Alle partiene lover å satse – men kommunene kutter:
– Konsekvensen er at lærerne får mer å gjøre

– De fleste støttefunksjonene forsvinner. De ansatte som skal gjøre at lærerne kan være lærer, og ikke også må være psykolog, helsesykepleier, vaktmester og alt mulig annet. Dette fører til lavere kvalitet på undervisningen og mindre trygghet for elevene, sier Nina Adele Nielsen, leder i Utdanningsforbundet Lørenskog.

Hun sier lærernormen er det som redder større nedbemanning av lærerstillinger.

– Jeg ser med gru på at det nå er flere partier som går ut i valgkampen og sier de ønsker å kutte lærernormen.

– Lærerne får mer å gjøre

Lørenskog kommune er langt i fra alene om å kutte i skolebudsjettene. 

Utdanningsnytt har gått gjennom økonomirapportene fra kommunedirektørene i rundt halvparten av de hundre største kommunene. Mange har blodrøde tall i regnskapene og gjennomfører omfattende sparetiltak.

Noe av det som ryker mange steder er laget rundt elevene. Alt fra miljøterapeuter og sosiallærere til helsesykepleiere og PP-tjeneste.

– Vi ser at laget rundt blir mindre. Det kuttes i alt som ikke er lovpålagt, og da ryker den ekstra bemanningen som kan hjelpe lærerne litt i hverdagen. Konsekvensen er jo at lærerne får mer å gjøre, sier Vegard Mathisen-Yndestad, leder i Utdanningsforbundet i Kinn kommune.

Alle lover å styrke laget

Mens «laget rundt» ryker, er det unison enighet i valgkampen om at nettopp dette laget skal styrkes. Dagens regjerende parti, Ap, gjentar hele seks ganger i sitt partiprogram at det skal satses på «laget rundt elevene».

– Presses ned til et minimum

Ute i kriseøkonomien i Kommune-Norge er det lite som tyder på at valgløftene blir oppfylt med det første.

I Nannestad kommune forteller nestleder i Utdanningsforbundet, Dag Tønder, at stramme budsjetter spesielt går ut over antall miljøarbeidere, assistenter og andre yrkesgrupper i skolene.

– De presses ned til avtaleverkets minimum, og det går ut over alle de elevene som har behov for noe ekstra. Når støttefunksjonene blir redusert, får lærerne høyere arbeidspress. De blir i større grad stående med et enda større ansvar med mindre mulighet for avlastning og støtte.

I Kristiansand kommune har skolene fått klar beskjed om at de må overholde budsjettene og kutte kostnader.

– Vi ser blant annet at det blir færre fagarbeidere og assistenter. Lærernormen gjør posisjonen til lærerne er tryggere, og det er bra, men laget rundt elevene og lærerne blir svekket, sier Kristian Espedal Larsen, leder i Utdanningsforbundet Kristiansand.

– Ganske massive kutt

I Lørenskog styrer de mot underskudd på over 140 millioner kroner, ifølge økonomirapporten som ble behandlet i kommunestyret før sommeren.

Mot slutten av september skal kommuneadministrasjonen legge fram sine forslag overfor politikerne for neste års budsjett.

– Vi må se på alt. Nå diskuterer vi kuttforslag som vi tidligere ikke ville tenkt på en gang, sier Børge Tomter, direktør for oppvekst og utdanning i Lørenskog kommune.

Han viser blant annet til at tjenester innen forebyggende arbeid står i fare for kutt.

– Vi ser på alt av stillinger i skolene som ikke er lovpålagt gjennom lærernormen. Det ligger an til et budsjettforslag med ganske massive kutt i stillinger som skolene kanskje ser på som nødvendige for å opprettholde et godt tilbud, og da særlig til elever med særskilte behov, sier Tomter.

– I valgkampen snakker flere av politikerne varmt om hvordan de nå skal bygge ut «laget rundt elevene og lærerne», med flere yrkesgrupper inn i skolen. Hvordan ser du på muligheten for å få til det i Lørenskog?

– Vi må ta utgangspunkt i den økonomiske situasjonen vi er i, og da har vi ikke mulighet til å styrke laget rundt barna. Det er en utfordring at det fra sentralt hold gis forventninger som vi ikke klarer å følge opp. Befolkningen får et inntrykk av at her skal det satses, mens ute i kommunene må vi heller spare, sier Tomter.

Han sier de er fullstendig klar over at kuttene de må ta i det forebyggende arbeidet sannsynligvis vil føre til at de får større utfordringer og kostnader om noen år, fordi barn og unge ikke har fått den tidlige oppfølgingen de burde ha fått.

– Ikke noe av dette er kloke kutt, men jobben vår blir å finne de minst dumme stedene å kutte, sier Tomter.

Frykter lærerflukt

– Jeg kjenner ikke til noen annen politisk hverdag enn å være bekymret for økonomien i kommunen, sier Elisabeth Tanev fra Venstre.

Hun kom inn i lokalpolitikken i 2019 og leder nå oppvekstutvalget i Lørenskog.

– De siste årene har det strammet seg mer og mer til.

Hun frykter for konsekvensene av at store deler av støttefunksjonene rundt elever og lærere ryker.

– Det er kritisk, og jeg er bekymret for hvordan det påvirker tilbudet til barna. Jeg er også bekymret for at så store innsparinger fører til at lærere kommer til å slutte, sier Tanev.

Men kommunen har ikke noe valg, for det er ikke penger i kassa. Nå skal politikerne vurdere et forslag om å redusere åpningstidene på SFO og også stenge i alle ferier.

– Det eneste som er bra med det, er at da våkner foreldrene og forstår hvor ille det står til med økonomien i kommunen. Vi trenger at folk engasjerer seg i dette, sier Tanev.

Hun mener det viktigste er at det er nok ansatte i SFO og barnehager til å gi et godt tilbud til barna.

– Dersom reduserte åpningstider må til for å sikre det, så er det greit. Hadde vi hatt penger til å øke bemanningen, ville det selvsagt vært bedre, men vi har ikke den muligheten. Da får vi heller utvide åpningstidene igjen dersom kommunen får bedre råd, sier Tanev.

Hun peker på at det økonomiske uføret også delvis er selvforskyldt, blant annet gjennom høyt låneopptak i kommunen.

– Samtidig mener jeg vi trenger mer øremerkede midler fra staten. Når regjeringen innfører gratis SFO og billigere barnehage, fører det til økt deltakelse, og da må kommunen betale for mer bemanning. Det trenger vi hjelp til fra staten, sier Tanev.

Flere unge og flere eldre

Oppvekstsjef Børge Tomter forteller at i motsetning til mange andre kommuner som sliter økonomisk, er Lørenskog en kommune hvor befolkningen vokser i begge ender.

– Vi har stor vekst i den eldre befolkningen, men vi har også stor vekst i den yngre befolkningen. Så vi har ikke mulighet til å vri mer av pengebruken fra de unge til de eldre.

Han sier de isteden har måttet investere mye i å bygge og utbedre barnehager og skoler. Kommunen har derfor høye lån, og de siste årene har rentene gått kraftig opp.

– Det er mye av bakgrunnen for at Lørenskog nå står i en vanskelig økonomisk situasjon, sier Tomter.

I mange kommuner rapporteres det om et stadig økende antall elever i barnehager og skoler som har behov for ekstra oppfølging og tilrettelegging. Antall vedtak om individuelt tilrettelagt opplæring er også stigende mange steder.

– Også i Lørenskog ser vi stadig flere barn som har behov for særskilt oppfølging og ekstra ressurser rundt seg. I møter med nabokommunene, melder de om akkurat det samme, sier Tomter.

Det er noe som påvirker budsjettene, ettersom det krever ekstra ressurser.

– Det bidrar til at vi kommer i en budsjettmessig skvis hele tiden, sier Tomter.

Bibliotekarene ryker

Tidligere hadde kommunen et eget Læringsmiljøsenter som bidro i oppfølgingen av elever med særskilte behov. I fjor ble det avviklet for å spare penger, og oppfølgingen ble lagt til den enkelte skole gjennom å overføre ressurser fra senteret ut til skolene. Kommunen har også kuttet ut alternative opplæringsarenaer som «Inn på tunet». Flere årsverk ved skolebibliotekene er kuttet, og det er knapt bibliotekarer igjen.

– Nå er det opp til skolene selv å holde bibliotekene åpne med de ansatte de har, sier Tomter.

Han roser lederne og de ansatte ute i skolene og barnehagene for å gjøre en fantastisk jobb med de budsjettene de har.

– De gjør alt de kan for å få dette til å bære. Vi ser også at kommunen fortsatt har gode resultater på hvordan skolene bidrar til læring hos elevene. Det er en imponerende jobb de ansatte gjør. Dessverre går vi et nytt år i møte, hvor vi må gjøre den jobben enda vanskeligere for dem gjennom stramme budsjetter, sier Tomter.