeidere. 

– Hvis det ikke er penger til vikarer, betyr det store klasser, eller at lærere eller spesialpedagoger som egentlig skulle hatt en time med et annet barn må ta over. Da får ikke den eleven oppfølgingen den skal ha, uttalte leder i forbundet, Geir Røsvoll, til  TV2 forrige uke.

De omtalte undersøkelsen først.

Røsvoll, er ikke i tvil om hvem han mener har ansvaret for å rydde opp: 

– Det er en unison tilbakemelding fra oppvekstsektoren om at situasjonen nå er svært alvorlig. Stortinget må ta tak i dette. De kan ikke bare skyve ansvaret over på kommunene og si at de skal løse det. 

– Ingen revolusjon

Kuttlista fra rektorene ligner det man finner i kommunenes økonomirapporter. 

Etter sommeren gikk  Utdanningsnytt gjennom rapportene fra kommunedirektørene i rundt halvparten av de hundre største kommunene. Regnskapene var fulle av blodrøde tall og omfattende sparetiltak ble iverksatt allerede da. 

Noe av det som røyk mange steder var det berømte laget rundt elevene. Det ble færre miljøterapeuter, sosiallærere, helsesykepleiere og færre ansatte i PP-tjenesten. 

Lars Kopperud, rektoren i Indre Østfold, forteller at de har fått en foreløpig ramme for budsjett i 2026. Den ligger under ramma for 2025. Hovedårsaken er at de er færre elever. Ettersom de har fått to oppsigelser fra ansatte, som ikke vil bli erstattet, klarer de nå å legge et budsjett som ikke er så langt unna balanse. 

Når vi snakker med Kopperud er også statsbudsjettet blitt vedtatt. Der settes det av 3 milliarder kroner i frie inntekter til kommunene. Fylkeskommunenes økonomi styrkes med 1,1 milliard kroner. 

Men Kopperud har lite tro på at det vil føre til store endringer i skolen. 

– Kommune-Norge har enorme utfordringer med å oppfylle alle sine forpliktelser, så jeg tviler på at dette vil føre til en revolusjon i skolen, sier han. 

– Om jeg deler beløpet likt på antall elever i hele Norge, og ganger opp med de jeg har hos meg, så blir det en anselig sum. Men fasit blir neppe slik. 

Penga rår! 

Kopperud sier han forundres over politikernes tilnærming til situasjonen. Han bruker endringene i arbeidsmiljøloven, som gjelder fra 1. januar 2026, som eksempel. 

– Der presiseres det at de psykososiale arbeidsmiljøfaktorene skal være fullt ut forsvarlige. Ingen endring av gjeldende rett ifølge NHO, men det oppgis at lovendringen skal bidra til bedre veiledning og større bevissthet. For meg blir dette et typiske eksempel på hvordan det offentlige Norge nå velger å møte sine utfordringer. Man skriver lover og deler ut rettigheter uten å adressere de faktiske mulighetene som våre kommunale virksomheter har til å oppfylle sine forpliktelser. Det eneste som skjer da er at man bidrar til å øke det såkalte «forventningsgapet», altså avstanden fra hva vi burde få til i lys av lovverket, til hva vi faktisk får til som en konsekvens av økonomi, sier han. 

– En ting jeg har lært siden sist vi snakket sammen er at Norges lover bare gjelder så langt pengene strekker til. Det er pengesekken som styrer. Penga rår!